https://wiki.uio.no/mn/kjemi/kjemiportal/index.php?title=R%C3%B8ykvarsler&feed=atom&action=historyRøykvarsler - Revisjonshistorikk2024-03-29T11:53:46ZRevisjonshistorikk for denne sidenMediaWiki 1.27.4https://wiki.uio.no/mn/kjemi/kjemiportal/index.php?title=R%C3%B8ykvarsler&diff=424&oldid=prevJohnv@uio.no på 23. nov. 2009 kl. 14:182009-11-23T14:18:33Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 23. nov. 2009 kl. 14:18</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l39" >Linje 39:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 39:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><br><br>  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><br><br>  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Category:Røykvarsler]][[Category:<del class="diffchange diffchange-inline">Hvordan ting virker</del>]]</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Category:Røykvarsler]][[Category:<ins class="diffchange diffchange-inline">Hvordan_ting_virker]][[Category:Americium</ins>]]</div></td></tr>
</table>Johnv@uio.nohttps://wiki.uio.no/mn/kjemi/kjemiportal/index.php?title=R%C3%B8ykvarsler&diff=423&oldid=prevJohnv@uio.no på 23. nov. 2009 kl. 14:172009-11-23T14:17:55Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 23. nov. 2009 kl. 14:17</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l37" >Linje 37:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 37:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Les mer om [http://www.kjemi.uio.no/periodesystemet/vis.php?e=Am americium i periodesystemet.no].  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Les mer om [http://www.kjemi.uio.no/periodesystemet/vis.php?e=Am americium i periodesystemet.no].  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><br><br></div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><br><br>  </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">[[Category:Røykvarsler]][[Category:Hvordan ting virker]]</ins></div></td></tr>
</table>Johnv@uio.nohttps://wiki.uio.no/mn/kjemi/kjemiportal/index.php?title=R%C3%B8ykvarsler&diff=422&oldid=prevJohnv@uio.no på 23. nov. 2009 kl. 14:162009-11-23T14:16:54Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 23. nov. 2009 kl. 14:16</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1" >Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">av Svein&nbsp;Stølen, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. [http://www.kjemi.uio.no/forskning/fum/sveinst/ [Hjemmeside]]<br> </ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Test røykvarsleren!  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Test røykvarsleren!  ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Desember er årets mest brannfarlige måned, og mellom jul og nyttår er det tre ganger flere branner enn i en gjennomsnittlig uke ellers i året. Kanskje skyldes dette at vi tar frem gammel julepynt som burde vært kastet, at skjøteledninger overbelastes eller at stearinlys med brannfarlig pynt antennes. Så tenk deg om før adventpyntingen tar helt av. Husk at det er viktig å ha slukkemidler i orden og for hånd dersom et branntilløp skulle oppstå! Men mer enn noe annet: Husk å teste røykvarslerne og bytte batteri. Røykvarsleren er det viktigste tiltaket for redde liv og for å redde verdier dersom uhellet skulle være ute.</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Desember er årets mest brannfarlige måned, og mellom jul og nyttår er det tre ganger flere branner enn i en gjennomsnittlig uke ellers i året. Kanskje skyldes dette at vi tar frem gammel julepynt som burde vært kastet, at skjøteledninger overbelastes eller at stearinlys med brannfarlig pynt antennes. Så tenk deg om før adventpyntingen tar helt av. Husk at det er viktig å ha slukkemidler i orden og for hånd dersom et branntilløp skulle oppstå! Men mer enn noe annet: Husk å teste røykvarslerne og bytte batteri. Røykvarsleren er det viktigste tiltaket for redde liv og for å redde verdier dersom uhellet skulle være ute.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== To hovedtyper  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== To hovedtyper  ==</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9" >Linje 9:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Image:Roykvarsler-hus.jpg]]  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Image:Roykvarsler-hus.jpg]]  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Figur 1&nbsp;: Skisse av røykvarsler-hus''</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Figur 1&nbsp;: Skisse av røykvarsler-hus''  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Optisk type for ulmebrann  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Optisk type for ulmebrann  ==</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l17" >Linje 17:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 19:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Image:Optisk-roykvarsler-prisnsipp.jpg|590px]]  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Image:Optisk-roykvarsler-prisnsipp.jpg|590px]]  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Figur 2:&nbsp;Prinsippskisse optisk røykvarsler''</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Figur 2:&nbsp;Prinsippskisse optisk røykvarsler''  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ionisk type for flammevarsling  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ionisk type for flammevarsling  ==</div></td></tr>
