Sootkanalen
Kart: Sootkanalen (Ø 324274, N 6643494, UTM33) ble anlagt i 1840-årene og var Norges første kanal. Navnet kommer fra Engebret Soot, som ledet anleggsarbeidet. Han var fløtningsinspektør i Haldenvassdraget og kanalen kom til for å frakte tømmer fra skogene i Mangenvassdraget, som drenerer til Vänern i Sverige, over til Haldenvassdraget. Tømret skulle løftes fra innsjøen Skjervangen i Mangenvassdraget opp til vannskillet ved Tvillingtjenn, og fløtes videre ned til innsjøen Setten i Haldenvassdraget.
I en vik i søndre del av innsjøen Skjervangen, 176 moh., i Mangenvassdraget begynner Sootkanalen. Det var 10 sluser på strekningen opp til Steintjenn, 189 moh. Deretter var det ytterligere 6 sluser opp til Mortsjølungen, 201 moh. Over den nesten to kilometer lange Mortsjølungen måtte tømret trekkes i lenser. I vestenden av sjøen begynte Grasmobanen. Dette var en hestedrevet jernbane som transporterte tømret opp til Tvillingtjenn, 239 moh. Da var man over i Haldenvassdraget og tømret kunne fløtes på tradisjonell måte via Gulltjenn, 234 moh., og vannrenner langs Hvervselva ned til Setten, 167 moh. Tvillingtjenn var opprinnelig en del av Mangenvassdraget. Utløpet lå ved Grasmo og bekken gikk til Kroksjølungen som har avløp til Mortsjølungen. Når Tvillingtjenn ble oppdemmet ved anlegget av Sootkanalen ble Tvillingtjenns nedbørfelt på 4 km2 permanent overført til Haldenvassdraget.
Slusesystemet var i drift fra 1849 til 1932. Rester etter de fleste slusene kan ennå sees, liksom rester etter vannrennen langs riksveien ned til Setten.
