Forskjell mellom versjoner av «Etikettering»
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | Hvert dyr i samlingen skal utstyres med en etikett. Informasjonen på etiketten skal inneholde følgende data: Fylke, kommune, lokalitet, og | + | Hvert dyr i samlingen skal utstyres med en etikett. Informasjonen på etiketten skal inneholde følgende data: Fylke, kommune, lokalitet, og presise koordinater. Videre skal dato og samlerens navn påføres. Innsamlingsmetode bør tas med ved bruk av ulike felle-typer og dersom dyret er funnet som larve og klekket, bør vertsplantens eller vertsdyrets latinske navn også tas med på etiketten. Etikettene kan skrives ut i skriftstørrelse 4 eller 5. Det er god entomologisk standard å ordne den geografiske informasjonen slik at den største geografiske enheten kommer først: (Land,) fylke, kommune, lokalitet, samt sette kolon etter navnet på kommunen. Månedstallet skrives med romertall, eventuelt bokstaveres. |
− | <br>Entomologene benytter to ulike systemer for geografisk inndeling av Norge. Det er EIS (= European Invertebrate Survey) og Strandsystemet som er basert på fylkes- og kommunegrenser (eks.: AK som betyr Akershus og Oslo og SFI som betyr Sogn og Fjordane indre). En nærmere forklaring på Strandsystemet finnes på nettet:<br>http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/regioner.html<br>På hjemmesiden til Norsk entomologisk forening kan man laste ned et kart som viser grensene for EIS-rutene. Disse følger grenselinjene for UTM:<br>http://www.nhm.uio.no/entomologi/ | + | <br/>Entomologene benytter to ulike systemer for geografisk inndeling av Norge. Det er EIS (= European Invertebrate Survey) og Strandsystemet som er basert på fylkes- og kommunegrenser (eks.: AK som betyr Akershus og Oslo og SFI som betyr Sogn og Fjordane indre). En nærmere forklaring på Strandsystemet finnes på nettet:<br/>[http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/regioner.html http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/regioner.html]<br/>På hjemmesiden til Norsk entomologisk forening kan man laste ned et kart som viser grensene for EIS-rutene. Disse følger grenselinjene for UTM:<br/>[http://www.nhm.uio.no/entomologi/ http://www.nhm.uio.no/entomologi/] |
− | UTM angis på etiketten vanligvis i MGRS-format (som i eksemplene). UTM i dette formatet kan leses ut av kartene i serien M711 som har målestokk 1:50 000 og dekker hele Norge. På en GPS kan man også stille inn avlesingen på MGRS.<br>Det har i senere år blitt mer vanlig å angi koordinatene med såkalte desimalgrader. Med en god GPS kan man lett få utdesimalgrader, og de er kanskje greiere å jobbe med enn de tradisjonelle UTM-kordinatene. Dette er i overensstemmelse med anbefalinger gjort av GBIF, og er det formatet Artsdatabanken foretrekker. Se for eksempel:<br>http://data.gbif.org | + | UTM angis på etiketten vanligvis i MGRS-format (som i eksemplene). UTM i dette formatet kan leses ut av kartene i serien M711 som har målestokk 1:50 000 og dekker hele Norge. På en GPS kan man også stille inn avlesingen på MGRS.<br/>Det har i senere år blitt mer vanlig å angi koordinatene med såkalte desimalgrader. Med en god GPS kan man lett få utdesimalgrader, og de er kanskje greiere å jobbe med enn de tradisjonelle UTM-kordinatene. Dette er i overensstemmelse med anbefalinger gjort av GBIF, og er det formatet Artsdatabanken foretrekker. Se for eksempel:<br/>[http://data.gbif.org http://data.gbif.org] |
