Forskjell mellom versjoner av «Kjærlighet er kjemi»

Fra mn/kjemi/kjemiportal
Hopp til: navigasjon, søk
 
(12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 33: Linje 33:
 
== Hva er en behagelig duft?  ==
 
== Hva er en behagelig duft?  ==
  
[[Image:Dopamin.jpg|left]]
+
[[Image:Dopamin.jpg|left]] Nå kan det være på sin plass å spørre hva som menes med en ”behagelig” duft. Svaret er at det vi i vår bevissthet registrerer som ”følelser” skyldes aktivitet i forskjellige deler av hjernen, og PET-skanning viser hvilke deler av hjernen som er aktive når vi registrerer behag. Disse delene kalles ofte for hjernens ''”belønningssentra”'' der aktiviteten styres av nevrotransmitteren ''dopamin''. Frigjøring av dopamin i disse sentra fører til en god følelse og motiverer for handling som vil forsterke denne følelsen. ''Noradrenalin (Norepinefrin) ''er også involvert, og siden denne forbindelsen også forsterker hjerteaktiviteten blir vi ofte forledet til å tro at følelsene sitter i hjertet.<br>  
Nå kan det være på sin plass å spørre hva som menes med en ”behagelig” duft. Svaret er at det vi i vår bevissthet registrerer som ”følelser” skyldes aktivitet i forskjellige deler av hjernen, og PET-skanning viser hvilke deler av hjernen som er aktive når vi registrerer behag. Disse delene kalles ofte for hjernens ''”belønningssentra”'' der aktiviteten styres av nevrotransmitteren ''dopamin''. Frigjøring av dopamin i disse sentra fører til en god følelse og motiverer for handling som vil forsterke denne følelsen. ''Noradrenalin (Norepinefrin) ''er også involvert, og siden denne forbindelsen også forsterker hjerteaktiviteten blir vi ofte forledet til å tro at følelsene sitter i hjertet.<br>  
 
  
 
== Gledeskjemikalium  ==
 
== Gledeskjemikalium  ==
Linje 44: Linje 43:
 
[[Image:Serotonin.jpg|left]]<br>Det finnes enda en viktig nevrotransmitter med et meget komplekst virkningsområde som omfatter både søvn, apetitt og mange sider av vårt følelsesliv (aggresjon, humør, seksualitet), nemlig ''serotonin'' (5-hydroksytryptamin, 5-HT) Lavt serotoninnivå er sterkt knyttet til depressive tilstander og manglende motivasjon, men også til abnormal mangel på impulskontroll.(aggresjon). Det finnes mer enn 14 varianter av reseptorer for serotonin og forbindelsen synes å kunne ha en viss dirigerende effekt på andre transmittere. Hos aper er nivået av serotonin bestemmende for deres status i flokken. Det samme mener man finnes hos mennesker. Det interessante er at ikke bare blir dopaminstyrte sentre overaktive under en forelskelse, men aktiviteten i serotoninstyrte nervebaner synes også å øke, og dermed ligner tilstanden på det som kalles ”obsessiv-compulsiv disorder” (OCD)<ref>Psychol. Med. 1999, May 29(3): 741-5</ref> , en tilstand der fornuften ikke bestemmer handlingene. <br>  
 
[[Image:Serotonin.jpg|left]]<br>Det finnes enda en viktig nevrotransmitter med et meget komplekst virkningsområde som omfatter både søvn, apetitt og mange sider av vårt følelsesliv (aggresjon, humør, seksualitet), nemlig ''serotonin'' (5-hydroksytryptamin, 5-HT) Lavt serotoninnivå er sterkt knyttet til depressive tilstander og manglende motivasjon, men også til abnormal mangel på impulskontroll.(aggresjon). Det finnes mer enn 14 varianter av reseptorer for serotonin og forbindelsen synes å kunne ha en viss dirigerende effekt på andre transmittere. Hos aper er nivået av serotonin bestemmende for deres status i flokken. Det samme mener man finnes hos mennesker. Det interessante er at ikke bare blir dopaminstyrte sentre overaktive under en forelskelse, men aktiviteten i serotoninstyrte nervebaner synes også å øke, og dermed ligner tilstanden på det som kalles ”obsessiv-compulsiv disorder” (OCD)<ref>Psychol. Med. 1999, May 29(3): 741-5</ref> , en tilstand der fornuften ikke bestemmer handlingene. <br>  
  
Visse typer av reseptorer for serotonin, (5HT(A1) og 5HT(2A) ), er involvert i virkningen av et relativt nytt preparat, ''flilbanserin'', som ble utviklet for behandling av depresjon, men som viste seg, over tid, å gi kvinner tilbake tapt sexlyst. Virkningsmekanismen er kompleks.
+
Visse typer av reseptorer for serotonin, (5HT(A1) og 5HT(2A) ), er involvert i virkningen av et relativt nytt preparat, ''flilbanserin'', som ble utviklet for behandling av depresjon, men som viste seg, over tid, å gi kvinner tilbake tapt sexlyst. Virkningsmekanismen er kompleks.  
  