</table>Johnv@uio.nohttps://wiki.uio.no/mn/kjemi/kjemiportal/index.php?title=R%C3%B8ykvarsler&diff=420&oldid=prevJohnv@uio.no på 23. nov. 2009 kl. 13:122009-11-23T13:12:45Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 23. nov. 2009 kl. 13:12</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l27" >Linje 27:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 27:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Image:Ionisk-roykvarsler.jpg|600px]]  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Image:Ionisk-roykvarsler.jpg|600px]]  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Figur 3: Prinsippskisse ionisk røykvarsler''</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Figur 3: Prinsippskisse ionisk røykvarsler<ins class="diffchange diffchange-inline">. (klikk på figur for å forstørre)</ins>''  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selv om americium finnes i mange hjem er mengden så liten at det ikke er farlig. Et gram av stoffet rekker til 6000 røykvarslere. Dessuten; selv om alfa-partiklene har meget høy fart har de liten rekkevidde og de kommer dermed ikke gjennom veggen på røykvarsleren. Selv i luft vil alfapartikler kun nå noen få cm fordi de stadig kolliderer med oksygen og nitrogen-molekyler. Til slutt dannes ufarlig heliumgass. Likevel skal brukte røykvarslere behandles som spesialavfall, siden mange røykvarslere til sammen inneholder nok americium til å være farlig.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selv om americium finnes i mange hjem er mengden så liten at det ikke er farlig. Et gram av stoffet rekker til 6000 røykvarslere. Dessuten; selv om alfa-partiklene har meget høy fart har de liten rekkevidde og de kommer dermed ikke gjennom veggen på røykvarsleren. Selv i luft vil alfapartikler kun nå noen få cm fordi de stadig kolliderer med oksygen og nitrogen-molekyler. Til slutt dannes ufarlig heliumgass. Likevel skal brukte røykvarslere behandles som spesialavfall, siden mange røykvarslere til sammen inneholder nok americium til å være farlig.  </div></td></tr>
</table>Johnv@uio.nohttps://wiki.uio.no/mn/kjemi/kjemiportal/index.php?title=R%C3%B8ykvarsler&diff=419&oldid=prevJohnv@uio.no på 23. nov. 2009 kl. 13:122009-11-23T13:12:09Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 23. nov. 2009 kl. 13:12</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l23" >Linje 23:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 23:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hvordan virker så flammevarslerne? Viste du at disse røykvarslerne er basert på radioaktivitet? Uran er det tyngste grunnstoffet vi nå finner naturlig på jorda. Tyngre grunnstoffer eksisterte tidligere under dannelsen av vår planet, men siden disse tyngste grunnstoffene er radioaktive er de ikke lenger å finne på jorda - de har gått i stykker, de har desintegrert, og blitt til lettere og mer stabile grunnstoff. For å få tilgang til grunnstoff tyngre enn uran må vi derfor lage disse kunstig. Et av de første tyngre grunnstoffene menneskene klarte å gjenskape var plutonium som ble spredd over Nagasaki i august 1945. Et annet grunnstoff som ble laget kunstig omtrent samtidig er americium. Americium er som plutonium radioaktivt, likevel finner vi americium i svært mange norske hjem hvor metallet hvert år redder mange liv. Americium er nemlig virkestoffet i en av de vanligste typene røykvarslere. Grunnstoffet er et skinnende, sølvaktig metall som er tyngre enn bly og som smelter først ved 994 grader. Metallet benyttes i røykvarslere til å ionisere molekyler i luften. De elektrisk ladede heliumkjernene som skytes ut av metallet stjeler elektroner fra oksygen (O2) eller nitrogen (N2) molekylene i luften som dermed blir positivt ladet. Disse ladede gassatomene gir opphav til en liten strøm mellom de to elektrodene som utgjør selve sensoren i røykvarsleren. Ved røykutvikling dannes det partikler som er for små til at du ser dem med det blotte øyet. Du kan få 10 000 på et knappenålshode, og vi kan faktisk lukte røyken lenge før vi ser den. Røykvarsleren hjelper oss med å påvise røyk tidlig siden røykpartiklene fanger opp en del av alfapartiklene; strømmen sensoren registrerer blir dermed mindre og alarmen går.