− | I stedet for å angi koordinatene med 100x100 m, er det riktigere å angi et punkt nær funnet, som 1x1 m, og heller gi en usikkerhet til dette, for eksempel +/- 10m.<br>Forkortelsen «leg.» kommer av latin, legit, og betyr «samlet av». Man kan også angi fangstmetode på etiketten. Her følger noen eksempler: | + | I stedet for å angi koordinatene med 100x100 m, er det riktigere å angi et punkt nær funnet, som 1x1 m, og heller gi en usikkerhet til dette, for eksempel +/- 10m.<br/>Forkortelsen «leg.» kommer av latin, legit, og betyr «samlet av». Man kan også angi fangstmetode på etiketten. Her følger noen eksempler: |
− | <br>'''1. ENKEL ETIKETT MED UTM:'''<br>NORGE EIS 28, AK,<br>Bærum: Kjaglidalen, Kjaglienga<br>32V NM 7875 4816<br>lysfangst: 16. VI. 2008<br>leg. Per Pettersen | + | <br/>'''1. ENKEL ETIKETT MED UTM:'''<br/>NORGE EIS 28, AK,<br/>Bærum: Kjaglidalen, Kjaglienga<br/>32V NM 7875 4816<br/>lysfangst: 16. VI. 2008<br/>leg. Per Pettersen |
− | '''2. «PROFF» ETIKETT MED UTM OG ENGELSK TEKST:'''<br>NORWAY EIS 36, AK, OSLO:<br>Maridalen, Skar. 250 m.<br>UTM WGS84 32V NM 99020 56214 [+/-50m]<br>12. May 2009<br>leg. Geir E. E. Søli | + | '''2. «PROFF» ETIKETT MED UTM OG ENGELSK TEKST:'''<br/>NORWAY EIS 36, AK, OSLO:<br/>Maridalen, Skar. 250 m.<br/>UTM WGS84 32V NM 99020 56214 [+/-50m]<br/>12. May 2009<br/>leg. Geir E. E. Søli |
Revisjonen fra 4. mai 2015 kl. 15:12
Hvert dyr i samlingen skal utstyres med en etikett. Informasjonen på etiketten skal inneholde følgende data: Fylke, kommune, lokalitet, og presise koordinater. Videre skal dato og samlerens navn påføres. Innsamlingsmetode bør tas med ved bruk av ulike felle-typer og dersom dyret er funnet som larve og klekket, bør vertsplantens eller vertsdyrets latinske navn også tas med på etiketten. Etikettene kan skrives ut i skriftstørrelse 4 eller 5. Det er god entomologisk standard å ordne den geografiske informasjonen slik at den største geografiske enheten kommer først: (Land,) fylke, kommune, lokalitet, samt sette kolon etter navnet på kommunen. Månedstallet skrives med romertall, eventuelt bokstaveres.
Entomologene benytter to ulike systemer for geografisk inndeling av Norge. Det er EIS (= European Invertebrate Survey) og Strandsystemet som er basert på fylkes- og kommunegrenser (eks.: AK som betyr Akershus og Oslo og SFI som betyr Sogn og Fjordane indre). En nærmere forklaring på Strandsystemet finnes på nettet:
http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/regioner.html
På hjemmesiden til Norsk entomologisk forening kan man laste ned et kart som viser grensene for EIS-rutene. Disse følger grenselinjene for UTM:
http://www.nhm.uio.no/entomologi/
UTM angis på etiketten vanligvis i MGRS-format (som i eksemplene). UTM i dette formatet kan leses ut av kartene i serien M711 som har målestokk 1:50 000 og dekker hele Norge. På en GPS kan man også stille inn avlesingen på MGRS.
Det har i senere år blitt mer vanlig å angi koordinatene med såkalte desimalgrader. Med en god GPS kan man lett få utdesimalgrader, og de er kanskje greiere å jobbe med enn de tradisjonelle UTM-kordinatene. Dette er i overensstemmelse med anbefalinger gjort av GBIF, og er det formatet Artsdatabanken foretrekker. Se for eksempel:
http://data.gbif.org
I stedet for å angi koordinatene med 100x100 m, er det riktigere å angi et punkt nær funnet, som 1x1 m, og heller gi en usikkerhet til dette, for eksempel +/- 10m.
Forkortelsen «leg.» kommer av latin, legit, og betyr «samlet av». Man kan også angi fangstmetode på etiketten. Her følger noen eksempler:
1. ENKEL ETIKETT MED UTM:
NORGE EIS 28, AK,
Bærum: Kjaglidalen, Kjaglienga
32V NM 7875 4816
lysfangst: 16. VI. 2008
leg. Per Pettersen
2. «PROFF» ETIKETT MED UTM OG ENGELSK TEKST:
NORWAY EIS 36, AK, OSLO:
Maridalen, Skar. 250 m.
UTM WGS84 32V NM 99020 56214 [+/-50m]
12. May 2009
leg. Geir E. E. Søli