 
== Hva er kjærlighet?  ==
 
== Hva er kjærlighet?  ==
Linje 52: Linje 51:
 
== Hva vet præriemusa om kjærlighet og kjemi?<br>  ==
 
== Hva vet præriemusa om kjærlighet og kjemi?<br>  ==
  
[[Image:Microtus-rotter.jpg|left]]Her kan vi kanskje få et hint fra studiet av en liten ørkenmus (Prærie Vol: ''Microtus ochrogaster)'' som lever i et monogamt parforhold. Dette er egentlig en sjelden foreteelse i dyreverdenen siden bare ca 5% av alle pattedyr er monogame<ref>New Sci. 29 April 2006</ref>. Det bemerkelsesverdige er at en nær slektning av denne musen; fjellmusen ''Microtus montanus'', på ingen måte er monogam, og forskjellen mellom de to artene synes å være at hos ''Ochrogaster ''frigjøres to hormoner under den første parringen: ''oxytocin ''og ''vasopressin''. Dersom frigjøringen av disse hormonene blokkeres er dyret ikke lenger monogamt! <br>Enda mer bemerkelsesverdig er det at om en hann av denne arten møter en hunn og får tilført oxytosin uten å få sex, blir han likevel knyttet til denne spesielle hunnen i et livslangt monogamt forhold. Nå kunne en tro at dersom man ga den promiskuøse arten (''montanus'') tilskudd av oxytocin og vasopressin så ville den bli monogam, men nei.<br>
+
[[Image:Microtus-rotter.jpg|left]]Her kan vi kanskje få et hint fra studiet av en liten ørkenmus (Prærie Vol: ''Microtus ochrogaster)'' som lever i et monogamt parforhold. Dette er egentlig en sjelden foreteelse i dyreverdenen siden bare ca 5% av alle pattedyr er monogame<ref>New Sci. 29 April 2006</ref>. Det bemerkelsesverdige er at en nær slektning av denne musen; fjellmusen ''Microtus montanus'', på ingen måte er monogam, og forskjellen mellom de to artene synes å være at hos ''Ochrogaster ''frigjøres to hormoner under den første parringen: ''oksytocin ''og ''vasopressin''. Dersom frigjøringen av disse hormonene blokkeres er dyret ikke lenger monogamt! <br>Enda mer bemerkelsesverdig er det at om en hann av denne arten møter en hunn og får tilført oksytosin uten å få sex, blir han likevel knyttet til denne spesielle hunnen i et livslangt monogamt forhold. Nå kunne en tro at dersom man ga den promiskuøse arten (''montanus'') tilskudd av oksytocin og vasopressin så ville den bli monogam, men nei.<br>  
  
 
== Mottagelighet<br>  ==
 
== Mottagelighet<br>  ==
  
Forklaringen ligger i at mens ''ochrogaster ''har et mottager apparat (resptorer) for disse hormonene i områder av hjernen som er knyttet til det dopaminerge belønningssenter, så har ikke ''montanus ''det, og har derfor ikke samme reaksjon på oxytocin. Forholdet synes å være at oxytocinet gir en forsterket aktivitet i dopaminerge sentere og at utløsningen av dette hormonet også knyttes til egenskaper hos partneren (kjemisk kommunikasjon&nbsp;?) slik at det dannes et bånd mellom de to individene.<br>Naturligvis er det genene som bestemmer hva slags reseptorer som finnes og hvor de havner i organisnmen. Mens ochrogaster har reseptorer for hormonene i dopaminstyrte deler av hjernen, har montanus ikke det og får ikke den forsterkede respons sammen med en spesiell partner. Om man derimot introduserer hele det aktuelle genkomplekset fra ''ochrogaster ''til ''montanus'', ja da blir også den monogam! Imidlertid er det også slik at denne monogamien som oxytocinet tilsynelatende introduserer, ikke er absolutt. Den er mer av sosial karakter slik at et par kan holde sammen inntil døden, men kan likevel ha sidesprang<ref>Zoogær May/June 2004</ref>. Det ser ut til at alle dyr (mennesker inkludert) som er mer eller mindre monogame, har mange oxytocinreseptorer i denne spesielle delen av hjernen''(nucleus accumbens)'', og som derfor blir aktivisert til å frigi dopamin når oxytocin er tilstede. ''Det vesentlige er altså at på denne måten blir den gode følelsen (dopamin) knyttes til bestemt(e) gjenkjennbar(e) partner(e) (oxytocin)''  
+
Forklaringen ligger i at mens ''ochrogaster ''har et mottager apparat (resptorer) for disse hormonene i områder av hjernen som er knyttet til det dopaminerge belønningssenter, så har ikke ''montanus ''det, og har derfor ikke samme reaksjon på oksytocin. Forholdet synes å være at oksytocinet gir en forsterket aktivitet i dopaminerge sentere og at utløsningen av dette hormonet også knyttes til egenskaper hos partneren (kjemisk kommunikasjon&nbsp;?) slik at det dannes et bånd mellom de to individene.<br>Naturligvis er det genene som bestemmer hva slags reseptorer som finnes og hvor de havner i organisnmen. Mens ochrogaster har reseptorer for hormonene i dopaminstyrte deler av hjernen, har montanus ikke det og får ikke den forsterkede respons sammen med en spesiell partner. Om man derimot introduserer hele det aktuelle genkomplekset fra ''ochrogaster ''til ''montanus'', ja da blir også den monogam! Imidlertid er det også slik at denne monogamien som oksytocinet tilsynelatende introduserer, ikke er absolutt. Den er mer av sosial karakter slik at et par kan holde sammen inntil døden, men kan likevel ha sidesprang<ref>Zoogær May/June 2004</ref>. Det ser ut til at alle dyr (mennesker inkludert) som er mer eller mindre monogame, har mange oksytocinreseptorer i denne spesielle delen av hjernen''(nucleus accumbens)'', og som derfor blir aktivisert til å frigi dopamin når oksytocin er tilstede. ''Det vesentlige er altså at på denne måten blir den gode følelsen (dopamin) knyttes til bestemt(e) gjenkjennbar(e) partner(e) (oksytocin)''  
  