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hvordan virker så flammevarslerne? Viste du at disse røykvarslerne er basert på radioaktivitet? Uran er det tyngste grunnstoffet vi nå finner naturlig på jorda. Tyngre grunnstoffer eksisterte tidligere under dannelsen av vår planet, men siden disse tyngste grunnstoffene er radioaktive er de ikke lenger å finne på jorda - de har gått i stykker, de har desintegrert, og blitt til lettere og mer stabile grunnstoff. For å få tilgang til grunnstoff tyngre enn uran må vi derfor lage disse kunstig. Et av de første tyngre grunnstoffene menneskene klarte å gjenskape var plutonium som ble spredd over Nagasaki i august 1945. Et annet grunnstoff som ble laget kunstig omtrent samtidig er americium. Americium er som plutonium radioaktivt, likevel finner vi americium i svært mange norske hjem hvor metallet hvert år redder mange liv. Americium er nemlig virkestoffet i en av de vanligste typene røykvarslere. Grunnstoffet er et skinnende, sølvaktig metall som er tyngre enn bly og som smelter først ved 994 grader. Metallet benyttes i røykvarslere til å ionisere molekyler i luften. De elektrisk ladede heliumkjernene som skytes ut av metallet stjeler elektroner fra oksygen (O2) eller nitrogen (N2) molekylene i luften som dermed blir positivt ladet. Disse ladede gassatomene gir opphav til en liten strøm mellom de to elektrodene som utgjør selve sensoren i røykvarsleren. Ved røykutvikling dannes det partikler som er for små til at du ser dem med det blotte øyet. Du kan få 10 000 på et knappenålshode, og vi kan faktisk lukte røyken lenge før vi ser den. Røykvarsleren hjelper oss med å påvise røyk tidlig siden røykpartiklene fanger opp en del av alfapartiklene; strømmen sensoren registrerer blir dermed mindre og alarmen går.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"><br> </ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Image:Ionisk-roykvarsler.jpg|600px]] </ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del class="diffchange diffchange-inline">[[Image</del>:<del class="diffchange diffchange-inline">Ionisk-roykvarsler.jpg|600px]] </del></div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">''Figur 3</ins>: <ins class="diffchange diffchange-inline">Prinsippskisse ionisk røykvarsler''</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selv om americium finnes i mange hjem er mengden så liten at det ikke er farlig. Et gram av stoffet rekker til 6000 røykvarslere. Dessuten; selv om alfa-partiklene har meget høy fart har de liten rekkevidde og de kommer dermed ikke gjennom veggen på røykvarsleren. Selv i luft vil alfapartikler kun nå noen få cm fordi de stadig kolliderer med oksygen og nitrogen-molekyler. Til slutt dannes ufarlig heliumgass. Likevel skal brukte røykvarslere behandles som spesialavfall, siden mange røykvarslere til sammen inneholder nok americium til å være farlig.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selv om americium finnes i mange hjem er mengden så liten at det ikke er farlig. Et gram av stoffet rekker til 6000 røykvarslere. Dessuten; selv om alfa-partiklene har meget høy fart har de liten rekkevidde og de kommer dermed ikke gjennom veggen på røykvarsleren. Selv i luft vil alfapartikler kun nå noen få cm fordi de stadig kolliderer med oksygen og nitrogen-molekyler. Til slutt dannes ufarlig heliumgass. Likevel skal brukte røykvarslere behandles som spesialavfall, siden mange røykvarslere til sammen inneholder nok americium til å være farlig.  </div></td></tr>
</table>Johnv@uio.nohttps://wiki.uio.no/mn/kjemi/kjemiportal/index.php?title=R%C3%B8ykvarsler&diff=418&oldid=prevJohnv@uio.no på 23. nov. 2009 kl. 13:102009-11-23T13:10:12Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 23. nov. 2009 kl. 13:10</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l22" >Linje 22:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 22:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hvordan virker så flammevarslerne? Viste du at disse røykvarslerne er basert på radioaktivitet? Uran er det tyngste grunnstoffet vi nå finner naturlig på jorda. Tyngre grunnstoffer eksisterte tidligere under dannelsen av vår planet, men siden disse tyngste grunnstoffene er radioaktive er de ikke lenger å finne på jorda - de har gått i stykker, de har desintegrert, og blitt til lettere og mer stabile grunnstoff. For å få tilgang til grunnstoff tyngre enn uran må vi derfor lage disse kunstig. Et av de første tyngre grunnstoffene menneskene klarte å gjenskape var plutonium som ble spredd over Nagasaki i august 1945. Et annet grunnstoff som ble laget kunstig omtrent samtidig er americium. Americium er som plutonium radioaktivt, likevel finner vi americium i svært mange norske hjem hvor metallet hvert år redder mange liv. Americium er nemlig virkestoffet i en av de vanligste typene røykvarslere. Grunnstoffet er et skinnende, sølvaktig metall som er tyngre enn bly og som smelter først ved 994 grader. Metallet benyttes i røykvarslere til å ionisere molekyler i luften. De elektrisk ladede heliumkjernene som skytes ut av metallet stjeler elektroner fra oksygen (O2) eller nitrogen (N2) molekylene i luften som dermed blir positivt ladet. Disse ladede gassatomene gir opphav til en liten strøm mellom de to elektrodene som utgjør selve sensoren i røykvarsleren. Ved røykutvikling dannes det partikler som er for små til at du ser dem med det blotte øyet. Du kan få 10 000 på et knappenålshode, og vi kan faktisk lukte røyken lenge før vi ser den. Røykvarsleren hjelper oss med å påvise røyk tidlig siden røykpartiklene fanger opp en del av alfapartiklene; strømmen sensoren registrerer blir dermed mindre og alarmen går.