Forskjell mellom versjoner av «Etikettering»

Fra nhm/skf/best-practices
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 79: Linje 79:
 
== Papir ==
 
== Papir ==
  
Finnes i skal på rom 302, ved siden av printer.
+
Se side om [https://wiki.uio.no/nhm/skf/best-practices/index.php/Utstyr_Entomologi#Papir Papir]
 
 
==== Byron Weston papir (tørt materiale) ====
 
 
 
*Etiketter på dette papiret kan skrives ut på vanlig laserprinter.
 
*Om dette papiret:
 
**100% bomull
 
**Uten syre
 
**Er av arkivstandard
 
**Laget i USA
 
 
 
==== Resistall papir (til materiale på etanol) ====
 
 
 
*Etiketter på dette papiret må skrives ut på blekkskriver (HP 6980), denne er lokalisert på rom 311.
 
*Om dette papiret:
 
**100% bomull
 
**Arkivstandard
 

Revisjonen fra 8. jun. 2015 kl. 10:13

Hvert dyr i samlingen skal utstyres med en etikett. Den viktigeste etiketten inneholder stedsdata og koordinater. Videre dersom dyret er bestemt til art, vil det følge en etikett med artsnavn, hvem som har beskrevet arten og årstall for beskrivelsen. På insektsavdelingen kan også insektene utstyres med ytterlige etiketter, dersom det er eller forsøkt sekvensert DNA fra dyret blir dyret merket med egen etikett for dette og dersom dyret er registrert i databasen får dyret en etikett med qr-kode, sånn at hvert enkelt dyr lettere kan finnes i databasen.

Etikettstandard

Denne standarden gjelder både etiketter til tørrsamling og spritsamling, men i spritsamling har man mulighet til å lage større etiketter og ha med mer informasjon, da plass ikke er så begrensende her.

Hvert dyr i samlingen skal utstyres med en etikett. Her skal geografiske data, tidspunkt og navnet på den/de som har samlet være med. Utover dette kan også data om klekking, habitat, fangstmetode og felletype.

Som en generell regel skal hver etikett starte med geografiske data; Land, (EIS), fylke, kommune, lokalitet og koordinater, etterfulgt av informasjon om tid og til slutt på etiketten navnet på samler/samlere.

Geografiske data

Geografiske data i rekkefølge:

  1. Land: Skrives med store bokstaver, uthevet.
  2. EIS – valgfritt
  3. Fylke: Med store bokstaver. Skrives fullt ut. Kan alternativt skives etter Strandsystemet, men dette bør unngås da det kan vanskeliggjøre avlesing for utenlandske forskere.
  4. Kommune: Rett fram, etterfulgt av kolon.
  5. Lokalitet: Eksakt sted for funn (flere stedsnavn med økende grad av presisjon aksepteres).
  6. Koordinater: I desimalgrader (for eksempel 70.02786°N 23.39476°E), men også UTM MGRS kan benyttes. Viktig at de er presise, kan etterfølges av en usikkerhet (f.eks. ±50m).


Ang. EIS (European Invertebrate Survey): Følger grenselinjene for UTM, kart som viser EIS-rutene: [EIS Norge] . EIS er mye brukt på tidligere etiketter i samlingene, da dette var ment å være et europeisk system. Dette er nå valgfritt å ta med på etiketten, mye fordi det er en sterk tradisjon for å inkludere det.

Ang. Strandsystemet: Basert på fylkes- og kommunegrenser. Forklaring på strandsystemet: >http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/regioner.html. Det er valgfritt å bruke dette systemet i stedet for å skrive fylkesnavnet fullt ut, men dette er noe som kan vanskeliggjøre avlesing av etiketter for utenlandske forskere/institusjoner som ikke kjenner systemet.

Tidspunkt

Dato: Måneden skrives på engelsk, forkortet til tre bokstaver. Tidligere ble måneden skrevet med romertall, dette er noe vi går bort fra, da det kan gjøre det vanskeligere å lese etiketten. Bør skrives som fra/til dersom det for eksempel er samlet inn ved hjelp av Malaisefelle.

