Forskjell mellom versjoner av «Diamanter»

Fra mn/kjemi/kjemiportal
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 13: Linje 13:
 
== Forekomst  ==
 
== Forekomst  ==
  
[[Image:Diamant-i-kimberlitt.jpg|right|300px]]  
+
[[Image:Diamant-i-kimberlitt.jpg|right|200px]]  
  
 
Diamant kan dannes stabilt bare under store trykk, vel 4 GPa (120 km dyp) og ca. 1000 °C, mens grafitt derimot er en lavtrykksversjonen av karbon. Diamanter dannes normalt på minimum 150–200 km dyp i jordens mantelbergarter som peridotitt eller eklogitt. De bringes til jordoverflaten gjennom CO<sub>2</sub> rike vulkanske eksplosjonsrør av kimberlitt eller lamproitt.  
 
Diamant kan dannes stabilt bare under store trykk, vel 4 GPa (120 km dyp) og ca. 1000 °C, mens grafitt derimot er en lavtrykksversjonen av karbon. Diamanter dannes normalt på minimum 150–200 km dyp i jordens mantelbergarter som peridotitt eller eklogitt. De bringes til jordoverflaten gjennom CO<sub>2</sub> rike vulkanske eksplosjonsrør av kimberlitt eller lamproitt.  
  
Størsteparten av diamantproduksjonen stammet tidligere fra sekundære avsettninger som elvesand og -grus eller gamle strandavsetninger, hvor de harde, uløselige og relativt tunge mineralet kan bli konsentrert.  
+
Størsteparten av diamantproduksjonen stammet tidligere fra sekundære avsettninger som elvesand og -grus eller gamle strandavsetninger, hvor de harde, uløselige og relativt tunge mineralet kan bli konsentrert.
  
 
== Diamanter i Norge  ==
 
== Diamanter i Norge  ==

Revisjonen fra 15. des. 2009 kl. 10:32

Av Rune Selbekk, Naturhistorisk Museum, UiO

Diamanter-illustrasjon.jpg
Det er ikke få jenter som drømmer om å få en stor diamantring av sin kjære, og det er vel heller ikke mange rappere som takker nei til ett diamantsmykke med stor bling-bling faktor.

Det er noe med uttrykket; ”En uslepen diamant” Utrykket henspeiler på noe som ikke har oppnådd sitt fulle potensial. Men; uslepne diamanter er vanligvis ikke det som er mest i øynefallende. Det er først når diamanten er slipt at den høye glansen og lysrefleksjonen kommer frem og en får vist dens fulle potensial.

Noen fakta

Diamant, som er det hardeste naturlig forekommende stoff, utvinnes i de sørlige deler av Afrika, Canada, Russland, Brasil og Australia. De 4 C’ene på engelsk - Carat, Colour, Clarity og Cut som på norsk betyr karat, farge, renhet og sliping, er de viktigste faktorene som bestemmer kvalitet og pris på en diamant. Desto bedre diamanten er innen disse 4 kategoriene, jo mer verdifull vil diamanten være. De fleste diamanter som brukes i smykkeindustrien har en varm hvit farge med nyanser av gult, brunt eller grønt. Det finnes også diamanter i fargene blå, rød, rosa, grønt, brunt og ymse gråaktige farger. Klare fargerike diamanter regnes som ”fancy” og kan være svært verdifulle. Diamanter varierer også fra helt klar til ugjennomsiktig, og det er de helt klare som er foretrukket.

Den største diamant noensinne, Cullinan, ble funnet i Sør-Afrika i 1905 og var på hele 3.106 karat (1 karat = 0,2 g). Diamanten var sannsynligvis mye større i utgangspunktet. Diamanten var relativt rundet når den ble funnet, men hadde en stor klar spalteflate som indikerer at det er slått av en større bit. Kan Cullinan diamanten ha vært på over 4000 karat? Den ble spaltet i over 100 edelsteiner, hvorav ni inngår i de britiske kronjuvelene.

Forekomst

Diamant-i-kimberlitt.jpg

Diamant kan dannes stabilt bare under store trykk, vel 4 GPa (120 km dyp) og ca. 1000 °C, mens grafitt derimot er en lavtrykksversjonen av karbon. Diamanter dannes normalt på minimum 150–200 km dyp i jordens mantelbergarter som peridotitt eller eklogitt. De bringes til jordoverflaten gjennom CO2 rike vulkanske eksplosjonsrør av kimberlitt eller lamproitt.

Størsteparten av diamantproduksjonen stammet tidligere fra sekundære avsettninger som elvesand og -grus eller gamle strandavsetninger, hvor de harde, uløselige og relativt tunge mineralet kan bli konsentrert.

Diamanter i Norge

Opptil 2,7 mm store diamanter er funnet i elvegrus ved Pasvikelva. Diamanter opp til 1 µm er funnet i Gardnos-meteorittkrateret i Ål, Hallingdal, sammen med grafitt. Diamantene er dannet i forbindelse med meteorittnedslaget, og en antar at konsentrasjonen av diamanter er mindre en 0,19 ppm i breksjen. Mikrodiamanter er funnet i høygradsmeatmorf granat-kyanitt-flogopitt-gneiser ved Bardane, Fjørtoft, Møre og Romsdal.


Ved å presse grafitt sammen under høyt trykk (6 GPa) og temperatur (1500 oC) er det mulig å framstille diamantpulver industrielt. Denne formen for diamant har kommersiell betydning i samband med framstilling av industrielt utstyr for saging, sliping og boring.

Saging og sliping av stein er også mye basert på diamanter. Båndsager og sagblad inneholder eller blir innsatt med diamanter for å kunne kutte eller polere steiner eller metaller

I kjelleren på Naturhistorisk museum er det nå installert ett høytrykks laboratorium, hvor vi kan simulere trykk tilsvarende 100 km nede i jordskorpen (3,5 GPa) og temperaturer opptil 2000 oC. Det har faktisk blitt laget mikrodiamanter på den ene høytrykks pressen.

Det meste av diamanter som blir funnet i verden er kanskje menns beste venn og ikke kvinners. 80 til 90 % av de diamantene som blir funnet i verden går ikke til smykkeproduksjon, men til industrien i form av verktøy og slipemiddel. Diamanter blir også brukt til borrekroner og kjernebor som i Nordsjøen, Hva hadde vel hobbyrommet vært uten diamantverktøy?

Når vi kommer til stykket, etter min mening, så er diamant egentlig bare ett kjedelig, hardt mineral bestående av karbon med tetteste kulepakkning. Kona er ikke helt enig i dette…