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hvordan virker så flammevarslerne? Viste du at disse røykvarslerne er basert på radioaktivitet? Uran er det tyngste grunnstoffet vi nå finner naturlig på jorda. Tyngre grunnstoffer eksisterte tidligere under dannelsen av vår planet, men siden disse tyngste grunnstoffene er radioaktive er de ikke lenger å finne på jorda - de har gått i stykker, de har desintegrert, og blitt til lettere og mer stabile grunnstoff. For å få tilgang til grunnstoff tyngre enn uran må vi derfor lage disse kunstig. Et av de første tyngre grunnstoffene menneskene klarte å gjenskape var plutonium som ble spredd over Nagasaki i august 1945. Et annet grunnstoff som ble laget kunstig omtrent samtidig er americium. Americium er som plutonium radioaktivt, likevel finner vi americium i svært mange norske hjem hvor metallet hvert år redder mange liv. Americium er nemlig virkestoffet i en av de vanligste typene røykvarslere. Grunnstoffet er et skinnende, sølvaktig metall som er tyngre enn bly og som smelter først ved 994 grader. Metallet benyttes i røykvarslere til å ionisere molekyler i luften. De elektrisk ladede heliumkjernene som skytes ut av metallet stjeler elektroner fra oksygen (O2) eller nitrogen (N2) molekylene i luften som dermed blir positivt ladet. Disse ladede gassatomene gir opphav til en liten strøm mellom de to elektrodene som utgjør selve sensoren i røykvarsleren. Ved røykutvikling dannes det partikler som er for små til at du ser dem med det blotte øyet. Du kan få 10 000 på et knappenålshode, og vi kan faktisk lukte røyken lenge før vi ser den. Røykvarsleren hjelper oss med å påvise røyk tidlig siden røykpartiklene fanger opp en del av alfapartiklene; strømmen sensoren registrerer blir dermed mindre og alarmen går.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Image:Ionisk-roykvarsler.jpg|600px]]</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Image:Ionisk-roykvarsler.jpg|600px]]  </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selv om americium finnes i mange hjem er mengden så liten at det ikke er farlig. Et gram av stoffet rekker til 6000 røykvarslere. Dessuten; selv om alfa-partiklene har meget høy fart har de liten rekkevidde og de kommer dermed ikke gjennom veggen på røykvarsleren. Selv i luft vil alfapartikler kun nå noen få cm fordi de stadig kolliderer med oksygen og nitrogen-molekyler. Til slutt dannes ufarlig heliumgass. Likevel skal brukte røykvarslere behandles som spesialavfall, siden mange røykvarslere til sammen inneholder nok americium til å være farlig.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selv om americium finnes i mange hjem er mengden så liten at det ikke er farlig. Et gram av stoffet rekker til 6000 røykvarslere. Dessuten; selv om alfa-partiklene har meget høy fart har de liten rekkevidde og de kommer dermed ikke gjennom veggen på røykvarsleren. Selv i luft vil alfapartikler kun nå noen få cm fordi de stadig kolliderer med oksygen og nitrogen-molekyler. Til slutt dannes ufarlig heliumgass. Likevel skal brukte røykvarslere behandles som spesialavfall, siden mange røykvarslere til sammen inneholder nok americium til å være farlig.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
</table>Johnv@uio.nohttps://wiki.uio.no/mn/kjemi/kjemiportal/index.php?title=R%C3%B8ykvarsler&diff=417&oldid=prevJohnv@uio.no på 23. nov. 2009 kl. 13:092009-11-23T13:09:50Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 23. nov. 2009 kl. 13:09</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l19" >Linje 19:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 19:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Figur 2:&nbsp;Prinsippskisse optisk røykvarsler''</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Figur 2:&nbsp;Prinsippskisse optisk røykvarsler''</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== <del class="diffchange diffchange-inline">[[Image:Ionisk-roykvarsler.jpg|600px]]</del>Ionisk type for flammevarsling  ==</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ionisk type for flammevarsling  ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hvordan virker så flammevarslerne? Viste du at disse røykvarslerne er basert på radioaktivitet? Uran er det tyngste grunnstoffet vi nå finner naturlig på jorda. Tyngre grunnstoffer eksisterte tidligere under dannelsen av vår planet, men siden disse tyngste grunnstoffene er radioaktive er de ikke lenger å finne på jorda - de har gått i stykker, de har desintegrert, og blitt til lettere og mer stabile grunnstoff. For å få tilgang til grunnstoff tyngre enn uran må vi derfor lage disse kunstig. Et av de første tyngre grunnstoffene menneskene klarte å gjenskape var plutonium som ble spredd over Nagasaki i august 1945. Et annet grunnstoff som ble laget kunstig omtrent samtidig er americium. Americium er som plutonium radioaktivt, likevel finner vi americium i svært mange norske hjem hvor metallet hvert år redder mange liv. Americium er nemlig virkestoffet i en av de vanligste