 
== Kjærlighetshormonet  ==
 
== Kjærlighetshormonet  ==
  
{{Chembox
+
[[Image:Oxytocin.jpg|left]]<br> '''Oksytocin''' er et oligopeptid som kan opptre både som et hormon og som en neurotransmitter med aktivitet analogt med enkephalin og lignende siden det har reseptorer både i CNS og i en rekke organer. Forbindelsen syntetiseres i hypotalamus og noen andre vev som ovarier og testikler, og består av ni aminosyrer (cys-tyr-isoleu-glut-asp-cys-pro-leu-gly) der det er en S-S bro mellom de to systeinene. Forbindelsen er konstitusjonsmessig nokså lik ''vasopressin ''som har byttet ut to aminosyrer: (cys.tyr-phe-glut-asp-cys-pro-arg-gly), men den geometriske strukturen er likevel forskjellig nok til at vasopressin og oksytocin kan diskrimineres av de respektive reseptorer.<br>Vasopressin hemmer urinproduksjonen, men er også involvert i følelsesmessige aktiviteter som aggressivitet og revirbeskyttelse.<br>Forskjellen i reaksjon på de to hormonene ligger i hvor reseptorene er plassert. De to molekylene har sannsynligvis et felles evolusjonistisk utspring, men millioner av år har ført til en viss forskjell. (Forbindelsene ble syntetisert av Vincent du Vigneaud i 1953 og dette fikk han Nobel prisen for i 1955. Syntetisk oksytocin går under navnet pitocin).  
| ImageFile =
 
| ImageSize =
 
| IUPACName = 1-[19-amino-7-(2-amino-2-oxo-ethyl)-10-(3-amino-3-oxo-propyl)-13-benzyl-16-[(3-hydroxyphenyl)methyl]-6,9,12,15,18-pentaoxo-1,2-dithia-5,8,11,14,17-pentazacycloicosane-4-carbonyl]-N-[1-[(2-amino-2-oxo-ethyl)carbamoyl]-4-guanidino-butyl]pyrrolidine-2-carboxamide
 
| OtherNames =
 
| Section1 = {{Chembox Identifiers
 
|  CASNo =
 
|  PubChem = 5315173
 
|  ChemSpiderID = 4474564
 
|  SMILES = O=C(N)CNC(=O)C(NC(=O)C4N(C(=O)C1NC(=O)C(NC(=O)C(NC(=O)C(NC(=O)C(NC(=O)C(N)CSSC1)Cc2cccc(O)c2)Cc3ccccc3)CCC(=O)N)CC(=O)N)CCC4)CCC/N=C(\N)N
 
|  InChI = InChI=1S/C46H65N15O12S2/c47-27-22-74-75-23-33(45(73)61-16-6-12-34(61)44(72)56-28(11-5-15-53-46(51)52)39(67)54-21-37(50)65)60-43(71)32(20-36(49)64)59-40(68)29(13-14-35(48)63)55-41(69)30(18-24-7-2-1-3-8-24)58-42(70)31(57-38(27)66)19-25-9-4-10-26(62)17-25/h1-4,7-10,17,27-34,62H,5-6,11-16,18-23,47H2,(H2,48,63)(H2,49,64)(H2,50,65)(H,54,67)(H,55,69)(H,56,72)(H,57,66)(H,58,70)(H,59,68)(H,60,71)(H4,51,52,53)
 
  }}
 
| Section2 = {{Chembox Properties
 
|  Formula = C46H65N15O12S2
 
|  MolarMass = 1084.23
 
|  Appearance =
 
|  Density =
 
|  MeltingPt =
 
|  BoilingPt =
 
|  Solubility =
 
  }}
 
| Section3 = {{Chembox Hazards
 
|  MainHazards =
 
|  FlashPt =
 
|  Autoignition =
 
  }}
 
}}
 
  
<br>
+
[[Image:Vasopressin.jpg|left]]<br>Nå kan det være store individuelle forskjeller i når, og i hvilken grad oksytocin utløses, og dette kan som nevnt ha med kjemisk kommunikasjon å gjøre, men dessuten også være avhengig av tidligere sosiale/partnerskaps erfaringer. <br>Oksytocinnivået når et høydepunkt under orgasme hos både menn og kvinner. Etter sex vil hjernen normalt produsere oksytocin som vil gi en varm følelse for partneren og skape bånd til denne. Halveringstiden av oxitocin i blodet er ca 3 min<br>Hos kvinner økes nivået av østerogen sent under svangerskapet og dette stimulerer syntese av oksytocin reseptorer som bl.a. havner i glatt muskulatur i uterus og i melkekjertlene. Under fødselen frigjøres oksytocin som vil stimulere disse organene og gjøre fødselen og ammingen lettere ( pitocin gis ofte for å fremskynde en fødsel) Dessuten skjerpes luktesansen(!) slik at duften fra barnet (eller kjæresten) knyttes til velværet og styrker dermed sosiale binding <ref>New Sci. 29 April 2006</ref>. Oxitocin styrker på denne måten ”morsrollen”, og det er vist at dersom rottemødre behandles med hemmere for oxitocin, så negligeres avkommet. Det samme skjer hos sau dersom oxitocinreseptorene blokkeres. Motsatt kan en sau som tilføres oxitocin vise morsfølelse overfor fremmede lam. Av slike grunner kalles oxitocin ofte for ”morshormonet”, og det er vist klar sammenheng mellom nivået av oksytocin under svangerskapet og den senere binding mellom mor og barn<ref>ScienceDaily 16 okt. 2007</ref>. Tilnavnet ''”kjærlighetshomonet”'' er kanskje like godt siden oksytocin har et høyt nivå hos mennesker som hevder at de er forelsket. Evnen til å stimulere produksjon av oxitocin ''hos hverandre'' i et fellesskap kan være en forutsetning for at forholdet forblir varig.<br>  
 
