Forskjell mellom versjoner av «Smedbrua, Norges eldste steinhvelvbru»

Fra mn.geo.hydro
Hopp til: navigasjon, søk
(Rettet navn og tilpasset ny utgave av norgeskart.no)
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
 
[[Category:Hydrologiske_attraksjoner]]
 
[[Category:Hydrologiske_attraksjoner]]
[http://www.norgeskart.no/dynamisk.html#11/193571/6626734/+embedMaskLayer/+pekere/+embed.box/m/192269.9765625/6628183.8359375/Kongens%20dam Kart:]
+
[http://www.norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=12&lat=6627667.36&lon=201678.56&type=1&marker_lat=6627751.983843168&marker_lon=202188.95321185098 Kart:]
[[File:Smedbrua.jpg|400px|thumb|right|Smedbrua, Fiskumelv.. Foto: Lars Evan Petterson]]
+
[[File:Smedbrua.jpg|400px|thumb|right|Smedbrua, Fiskumelv.. Foto: Lars-Evan Petterson]]
 
Der veier møter vassdrag måtte man bygge bruer. De tidligste bruene ble trolig bygget i tre. Etter hvert kom stein i bruk som byggemateriale; først som steinhellebruer, en enkel konstruksjon der steinhellen ble lagt fra den ene bekkekanten til den andre. For å oppnå lengre spennvidde enn et par meter og bedre bæreevne lærte man seg å bygge steinhvelvbruer. Dette er vakre og tålige konstruksjoner som vi kan finne mange av over hele landet. Noen ganger kanskje vi passerer over en gammel steinhvelvbru uten å være klar over det. I Oslo finner vi f.eks Kalbakkbrua der den gamle Trondheimsveien, nåværende Kalbakkveien, passerer Alna. Sør i Oslo går fortsatt trafikken over Ljanselva på Ljabru, som var en steinhvelvbru på den gamle Fredrikshaldske kongeveien, nå Ljabruveien. En mer moderne steinhvelvbru er Ankerbrua over Akerselva i Oslo sentrum. Bruen kalles også Eventyrbrua pga. statuene på bruen.
 
Der veier møter vassdrag måtte man bygge bruer. De tidligste bruene ble trolig bygget i tre. Etter hvert kom stein i bruk som byggemateriale; først som steinhellebruer, en enkel konstruksjon der steinhellen ble lagt fra den ene bekkekanten til den andre. For å oppnå lengre spennvidde enn et par meter og bedre bæreevne lærte man seg å bygge steinhvelvbruer. Dette er vakre og tålige konstruksjoner som vi kan finne mange av over hele landet. Noen ganger kanskje vi passerer over en gammel steinhvelvbru uten å være klar over det. I Oslo finner vi f.eks Kalbakkbrua der den gamle Trondheimsveien, nåværende Kalbakkveien, passerer Alna. Sør i Oslo går fortsatt trafikken over Ljanselva på Ljabru, som var en steinhvelvbru på den gamle Fredrikshaldske kongeveien, nå Ljabruveien. En mer moderne steinhvelvbru er Ankerbrua over Akerselva i Oslo sentrum. Bruen kalles også Eventyrbrua pga. statuene på bruen.
 +
 
Norges eldste steinhvelvbru regnes Smedbrua å være. Den ligger på den gamle kongeveien mellom Drammen og Kongsberg, også kalt Sølvveien. Veien, som har veinummer 72, kalles nå Gamleveien eller Gamle Kongsbergvei.  Fire-fem kilometer øst for Kongsberg passerer veien over øvre del av Fiskumelva på Smedbrua, som har et spenn på 8,3 meter. Bruen ble bygget eller omfattende reparert i 1767 av arbeidere fra Kongsberg Sølvverk.
 
Norges eldste steinhvelvbru regnes Smedbrua å være. Den ligger på den gamle kongeveien mellom Drammen og Kongsberg, også kalt Sølvveien. Veien, som har veinummer 72, kalles nå Gamleveien eller Gamle Kongsbergvei.  Fire-fem kilometer øst for Kongsberg passerer veien over øvre del av Fiskumelva på Smedbrua, som har et spenn på 8,3 meter. Bruen ble bygget eller omfattende reparert i 1767 av arbeidere fra Kongsberg Sølvverk.
 
Om brutyper og brubygging kan man lese i Svein Magne Olsens bok Bruer – en kulturskatt, utgitt av Rogaland forlag i 2004.
 
Om brutyper og brubygging kan man lese i Svein Magne Olsens bok Bruer – en kulturskatt, utgitt av Rogaland forlag i 2004.
  
[https://wiki.uio.no/mn/geo/hydro/index.php/Lars-Evan_Petterson ''Lars-Evan Petterson'']
+
''[[Lars-Evan Pettersson]]''

Nåværende revisjon fra 5. nov. 2017 kl. 01:16

Kart:

Smedbrua, Fiskumelv.. Foto: Lars-Evan Petterson

Der veier møter vassdrag måtte man bygge bruer. De tidligste bruene ble trolig bygget i tre. Etter hvert kom stein i bruk som byggemateriale; først som steinhellebruer, en enkel konstruksjon der steinhellen ble lagt fra den ene bekkekanten til den andre. For å oppnå lengre spennvidde enn et par meter og bedre bæreevne lærte man seg å bygge steinhvelvbruer. Dette er vakre og tålige konstruksjoner som vi kan finne mange av over hele landet. Noen ganger kanskje vi passerer over en gammel steinhvelvbru uten å være klar over det. I Oslo finner vi f.eks Kalbakkbrua der den gamle Trondheimsveien, nåværende Kalbakkveien, passerer Alna. Sør i Oslo går fortsatt trafikken over Ljanselva på Ljabru, som var en steinhvelvbru på den gamle Fredrikshaldske kongeveien, nå Ljabruveien. En mer moderne steinhvelvbru er Ankerbrua over Akerselva i Oslo sentrum. Bruen kalles også Eventyrbrua pga. statuene på bruen.

Norges eldste steinhvelvbru regnes Smedbrua å være. Den ligger på den gamle kongeveien mellom Drammen og Kongsberg, også kalt Sølvveien. Veien, som har veinummer 72, kalles nå Gamleveien eller Gamle Kongsbergvei. Fire-fem kilometer øst for Kongsberg passerer veien over øvre del av Fiskumelva på Smedbrua, som har et spenn på 8,3 meter. Bruen ble bygget eller omfattende reparert i 1767 av arbeidere fra Kongsberg Sølvverk. Om brutyper og brubygging kan man lese i Svein Magne Olsens bok Bruer – en kulturskatt, utgitt av Rogaland forlag i 2004.

Lars-Evan Pettersson