typene røykvarslere. Grunnstoffet er et skinnende, sølvaktig metall som er tyngre enn bly og som smelter først ved 994 grader. Metallet benyttes i røykvarslere til å ionisere molekyler i luften. De elektrisk ladede heliumkjernene som skytes ut av metallet stjeler elektroner fra oksygen (O2) eller nitrogen (N2) molekylene i luften som dermed blir positivt ladet. Disse ladede gassatomene gir opphav til en liten strøm mellom de to elektrodene som utgjør selve sensoren i røykvarsleren. Ved røykutvikling dannes det partikler som er for små til at du ser dem med det blotte øyet. Du kan få 10 000 på et knappenålshode, og vi kan faktisk lukte røyken lenge før vi ser den. Røykvarsleren hjelper oss med å påvise røyk tidlig siden røykpartiklene fanger opp en del av alfapartiklene; strømmen sensoren registrerer blir dermed mindre og alarmen går.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hvordan virker så flammevarslerne? Viste du at disse røykvarslerne er basert på radioaktivitet? Uran er det tyngste grunnstoffet vi nå finner naturlig på jorda. Tyngre grunnstoffer eksisterte tidligere under dannelsen av vår planet, men siden disse tyngste grunnstoffene er radioaktive er de ikke lenger å finne på jorda - de har gått i stykker, de har desintegrert, og blitt til lettere og mer stabile grunnstoff. For å få tilgang til grunnstoff tyngre enn uran må vi derfor lage disse kunstig. Et av de første tyngre grunnstoffene menneskene klarte å gjenskape var plutonium som ble spredd over Nagasaki i august 1945. Et annet grunnstoff som ble laget kunstig omtrent samtidig er americium. Americium er som plutonium radioaktivt, likevel finner vi americium i svært mange norske hjem hvor metallet hvert år redder mange liv. Americium er nemlig virkestoffet i en av de vanligste typene røykvarslere. Grunnstoffet er et skinnende, sølvaktig metall som er tyngre enn bly og som smelter først ved 994 grader. Metallet benyttes i røykvarslere til å ionisere molekyler i luften. De elektrisk ladede heliumkjernene som skytes ut av metallet stjeler elektroner fra oksygen (O2) eller nitrogen (N2) molekylene i luften som dermed blir positivt ladet. Disse ladede gassatomene gir opphav til en liten strøm mellom de to elektrodene som utgjør selve sensoren i røykvarsleren. Ved røykutvikling dannes det partikler som er for små til at du ser dem med det blotte øyet. Du kan få 10 000 på et knappenålshode, og vi kan faktisk lukte røyken lenge før vi ser den. Røykvarsleren hjelper oss med å påvise røyk tidlig siden røykpartiklene fanger opp en del av alfapartiklene; strømmen sensoren registrerer blir dermed mindre og alarmen går.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins class="diffchange diffchange-inline">[[Image:Ionisk-roykvarsler.jpg|600px]]</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selv om americium finnes i mange hjem er mengden så liten at det ikke er farlig. Et gram av stoffet rekker til 6000 røykvarslere. Dessuten; selv om alfa-partiklene har meget høy fart har de liten rekkevidde og de kommer dermed ikke gjennom veggen på røykvarsleren. Selv i luft vil alfapartikler kun nå noen få cm fordi de stadig kolliderer med oksygen og nitrogen-molekyler. Til slutt dannes ufarlig heliumgass. Likevel skal brukte røykvarslere behandles som spesialavfall, siden mange røykvarslere til sammen inneholder nok americium til å være farlig.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selv om americium finnes i mange hjem er mengden så liten at det ikke er farlig. Et gram av stoffet rekker til 6000 røykvarslere. Dessuten; selv om alfa-partiklene har meget høy fart har de liten rekkevidde og de kommer dermed ikke gjennom veggen på røykvarsleren. Selv i luft vil alfapartikler kun nå noen få cm fordi de stadig kolliderer med oksygen og nitrogen-molekyler. Til slutt dannes ufarlig heliumgass. Likevel skal brukte røykvarslere behandles som spesialavfall, siden mange røykvarslere til sammen inneholder nok americium til å være farlig.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
</table>Johnv@uio.nohttps://wiki.uio.no/mn/kjemi/kjemiportal/index.php?title=R%C3%B8ykvarsler&diff=416&oldid=prevJohnv@uio.no på 23. nov. 2009 kl. 13:092009-11-23T13:09:24Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 23. nov. 2009 kl. 13:09</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l19" >Linje 19:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 19:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Figur 2:&nbsp;Prinsippskisse optisk røykvarsler''</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Figur 2:&nbsp;Prinsippskisse optisk røykvarsler''</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== [[Image:Ionisk-roykvarsler.jpg]]Ionisk type for flammevarsling  ==</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== [[Image:Ionisk-roykvarsler.jpg<ins class="diffchange diffchange-inline">|600px</ins>]]Ionisk type for flammevarsling  ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hvordan virker så flammevarslerne? Viste du at disse røykvarslerne er basert på radioaktivitet? Uran er det tyngste grunnstoffet