 
<br> '''Oxytocin''' er et oligopeptid som kan opptre både som et hormon og som en neurotransmitter med aktivitet analogt med enkephalin og lignende siden det har reseptorer både i CNS og i en rekke organer. Forbindelsen syntetiseres i hypotalamus og noen andre vev som ovarier og testikler, og består av ni aminosyrer (cys-tyr-isoleu-glut-asp-cys-pro-leu-gly) der det er en S-S bro mellom de to systeinene.(se fig. 5 der S er gulfarget). Forbindelsen er konstitusjonsmessig nokså lik ''vasopressin ''som har byttet ut to aminosyrer: (cys.tyr-phe-glut-asp-cys-pro-arg-gly), men den geometriske strukturen er likevel forskjellig nok til at vasopressin og oxytocin kan diskrimineres av de respektive reseptorer.<br>Vasopressin hemmer urinproduksjonen, men er også involvert i følelsesmessige aktiviteter som aggressivitet og revirbeskyttelse.<br>Forskjellen i reaksjon på de to hormonene ligger i hvor reseptorene er plassert. De to molekylene har sannsynligvis et felles evolusjonistisk utspring, men millioner av år har ført til en viss forskjell. (Forbindelsene ble syntetisert av Vincent du Vigneaud i 1953 og dette fikk han Nobel prisen for i 1955. Syntetisk oxytocin går under navnet pitocin). <br>Nå kan det være store individuelle forskjeller i når, og i hvilken grad oxytocin utløses, og dette kan som nevnt ha med kjemisk kommunikasjon å gjøre, men dessuten også være avhengig av tidligere sosiale/partnerskaps erfaringer. <br>Oxytocinnivået når et høydepunkt under orgasme hos både menn og kvinner. Etter sex vil hjernen normalt produsere oxytocin som vil gi en varm følelse for partneren og skape bånd til denne. Halveringstiden av oxitocin i blodet er ca 3 min<br>Hos kvinner økes nivået av østerogen sent under svangerskapet og dette stimulerer syntese av oxytocin reseptorer som bl.a. havner i glatt muskulatur i uterus og i melkekjertlene. Under fødselen frigjøres oxytocin som vil stimulere disse organene og gjøre fødselen og ammingen lettere ( pitocin gis ofte for å fremskynde en fødsel) Dessuten skjerpes luktesansen(!) slik at duften fra barnet (eller kjæresten) knyttes til velværet og styrker dermed sosiale binding <ref>New Sci. 29 April 2006</ref>. Oxitocin styrker på denne måten ”morsrollen”, og det er vist at dersom rottemødre behandles med hemmere for oxitocin, så negligeres avkommet. Det samme skjer hos sau dersom oxitocinreseptorene blokkeres. Motsatt kan en sau som tilføres oxitocin vise morsfølelse overfor fremmede lam. Av slike grunner kalles oxitocin ofte for ”morshormonet”, og det er vist klar sammenheng mellom nivået av oxytocin under svangerskapet og den senere binding mellom mor og barn<ref>ScienceDaily 16 okt. 2007</ref>. Tilnavnet ''”kjærlighetshomonet”'' er kanskje like godt siden oxytocin har et høyt nivå hos mennesker som hevder at de er forelsket. Evnen til å stimulere produksjon av oxitocin ''hos hverandre'' i et fellesskap kan være en forutsetning for at forholdet forblir varig.<br>
 
  
 
== Dårlig oppførsel skyldes dårlig kjemi?<br>  ==
 
== Dårlig oppførsel skyldes dårlig kjemi?<br>  ==
  
Berøring er viktig for de fleste av oss. Spebarn som ikke får noen form for berøring vil mistrives og kan faktisk dø. Eldre avkom som får lite omsorg og berøring kan bli aggressive og antisosiale som voksne, mens eldre mennesker som ikke opplever berøring blir oftere demente og dør tidligere. Mangel på berøring og utelukkelse fra oppriktig kjærlighet kan føre til tilbaketrekning, depresjon og mentale sykdommer<ref>Economist, 12 Feb.2004</ref>.<br>Det faktum at oxitocin også kan utløses ved berøring mellom individer viser at betydningen av dette hormonet ikke bare angår det isolerte parforhold, eller forholdet mellom foreldre og barn, men at det også har stor betydning for evnen til å danne sosiale bånd og skape tillit. Det finnes god støtte for at både oxytocin og vasopressin spiller en rolle for kompleks sosial oppførsel<ref>Adv.Exp.Med. Biol. 1998; 449, 215-24</ref>. <br>Kyss er en spesiell form for berøring som kan føre til utløsing av oxitocin, og en god klem som varer i mer enn ti sekunder gir ikke bare økt produksjon av oxytocin, men også lavere nivå av stresshormonet kortisol<ref>”Ikke Stikka”  Torsdag 2 mars 2006</ref>. Siden oxytocin synes å dempe frykt og bekymring ved å dempe aktivitet i det senteret i hjernen (''amygdala'') der signaler for fare, sosial frykt og mistro dannes, vil sosiale bånd lettere knyttes. Eksempelvis blir menn mer impulsive og får dårligere dømmekraft etter å ha sett på bilder av vakre kvinner<ref>George Fieldman, Chiltems Univ. Co</ref>, hvilket er barnelærdom i reklameverdenen<ref>Nature 1 June 2005</ref>. Det er ikke tilfeldig at det sitter vakre kvinner på panseret til dyre biler på salgsmesser (så lenge det er flest menn som kjøper biler). Men det er mer. Det er ikke bare tiltro til andre som styrkes av oxytocin, men at det også gjeller sjenerøsitet, er vist ved eksperimenter der en gruppe ble tilført oxytocin og en annen gruppe fikk plasebo. Gruppene fikk en pengesum som de ble bedt om å dele med en fremmed. Det viste seg at gruppen som hadde fått oxytocin gav 80&nbsp;% mer enn gruppen som hadde fått plasebo<ref>ScienceDaily Nov. 8. 2007</ref>. <br>  
+
Berøring er viktig for de fleste av oss. Spebarn som ikke får noen form for berøring vil mistrives og kan faktisk dø. Eldre avkom som får lite omsorg og berøring kan bli aggressive og antisosiale som voksne, mens eldre mennesker som ikke opplever berøring blir oftere demente og dør tidligere. Mangel på berøring og utelukkelse fra oppriktig kjærlighet kan føre til tilbaketrekning, depresjon og mentale sykdommer<ref>Economist, 12 Feb.2004</ref>.<br>Det faktum at oxitocin også kan utløses ved berøring mellom individer viser at betydningen av dette hormonet ikke bare angår det isolerte parforhold, eller forholdet mellom foreldre og barn, men at det også har stor betydning for evnen til å danne sosiale bånd og skape tillit. Det finnes god støtte for at både oksytocin og vasopressin spiller en rolle for kompleks sosial oppførsel<ref>Adv.Exp.Med. Biol. 1998; 449, 215-24</ref>. <br>Kyss er en spesiell form for berøring som kan føre til utløsing av oxitocin, og en god klem som varer i mer enn ti sekunder gir ikke bare økt produksjon av oksytocin, men også lavere nivå av stresshormonet kortisol<ref>”Ikke Stikka”  Torsdag 2 mars 2006</ref>. Siden oksytocin synes å dempe frykt og bekymring ved å dempe aktivitet i det senteret i hjernen (''amygdala'') der signaler for fare, sosial frykt og mistro dannes, vil sosiale bånd lettere knyttes. Eksempelvis blir menn mer impulsive og får dårligere dømmekraft etter å ha sett på bilder av vakre kvinner<ref>George Fieldman, Chiltems Univ. Co</ref>, hvilket er barnelærdom i reklameverdenen<ref>Nature 1 June 2005</ref>. Det er ikke tilfeldig at det sitter vakre kvinner på panseret til dyre biler på salgsmesser (så lenge det er flest menn som kjøper biler). Men det er mer. Det er ikke bare tiltro til andre som styrkes av oksytocin, men at det også gjeller sjenerøsitet, er vist ved eksperimenter der en gruppe ble tilført oksytocin og en annen gruppe fikk plasebo. Gruppene fikk en pengesum som de ble bedt om å dele med en fremmed. Det viste seg at gruppen som hadde fått oksytocin gav 80&nbsp;% mer enn gruppen som hadde fått plasebo<ref>ScienceDaily Nov. 8. 2007</ref>. <br>  
  