Annen etikettinformasjon

Informasjon om habitat, vert, klekkeinformasjon, fangstmetode, felletype osv. skal inn etter tidspunkt for innsamling. Dersom det er mye informasjon som skal med er det anbefalt å lage en egen etikett med disse opplysningene.

Samler

Her brukes forkortelsen leg. Navnet skrives fullt ut, med mindre det er upraktisk m.h.t plass, da kan evt. mellomnavn forkortes og evt. fornavn. Spesielt ved flere samlere.

Viktig om etikettsatndard

Det essensielle i oppsettet er at rekkefølgen skal være: 1. Geografiske data 2. Tidspunkt 3. Samler. Utover dette er det litt opp til hver enkelt, da plassmangel kan være en utfordring. Dersom det er mange data som omhandler for eksempel klekking er det ønskelig at dette føres på en separat etikett. Det som også er viktig er at etiketten lett skal kunne leses av alle som vil jobbe med materialet ved insektsamlingene, det er derfor anbefalt å gjøre etikettinformasjonen internasjonal ved å bruke engelsk som språk og desimalgrader.

Utseende

  • Skriftstørrelse: 3-4 pt.
  • Font: Verdana, men Ariel og Genova kan også brukes. Her er det viktig at ikke bokstavene glir over i hverandre, derfor er noen fonter mer egnet enn andre, dette kommer i stor grad an på hvilken skriver som er brukt. Her er det ønskelig med EN standard font, men denne må være tilgjengelig på ulike plattformer (adobe, microsoft…). Avstanden mellom bokstavene bør ikke krympes, men gjerne ekspanderes noe.
    • Verdana 3pt; Linje 3,5pt; Spacing Expanded by 0,6pt
    • Calibri Light 4pt; linje 4pt; Spacing Expanded by 0,1pt
    • Myriad Pro 3,5; Linje 4pt; Spacing Expanded by 0,2pt
    • Arial 3,5pt; linje 4pt; Spacing Normal
  • Antall linjer og linjeavstand: Maks 5-6 linjer. Linjeavstand bør være 1,0, men kan krympes noe.
  • Størrelse: Etikettene bør ideelt være 9x20 mm eller mindre, og de bør ikke overskride 10x22 mm (som er størrelsen på våre UUID-etiketter).

Eksempler

«Proff» etikett med UTM og engelsk tekst

«Proff» etikett med desimalgrader,engelsk tekst og ekstra informasjon

Voucher etiketter

I de tilfeller der det er blitt tatt prøve av dyret til DNA analyse gjennom BOLD (http://boldsystems.org/) skal dyret merkes med en etikett med voucher informasjon (se eksempel under). Den øverste linjen i etiketten viser Sample ID, som er identisk med det nummeret som er gitt av DNA banken ved NHM, gjennom deres system Corema. Process ID er ID-nummeret prøven får gjennom BOLD etter at analysen er gjort. Alle dyr som er send til denne type analyse skal merkes med en slik etikett, uavhengig av resultatet av analysen (altså uansett om sekvenseringen ble vellykket, eller ikke).

Eksempel

Etiketter 3.png


Etiketter med UUID

For å gjøre det lettere å finne fram informasjon på enkeltdyr gjennom databasen, skal hvert dyr ha en unik kode, det får de gjennom en etikett med UUID (hver etikett har en qr-kode). Denne etiketten skal festes nederst på nålen, med den siden med qr-kode vendt nedover. Dette gjør det lettere å ta ut et dyr fra samlingen, for så å enkelt snu etiketten mot en qr-kodeleser. Størrelsen er 10x22 mm.

UUID (Universally unique identifier) er et 16-oktett (128-bit) 36-karakterer tall. Eksempel på UUID: C37E3F9B-BCAF-4479-8EB7-3346A2DB2373, som er en URL.

Eksempel/Bilde

Etiketter qr.png

Papir

Se side om Papir