vi nå finner naturlig på jorda. Tyngre grunnstoffer eksisterte tidligere under dannelsen av vår planet, men siden disse tyngste grunnstoffene er radioaktive er de ikke lenger å finne på jorda - de har gått i stykker, de har desintegrert, og blitt til lettere og mer stabile grunnstoff. For å få tilgang til grunnstoff tyngre enn uran må vi derfor lage disse kunstig. Et av de første tyngre grunnstoffene menneskene klarte å gjenskape var plutonium som ble spredd over Nagasaki i august 1945. Et annet grunnstoff som ble laget kunstig omtrent samtidig er americium. Americium er som plutonium radioaktivt, likevel finner vi americium i svært mange norske hjem hvor metallet hvert år redder mange liv. Americium er nemlig virkestoffet i en av de vanligste typene røykvarslere. Grunnstoffet er et skinnende, sølvaktig metall som er tyngre enn bly og som smelter først ved 994 grader. Metallet benyttes i røykvarslere til å ionisere molekyler i luften. De elektrisk ladede heliumkjernene som skytes ut av metallet stjeler elektroner fra oksygen (O2) eller nitrogen (N2) molekylene i luften som dermed blir positivt ladet. Disse ladede gassatomene gir opphav til en liten strøm mellom de to elektrodene som utgjør selve sensoren i røykvarsleren. Ved røykutvikling dannes det partikler som er for små til at du ser dem med det blotte øyet. Du kan få 10 000 på et knappenålshode, og vi kan faktisk lukte røyken lenge før vi ser den. Røykvarsleren hjelper oss med å påvise røyk tidlig siden røykpartiklene fanger opp en del av alfapartiklene; strømmen sensoren registrerer blir dermed mindre og alarmen går.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hvordan virker så flammevarslerne? Viste du at disse røykvarslerne er basert på radioaktivitet? Uran er det tyngste grunnstoffet vi nå finner naturlig på jorda. Tyngre grunnstoffer eksisterte tidligere under dannelsen av vår planet, men siden disse tyngste grunnstoffene er radioaktive er de ikke lenger å finne på jorda - de har gått i stykker, de har desintegrert, og blitt til lettere og mer stabile grunnstoff. For å få tilgang til grunnstoff tyngre enn uran må vi derfor lage disse kunstig. Et av de første tyngre grunnstoffene menneskene klarte å gjenskape var plutonium som ble spredd over Nagasaki i august 1945. Et annet grunnstoff som ble laget kunstig omtrent samtidig er americium. Americium er som plutonium radioaktivt, likevel finner vi americium i svært mange norske hjem hvor metallet hvert år redder mange liv. Americium er nemlig virkestoffet i en av de vanligste typene røykvarslere. Grunnstoffet er et skinnende, sølvaktig metall som er tyngre enn bly og som smelter først ved 994 grader. Metallet benyttes i røykvarslere til å ionisere molekyler i luften. De elektrisk ladede heliumkjernene som skytes ut av metallet stjeler elektroner fra oksygen (O2) eller nitrogen (N2) molekylene i luften som dermed blir positivt ladet. Disse ladede gassatomene gir opphav til en liten strøm mellom de to elektrodene som utgjør selve sensoren i røykvarsleren. Ved røykutvikling dannes det partikler som er for små til at du ser dem med det blotte øyet. Du kan få 10 000 på et knappenålshode, og vi kan faktisk lukte røyken lenge før vi ser den. Røykvarsleren hjelper oss med å påvise røyk tidlig siden røykpartiklene fanger opp en del av alfapartiklene; strømmen sensoren registrerer blir dermed mindre og alarmen går.  </div></td></tr>
</table>Johnv@uio.nohttps://wiki.uio.no/mn/kjemi/kjemiportal/index.php?title=R%C3%B8ykvarsler&diff=415&oldid=prevJohnv@uio.no: /* Ionisk type for flammevarsling */2009-11-23T13:09:01Z<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Ionisk type for flammevarsling</span></span></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 23. nov. 2009 kl. 13:09</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l19" >Linje 19:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 19:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Figur 2:&nbsp;Prinsippskisse optisk røykvarsler''</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Figur 2:&nbsp;Prinsippskisse optisk røykvarsler''</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ionisk type for flammevarsling  ==</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== <ins class="diffchange diffchange-inline">[[Image:Ionisk-roykvarsler.jpg]]</ins>Ionisk type for flammevarsling  ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hvordan virker så flammevarslerne? Viste du at disse røykvarslerne er basert på radioaktivitet? Uran er det tyngste grunnstoffet vi nå finner naturlig på jorda. Tyngre grunnstoffer eksisterte tidligere under dannelsen av vår planet, men siden disse tyngste grunnstoffene er radioaktive er de ikke lenger å finne på jorda - de har gått i stykker, de har desintegrert, og blitt til lettere og mer stabile grunnstoff. For å få tilgang til grunnstoff tyngre enn uran må vi derfor lage disse kunstig. Et av de første tyngre grunnstoffene menneskene klarte å gjenskape var plutonium som ble spredd over Nagasaki i august 1945. Et annet grunnstoff som ble laget kunstig omtrent samtidig er