Smedbrua, Norges eldste steinhvelvbru

Fra mn.geo.hydro
Revisjon per 19. okt. 2016 kl. 19:37 av Nilsroar@uio.no (diskusjon | bidrag) (Ny side: Der veier møter vassdrag måtte man bygge bruer. De tidligste bruene ble trolig bygget i tre. Etter hvert kom stein i bruk som byggemateriale; først som steinhellebruer, en enkel kons...)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Der veier møter vassdrag måtte man bygge bruer. De tidligste bruene ble trolig bygget i tre. Etter hvert kom stein i bruk som byggemateriale; først som steinhellebruer, en enkel konstruksjon der steinhellen ble lagt fra den ene bekkekanten til den andre. For å oppnå lengre spennvidde enn et par meter og bedre bæreevne lærte man seg å bygge steinhvelvbruer. Dette er vakre og tålige konstruksjoner som vi kan finne mange av over hele landet. Noen ganger kanskje vi passerer over en gammel steinhvelvbru uten å være klar over det. I Oslo finner vi f.eks Kalbakkbrua der den gamle Trondheimsveien, nåværende Kalbakkveien, passerer Alna. Sør i Oslo går fortsatt trafikken over Ljanselva på Ljabru, som var en steinhvelvbru på den gamle Fredrikshaldske kongeveien, nå Ljabruveien. En mer moderne steinhvelvbru er Ankerbrua over Akerselva i Oslo sentrum. Bruen kalles også Eventyrbrua pga. statuene på bruen. Norges eldste steinhvelvbru regnes Smedbrua å være. Den ligger på den gamle kongeveien mellom Drammen og Kongsberg, også kalt Sølvveien. Veien, som har veinummer 72, kalles nå Gamleveien eller Gamle Kongsbergvei. Fire-fem kilometer øst for Kongsberg passerer veien over øvre del av Fiskumelva på Smedbrua, som har et spenn på 8,3 meter. Bruen ble bygget eller omfattende reparert i 1767 av arbeidere fra Kongsberg Sølvverk. Om brutyper og brubygging kan man lese i Svein Magne Olsens bok Bruer – en kulturskatt, utgitt av Rogaland forlag i 2004.