 
== <br>Har vi nå forklart kjærlighetens kjemi&nbsp;? <br>  ==
 
== <br>Har vi nå forklart kjærlighetens kjemi&nbsp;? <br>  ==
Linje 106: Linje 77:
 
== <br><br>Referanser<br>  ==
 
== <br><br>Referanser<br>  ==
  
<br><br><references /><br>
+
<br><br><references /><br>  
 +
 
 +
[[Category:Kjærlighet]][[Category:Oksytocin]][[Category:Duft]]

Nåværende revisjon fra 13. nov. 2009 kl. 14:24

(Sex er fysikk)

av Arvid Mostad, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

Opprinnelig en artikkel skrevet for tidskriftet KJEMI.

Bearbeidet for web av John Vedde.

Erotisk stimulans

Vi kjemikere pleier å terge vår venner fysikerne med at sex er fysikk, men kjærlighet er kjemi.

Kjærlighet-er-kjemi-fig-1.jpg

Nå ja, det er jo en del spennende kjemi knyttet til sex’en også da. For menn i alle fall. En erotisk stimulans, for eksempel ved hjelp av synet, kan føre til aktivisering av bestemte sentere i hjernen som igjen vil sende et signal til ”svamplegemet” i penis ved aktivering av neurotransmitteren acetylcholin. Her frigjøres enzymet nitrogenoksidsyntase som går løs på aminosyren arginin slik at nitrogenoksid (NO) frigjøres. Dette nitrogenoksidet vil så aktivisere et nytt enzym; guanylatcyclase, som vil fører til dannelsen av syklisk guanosinmonofosfat (cGMP). Denne forbindelsen åpner kanaler i muskelseller i blodårene i penis, slik at kalsiumioner strømmer ut av sellen og gjør den avslappet. Dermed øker blodstrømmen inn i penis og ereksjonen er et faktum.

Men, hvor lenge var Adam i paradis ?

Nå trer nemlig enzymet phosphodiesterase-5 (PDE5) i sving og fjerner cGMP slik at blodårene igjen trekker seg sammen og ereksjonen opphører.
Dersom rushet i produksjonen av NO og cGMP er stort nok, vil det naturligvis ta litt tid før phosphodiesterase-5 får overtaket, men ved økende alder dannes det mindre NO og cGMP. Da blir phosphodiesterase effekten større og ereksjonen mindre og mer kortvarig. Her er det Viagra (sildenafil citrat) kommer inn i bildet. Denne forbindelsen virker ved å blokkere phosphodiesterase slik at cGMP beholdes lenger i høyere konsentrasjon. Dermed vedlikeholdes blodstrømmen til penis og også ereksjonen. Det finnes flere typer av phosphodiesterase, men den som finnes i penis blokkeres spesifikt av viagra slik at andre deler av organismen ikke berøres i særlig grad. Bieffekter som hodepine og svimmelhet kan likevel oppstå og er en følge av utvidede blodårer. Såkalt ”blåsyn” er et resultat av at cellene i retina som gir fargesyn (tappene) kan påvirkes av viagra. Man jakter derfor på nye inhibitorer for enzymet fosfodiesterase-5, og et produkt er Cialis (tadalafil) som kan vedlikeholde en ereksjon i opp til 24 timer[1] . (Viagra: 3-4 timer)