americium. Americium er som plutonium radioaktivt, likevel finner vi americium i svært mange norske hjem hvor metallet hvert år redder mange liv. Americium er nemlig virkestoffet i en av de vanligste typene røykvarslere. Grunnstoffet er et skinnende, sølvaktig metall som er tyngre enn bly og som smelter først ved 994 grader. Metallet benyttes i røykvarslere til å ionisere molekyler i luften. De elektrisk ladede heliumkjernene som skytes ut av metallet stjeler elektroner fra oksygen (O2) eller nitrogen (N2) molekylene i luften som dermed blir positivt ladet. Disse ladede gassatomene gir opphav til en liten strøm mellom de to elektrodene som utgjør selve sensoren i røykvarsleren. Ved røykutvikling dannes det partikler som er for små til at du ser dem med det blotte øyet. Du kan få 10 000 på et knappenålshode, og vi kan faktisk lukte røyken lenge før vi ser den. Røykvarsleren hjelper oss med å påvise røyk tidlig siden røykpartiklene fanger opp en del av alfapartiklene; strømmen sensoren registrerer blir dermed mindre og alarmen går.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hvordan virker så flammevarslerne? Viste du at disse røykvarslerne er basert på radioaktivitet? Uran er det tyngste grunnstoffet vi nå finner naturlig på jorda. Tyngre grunnstoffer eksisterte tidligere under dannelsen av vår planet, men siden disse tyngste grunnstoffene er radioaktive er de ikke lenger å finne på jorda - de har gått i stykker, de har desintegrert, og blitt til lettere og mer stabile grunnstoff. For å få tilgang til grunnstoff tyngre enn uran må vi derfor lage disse kunstig. Et av de første tyngre grunnstoffene menneskene klarte å gjenskape var plutonium som ble spredd over Nagasaki i august 1945. Et annet grunnstoff som ble laget kunstig omtrent samtidig er americium. Americium er som plutonium radioaktivt, likevel finner vi americium i svært mange norske hjem hvor metallet hvert år redder mange liv. Americium er nemlig virkestoffet i en av de vanligste typene røykvarslere. Grunnstoffet er et skinnende, sølvaktig metall som er tyngre enn bly og som smelter først ved 994 grader. Metallet benyttes i røykvarslere til å ionisere molekyler i luften. De elektrisk ladede heliumkjernene som skytes ut av metallet stjeler elektroner fra oksygen (O2) eller nitrogen (N2) molekylene i luften som dermed blir positivt ladet. Disse ladede gassatomene gir opphav til en liten strøm mellom de to elektrodene som utgjør selve sensoren i røykvarsleren. Ved røykutvikling dannes det partikler som er for små til at du ser dem med det blotte øyet. Du kan få 10 000 på et knappenålshode, og vi kan faktisk lukte røyken lenge før vi ser den. Røykvarsleren hjelper oss med å påvise røyk tidlig siden røykpartiklene fanger opp en del av alfapartiklene; strømmen sensoren registrerer blir dermed mindre og alarmen går.  </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l27" >Linje 27:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 27:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><br>  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><br>  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Les mer om [http://www.kjemi.uio.no/periodesystemet/vis.php?e=Am americium i periodesystemet.no].</div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Les mer om [http://www.kjemi.uio.no/periodesystemet/vis.php?e=Am americium i periodesystemet.no].  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><br><br></div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><br><br></div></td></tr>
</table>Johnv@uio.nohttps://wiki.uio.no/mn/kjemi/kjemiportal/index.php?title=R%C3%B8ykvarsler&diff=413&oldid=prevJohnv@uio.no på 19. nov. 2009 kl. 13:002009-11-19T13:00:31Z<p></p>
<table class="diff diff-contentalign-left" data-mw="interface">
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<col class='diff-marker' />
<col class='diff-content' />
<tr style='vertical-align: top;' lang='nb'>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">← Eldre revisjon</td>
<td colspan='2' style="background-color: white; color:black; text-align: center;">Revisjonen fra 19. nov. 2009 kl. 13:00</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l21" >Linje 21:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 21:</td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ionisk type for flammevarsling  ==</div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>== Ionisk type for flammevarsling  ==</div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hvordan virker så flammevarslerne? Viste du at disse røykvarslerne er basert på radioaktivitet?  </div></td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hvordan virker så flammevarslerne? Viste du at disse røykvarslerne er basert på radioaktivitet? Uran er det tyngste grunnstoffet vi nå finner naturlig på jorda. Tyngre grunnstoffer eksisterte tidligere under dannelsen av vår planet, men siden disse tyngste grunnstoffene er radioaktive er de ikke lenger å finne på jorda - de har gått i stykker, de har desintegrert, og blitt til lettere og mer stabile grunnstoff. For å få tilgang til grunnstoff tyngre enn uran må vi derfor lage disse kunstig. Et av de første tyngre grunnstoffene menneskene klarte å gjenskape var plutonium som ble spredd over Nagasaki i august 1945. Et annet grunnstoff som ble laget kunstig omtrent samtidig er americium. Americium er som plutonium radioaktivt, likevel finner vi americium i svært mange norske hjem hvor metallet hvert år redder mange liv. Americium er nemlig virkestoffet i en av de vanligste typene røykvarslere. Grunnstoffet er et skinnende, sølvaktig metall som er tyngre enn bly og som smelter først ved 994 grader. Metallet benyttes i røykvarslere til å ionisere molekyler i luften. De elektrisk ladede heliumkjernene som skytes ut av metallet stjeler elektroner fra oksygen (O2) eller nitrogen (N2) molekylene i luften som dermed blir positivt ladet. Disse ladede gassatomene gir opphav til en liten strøm mellom de to elektrodene som utgjør selve sensoren i røykvarsleren. Ved røykutvikling dannes det partikler som er for små til at du ser dem med det blotte øyet. Du kan få 10 000 på et knappenålshode, og vi kan faktisk lukte røyken lenge før vi ser den. Røykvarsleren hjelper oss med å påvise røyk tidlig siden røykpartiklene fanger opp en del av alfapartiklene; strømmen sensoren registrerer blir dermed mindre og alarmen går.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'>−</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Uran er det tyngste grunnstoffet vi nå finner naturlig på jorda. Tyngre grunnstoffer eksisterte tidligere under dannelsen av vår planet, men siden disse tyngste grunnstoffene er radioaktive er de ikke lenger å finne på jorda - de har gått i stykker, de har desintegrert, og blitt til lettere og mer stabile grunnstoff. For å få tilgang til grunnstoff tyngre enn uran må vi derfor lage disse kunstig. Et av de første tyngre grunnstoffene menneskene klarte å gjenskape var plutonium som ble spredd over Nagasaki i august 1945. Et annet grunnstoff som ble laget kunstig omtrent samtidig er americium. Americium er som plutonium radioaktivt, likevel finner vi americium i svært mange norske hjem hvor metallet hvert år redder mange liv. Americium er nemlig virkestoffet i en av de vanligste typene røykvarslere. Grunnstoffet er et skinnende, sølvaktig metall som er tyngre enn bly og som smelter først ved 994 grader. Metallet benyttes i røykvarslere til å ionisere molekyler i luften. De elektrisk ladede heliumkjernene som skytes ut av metallet stjeler elektroner fra oksygen (O2) eller nitrogen (N2) molekylene i luften som dermed blir positivt ladet. Disse ladede gassatomene gir opphav til en liten strøm mellom de to elektrodene som utgjør selve sensoren i røykvarsleren. Ved røykutvikling dannes det partikler som er for små til at du ser dem med det blotte øyet. Du kan få 10 000 på et knappenålshode, og vi kan faktisk lukte røyken lenge før vi ser den. Røykvarsleren hjelper oss med å påvise røyk tidlig siden røykpartiklene fanger opp en del av alfapartiklene; strømmen sensoren registrerer blir dermed mindre og alarmen går.  </div></td><td colspan="2"> </td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selv om americium finnes i mange hjem er mengden så liten at det ikke er farlig. Et gram av stoffet rekker til 6000 røykvarslere. Dessuten; selv om alfa-partiklene har meget høy fart har de liten rekkevidde og de kommer dermed ikke gjennom veggen på røykvarsleren. Selv i luft vil alfapartikler kun nå noen få cm fordi de stadig kolliderer med oksygen og nitrogen-molekyler. Til slutt dannes ufarlig heliumgass. Likevel skal brukte røykvarslere behandles som spesialavfall, siden mange røykvarslere til sammen inneholder nok americium til å være farlig.  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Selv om americium finnes i mange hjem er mengden så liten at det ikke er farlig. Et gram av stoffet rekker til 6000 røykvarslere. Dessuten; selv om alfa-partiklene har meget høy fart har de liten rekkevidde og de kommer dermed ikke gjennom veggen på røykvarsleren. Selv i luft vil alfapartikler kun nå noen få cm fordi de stadig kolliderer med oksygen og nitrogen-molekyler. Til slutt dannes ufarlig heliumgass. Likevel skal brukte røykvarslere behandles som spesialavfall, siden mange røykvarslere til sammen inneholder nok americium til å være farlig.  </div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><br>  </div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><br>  </div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2"> </td><td class='diff-marker'>+</td><td style="color:black; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Les mer om [http://www.kjemi.uio.no/periodesystemet/vis.php?e=Am americium i periodesystemet.no].</ins></div></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"></td></tr>
<tr><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><br><br></div></td><td class='diff-marker'> </td><td style="background-color: #f9f9f9; color: #333333; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #e6e6e6; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><br><br></div></td></tr>
</table>Johnv@uio.no