Afrodisika - kjemisk kommunikasjon

Uten å se på detaljene i mekanismen, har vi her brukt synet som eksempel på hvordan sexlysten kan vekkes. Andre sanser kan virke tilsvarende, og troen på at det også finnes forbindelser (afrodisika) som kan vekke det seksuelle instinkt er gammel og fortsatt levende. Med god fortjeneste bringes det på markedet en salig blanding av ekstrakter fra både plante- og dyreliv[2], selv om den ønskede virkning av disse beror mer på troen enn på kjemien. Likevel har senere tids forskning ved en tilfeldighet avdekket en forbindelse som åpenbart vekker sexlysten hos kvinner. (se nedenfor)
Nå har det lenge vært kjent at insektenes sexliv styres av forbindelser som kalles feromoner. Men andre dyrearter går heller ikke fri for dette. Eksempelvis er det vist at pattedyr har noe i nesen som kalles det vomeronasale organ (VNO), som er spesielt innstilt på å reagere på stoffer som utsondres av andre artsfrender. Signalene fra dette organet oppfattes ikke i hjernen som lukt, men innvirker direkte på kjemien i sentralnervesystemet (CNS) og derigjennom på sexlivet. Hvorvidt dette organet er aktivt hos mennesker er diskutert, men fenomener som at kvinner som bor tett sammen ofte får synkron menstruasjonen, også om de lever fysisk avskilt, men puster i samme luft[3] , er vanskelig å forklare uten gjennom en form for kjemisk kommunikasjon[4] . Også vi avgir duftstoffer fra såkalte apocrine kjertler, og disse kan påvirke kjemien i vårt CNS og, for eksempel, vekke erotiske følelser. Her finnes det en rekke anekdoter som den om Napoleon der han sendte beskjed til sin Josephine:”Jeg kommer til Paris i morgen kveld. Ikke vask deg !” [5]

Lukt først og ta pillen etterpå.

I dag kan en for så vidt, langt på vei, direkte vise effekten av slike forbindelser ved hjelp av en metode som kalles PET (Positron Emmisjons Tomografi). Denne metoden fremkaller bilder av de deler av hjernen som aktiviseres under forskjellige forhold.

Androstadienone.png

For eksempel kan en skanning av hjernen hos kvinner vise at bestemte områder reagerer spesielt på stoffet androsta-4,16-diene-3-one,( se figur til venstre) som er en fremtredende forbindelse i menns svette fra armhulene, i huden og i sed. Det viser seg også at denne aktiviteten kan variere fra individ til individ. I en test der en rekke kvinner luktet på forskjellige menns svette T-skjorter, fant en at noen av disse ble vurdert til å lukte mer behagelig enn andre[6]. En nærmere undersøkelse viste så at den enkelte kvinne foretrakk duften fra en person som hadde det som kalles et ”major histocompatibility complex” (MHC) som var litt forskjellig fra hennes eget. MHC er et sett av ca 140 gener som spiller en viktig rolle for immunsystemet, men som også gir seg tilkjenne gjennom personlig duft[7]. Det virker altså som om vi kan ”lukte” oss frem til en partner som vil gi et mulig avkom et mer variert immunsystem[8]. Det overraskende var at kvinner som gikk på P-pillen reagerte motsatt![9] [10], dvs. at de foretrakk duften fra en med et MHC som var mest likt sitt eget. Dette viser ikke bare at kjemien i CNS er særdeles følsom, men også at man bør lukte først og ta pillen etterpå.

Hva er en behagelig duft?

Dopamin.jpg
Nå kan det være på sin plass å spørre hva som menes med en ”behagelig” duft. Svaret er at det vi i vår bevissthet registrerer som ”følelser” skyldes aktivitet i forskjellige deler av hjernen, og PET-skanning viser hvilke deler av hjernen som er aktive når vi registrerer behag. Disse delene kalles ofte for hjernens ”belønningssentra” der aktiviteten styres av nevrotransmitteren dopamin. Frigjøring av dopamin i disse sentra fører til en god følelse og motiverer for handling som vil forsterke denne følelsen. Noradrenalin (Norepinefrin) er også involvert, og siden denne forbindelsen også forsterker hjerteaktiviteten blir vi ofte forledet til å tro at følelsene sitter i hjertet.

Gledeskjemikalium

Noradrenalin.jpg
Dopamin har lenge vært betraktet som hjernens ”gledeskjemikalium” som styrer signaler som belønner vitale handlinger som spising, søvn, sex, etc[11]. Også bruk av stoffer som nikotin, kokain, heroin, alkohol, ja til og med sjokolade, kan stimulere dopaminerge systemer. Det er med andre ord en viss likhet mellom forelskede personer og stoffmisbrukere i og med at symptomer som avhengighet, abstinens og tilbakefall er typiske for begge[12]. På samme måte som dyr best dresseres ved å belønnes med godbiter når det gjør noe riktig, styres våre handlinger av i hvilken grad de til syvende og sist fører til utslipp av dopamin i hjernens belønningssenter. (nucleus accumbens).

Et forelsket menneske som ser på et bilde av kjæresten viser straks aktivitet og økt dopamin nivå i dette området av hjernen[13].
Forsøk viser at et vakkert ansikt lett setter i gang aktivitet i disse områdene, og større aktivitet jo penere (mer symmetrisk) ansiktet er[14]. Ja til og med hos sau er det påvist økning i nivået av dopamin og noradrenalin når de i parringstiden får se bilde av saubukker (!) [15].

Serotonin.jpg

Det finnes enda en viktig nevrotransmitter med et meget komplekst virkningsområde som omfatter både søvn, apetitt og mange sider av vårt følelsesliv (aggresjon, humør, seksualitet), nemlig serotonin (5-hydroksytryptamin, 5-HT) Lavt serotoninnivå er sterkt knyttet til depressive tilstander og manglende motivasjon, men også til abnormal mangel på impulskontroll.(aggresjon). Det finnes mer enn 14 varianter av reseptorer for serotonin og forbindelsen synes å kunne ha en viss dirigerende effekt på andre transmittere. Hos aper er nivået av serotonin bestemmende for deres status i flokken. Det samme mener man finnes hos mennesker. Det interessante er at ikke bare blir dopaminstyrte sentre overaktive under en forelskelse, men aktiviteten i serotoninstyrte nervebaner synes også å øke, og dermed ligner tilstanden på det som kalles ”obsessiv-compulsiv disorder” (OCD)[16] , en tilstand der fornuften ikke bestemmer handlingene.

Visse typer av reseptorer for serotonin, (5HT(A1) og 5HT(2A) ), er involvert i virkningen av et relativt nytt preparat, flilbanserin, som ble utviklet for behandling av depresjon, men som viste seg, over tid, å gi kvinner tilbake tapt sexlyst. Virkningsmekanismen er kompleks.

Hva er kjærlighet?

Mens sex er et relativt enkelt begrep, er ”kjærlighet” noe langt mer uklart og komplisert. Ikke minst fordi det åpenbart kan skilles mellom ”romantisk kjærlighet” (erotisk tiltrekning mot en bestemt person), ”foreldre-barn kjærlighet”, ”sosial tilknytting” (vennskap) og kanskje også ”religiøs henførelse”. Romantisk kjærlighet og kjærligheten til avkom, er muligens den sterkeste psykiske drivkraften i verden, sterkere enn sult. Avvisning i kjærlighet er også en av de mest smertefulle opplevelser man kan få. De samme følelser er i sving når et avkom forlates av moren. Romantisk kjærlighet spiller en signifikant rolle for både mental og fysisk helse selv[17] om den ofte betegnes som en galskap.
Begrepet kjærlighet er gjennom tidene forsøkt beskrevet av alle kunstarter, spesielt i litteratur, poesi og visekunst. Spørsmålet er om kjemien har noe å legge til og det faktum at dette begrepet har så mange fellestrekk i alle kulturer og i dyreriket for øvrig [18] tyder på at det har den.

Hva vet præriemusa om kjærlighet og kjemi?

Microtus-rotter.jpg
Her kan vi kanskje få et hint fra studiet av en liten ørkenmus (Prærie Vol: Microtus ochrogaster) som lever i et monogamt parforhold. Dette er egentlig en sjelden foreteelse i dyreverdenen siden bare ca 5% av alle pattedyr er monogame[19]. Det bemerkelsesverdige er at en nær slektning av denne musen; fjellmusen Microtus montanus, på ingen måte er monogam, og forskjellen mellom de to artene synes å være at hos Ochrogaster frigjøres to hormoner under den første parringen: oksytocin og vasopressin. Dersom frigjøringen av disse hormonene blokkeres er dyret ikke lenger monogamt!
Enda mer bemerkelsesverdig er det at om en hann av denne arten møter en hunn og får tilført oksytosin uten å få sex, blir han likevel knyttet til denne spesielle hunnen i et livslangt monogamt forhold. Nå kunne en tro at dersom man ga den promiskuøse arten (montanus) tilskudd av oksytocin og vasopressin så ville den bli monogam, men nei.

Mottagelighet

Forklaringen ligger i at mens ochrogaster har et mottager apparat (resptorer) for disse hormonene i områder av hjernen som er knyttet til det dopaminerge belønningssenter, så har ikke montanus det, og har derfor ikke samme reaksjon på oksytocin. Forholdet synes å være at oksytocinet gir en forsterket aktivitet i dopaminerge sentere og at utløsningen av dette hormonet også knyttes til egenskaper hos partneren (kjemisk kommunikasjon ?) slik at det dannes et bånd mellom de to individene.
Naturligvis er det genene som bestemmer hva slags reseptorer som finnes og hvor de havner i organisnmen. Mens ochrogaster har reseptorer for hormonene i dopaminstyrte deler av hjernen, har montanus ikke det og får ikke den forsterkede respons sammen med en spesiell partner. Om man derimot introduserer hele det aktuelle genkomplekset fra ochrogaster til montanus, ja da blir også den monogam! Imidlertid er det også slik at denne monogamien som oksytocinet tilsynelatende introduserer, ikke er absolutt. Den er mer av sosial karakter slik at et par kan holde sammen inntil døden, men kan likevel ha sidesprang[20]. Det ser ut til at alle dyr (mennesker inkludert) som er mer eller mindre monogame, har mange oksytocinreseptorer i denne spesielle delen av hjernen(nucleus accumbens), og som derfor blir aktivisert til å frigi dopamin når oksytocin er tilstede. Det vesentlige er altså at på denne måten blir den gode følelsen (dopamin) knyttes til bestemt(e) gjenkjennbar(e) partner(e) (oksytocin)

Kjærlighetshormonet

Oxytocin.jpg

Oksytocin er et oligopeptid som kan opptre både som et hormon og som en neurotransmitter med aktivitet analogt med enkephalin og lignende siden det har reseptorer både i CNS og i en rekke organer. Forbindelsen syntetiseres i hypotalamus og noen andre vev som ovarier og testikler, og består av ni aminosyrer (cys-tyr-isoleu-glut-asp-cys-pro-leu-gly) der det er en S-S bro mellom de to systeinene. Forbindelsen er konstitusjonsmessig nokså lik vasopressin som har byttet ut to aminosyrer: (cys.tyr-phe-glut-asp-cys-pro-arg-gly), men den geometriske strukturen er likevel forskjellig nok til at vasopressin og oksytocin kan diskrimineres av de respektive reseptorer.
Vasopressin hemmer urinproduksjonen, men er også involvert i følelsesmessige aktiviteter som aggressivitet og revirbeskyttelse.
Forskjellen i reaksjon på de to hormonene ligger i hvor reseptorene er plassert. De to molekylene har sannsynligvis et felles evolusjonistisk utspring, men millioner av år har ført til en viss forskjell. (Forbindelsene ble syntetisert av Vincent du Vigneaud i 1953 og dette fikk han Nobel prisen for i 1955. Syntetisk oksytocin går under navnet pitocin).
Vasopressin.jpg

Nå kan det være store individuelle forskjeller i når, og i hvilken grad oksytocin utløses, og dette kan som nevnt ha med kjemisk kommunikasjon å gjøre, men dessuten også være avhengig av tidligere sosiale/partnerskaps erfaringer.
Oksytocinnivået når et høydepunkt under orgasme hos både menn og kvinner. Etter sex vil hjernen normalt produsere oksytocin som vil gi en varm følelse for partneren og skape bånd til denne. Halveringstiden av oxitocin i blodet er ca 3 min
Hos kvinner økes nivået av østerogen sent under svangerskapet og dette stimulerer syntese av oksytocin reseptorer som bl.a. havner i glatt muskulatur i uterus og i melkekjertlene. Under fødselen frigjøres oksytocin som vil stimulere disse organene og gjøre fødselen og ammingen lettere ( pitocin gis ofte for å fremskynde en fødsel) Dessuten skjerpes luktesansen(!) slik at duften fra barnet (eller kjæresten) knyttes til velværet og styrker dermed sosiale binding [21]. Oxitocin styrker på denne måten ”morsrollen”, og det er vist at dersom rottemødre behandles med hemmere for oxitocin, så negligeres avkommet. Det samme skjer hos sau dersom oxitocinreseptorene blokkeres. Motsatt kan en sau som tilføres oxitocin vise morsfølelse overfor fremmede lam. Av slike grunner kalles oxitocin ofte for ”morshormonet”, og det er vist klar sammenheng mellom nivået av oksytocin under svangerskapet og den senere binding mellom mor og barn[22]. Tilnavnet ”kjærlighetshomonet” er kanskje like godt siden oksytocin har et høyt nivå hos mennesker som hevder at de er forelsket. Evnen til å stimulere produksjon av oxitocin hos hverandre i et fellesskap kan være en forutsetning for at forholdet forblir varig.

Dårlig oppførsel skyldes dårlig kjemi?

Berøring er viktig for de fleste av oss. Spebarn som ikke får noen form for berøring vil mistrives og kan faktisk dø. Eldre avkom som får lite omsorg og berøring kan bli aggressive og antisosiale som voksne, mens eldre mennesker som ikke opplever berøring blir oftere demente og dør tidligere. Mangel på berøring og utelukkelse fra oppriktig kjærlighet kan føre til tilbaketrekning, depresjon og mentale sykdommer[23].
Det faktum at oxitocin også kan utløses ved berøring mellom individer viser at betydningen av dette hormonet ikke bare angår det isolerte parforhold, eller forholdet mellom foreldre og barn, men at det også har stor betydning for evnen til å danne sosiale bånd og skape tillit. Det finnes god støtte for at både oksytocin og vasopressin spiller en rolle for kompleks sosial oppførsel[24].
Kyss er en spesiell form for berøring som kan føre til utløsing av oxitocin, og en god klem som varer i mer enn ti sekunder gir ikke bare økt produksjon av oksytocin, men også lavere nivå av stresshormonet kortisol[25]. Siden oksytocin synes å dempe frykt og bekymring ved å dempe aktivitet i det senteret i hjernen (amygdala) der signaler for fare, sosial frykt og mistro dannes, vil sosiale bånd lettere knyttes. Eksempelvis blir menn mer impulsive og får dårligere dømmekraft etter å ha sett på bilder av vakre kvinner[26], hvilket er barnelærdom i reklameverdenen[27]. Det er ikke tilfeldig at det sitter vakre kvinner på panseret til dyre biler på salgsmesser (så lenge det er flest menn som kjøper biler). Men det er mer. Det er ikke bare tiltro til andre som styrkes av oksytocin, men at det også gjeller sjenerøsitet, er vist ved eksperimenter der en gruppe ble tilført oksytocin og en annen gruppe fikk plasebo. Gruppene fikk en pengesum som de ble bedt om å dele med en fremmed. Det viste seg at gruppen som hadde fått oksytocin gav 80 % mer enn gruppen som hadde fått plasebo[28].


Har vi nå forklart kjærlighetens kjemi ?

Neppe noen vil vel mene det. Selv om mange sider av den ”romantiske” kjærligheten kan belyses, mangler det fortsatt mekanismer som skiller mellom andre typer av kjærlighet og erotikk.

Likevel er det kanskje til syvende og sist slik som antydet på figuren her.

Love-hides.jpg



Referanser



  1. BioMedLet. 14.03.2003. http://news.bml.com/magazine/
  2. J.Chem.Ed. 1980,57(5),s. 341
  3. H.F. Anatomy of love s. 43
  4. Education in Chem. Mai 2003 s. 64
  5. H.F. Anatomy of love s.41
  6. Proc.Biol.Sci. 260 (1995) 245-249
  7. NewSci, Jan 27, 2001.
  8. New. Sci. Desember 2000, 32
  9. Horm.Behav. 47(4) 384 – 8. Apr. 2005.
  10. New.Sci. 24.Aug. 2002
  11. NewSci. 23 Nov. 2002
  12. New Sci. 23 nov. 2003
  13. HF. Anatomy of love. s.69
  14. HF. Anatomy of love s.105
  15. Fabre-Nys et al 1997 (s. 48)
  16. Psychol. Med. 1999, May 29(3): 741-5
  17. Psyconeuroendocrinology 1998. Nov. 23(8) 819-35
  18. Anatomy of love. Helen Fisher. 1994. ISBN:0-449-90897-6
  19. New Sci. 29 April 2006
  20. Zoogær May/June 2004
  21. New Sci. 29 April 2006
  22. ScienceDaily 16 okt. 2007
  23. Economist, 12 Feb.2004
  24. Adv.Exp.Med. Biol. 1998; 449, 215-24
  25. ”Ikke Stikka” Torsdag 2 mars 2006
  26. George Fieldman, Chiltems Univ. Co
  27. Nature 1 June 2005
  28. ScienceDaily Nov. 8. 2007