Karplanter - innsamling, pressing, etikettering og montering

Fra nhm/skf/best-practices
Revisjon per 17. aug. 2012 kl. 10:01 av Martej@uio.no (diskusjon | bidrag) (Innordning i herbariene (karplanter))

Hopp til: navigasjon, søk

Hva ønsker vi av materiale til herbariene?

Naturhistorisk museum i Oslo (O) ønsker seg i prinsippet minst en innsamling av hvert takson fra så mange norske kommuner som mulig.

Samle gjerne:
• Arter nye for kommunen/området
• Forvaltningsmessig interessante arter fra nye lokaliteter. Men vær klar over at det som er forvaltningsinteressant i dag ikke nødvendigvis er det i morgen . Rødlistene blir revidert hvert femte år.
• Arter og artskomplekser hvor innsamling er eneste pålitelige dokumentasjon. Men vær klar over at flere taksa kan havne i den gruppen i fremtiden.
• Er du mye ved og i vann på ettersommeren bør du samle vannplanter. Slike er kraftig underrepresentert i samlingene fra de fleste områder i Norge.
• I fjellet er det samlet lite planter de siste tiårene og slikt materiale er av stor interesse .
• I områder som generelt er dårlig undersøkt er det meste av interesse.
• Har du tilgang på hva og hvor mye som er samlet i ulike 5x5 eller 10x10 km-ruter, kan du gjerne prioritere ruter med få innsamlinger. Eller hvis det kun finnes gamle innsamlinger fra området, så kan det også være en idé å besøke området igjen.

Det har liten verdi å samle materiale av taksa som er samlet (flere ganger) på samme lokalitet tidligere. Hvis du mener din nye observasjon er av interesse skriv heller ned dine opplysninger og send dem til Artsobservasjoner.

Hvis du ønsker at materialet ditt skal blir brukt optimalt bør du tenke litt på kvaliteten av det du leverer. Vårt inntrykk er at tidligere tiders samlere samlet mer materiale til hvert herbarieark, og presset penere enn mange gjør i dag. De hadde til gjengjeld ikke muligheter til dagens presise stedfesting. Husk at ditt materiale vil få størst verdi dersom du lager fine belegg og gode etiketter for forskningsbruk (i fremtiden) og forvaltningen. Det er for eksempel ikke fristende for studenter/forskere å velge ditt materiale for molekylære studier dersom det er brunt (nedbrudt DNA) eller muggent (inneholder annet genetisk materiale) pga. manglende papirskift. Så oppfordringen blir å samle tilstrekkelig materialet som presses pent slik at det kan finbestemmes i dag eller i fremtiden. En ny innsamling av en rødlistet art har liten verdi for forvaltningen dersom lokaliseringen er upresis. I dag bør nøyaktigheten være på minst 100 m og en god lokalitetsbeskrivelse er viktig. Aller helst bør du tilstrebe 10 m nøyaktighet. GPS er nå så billig og lettilgjengelig at det har blitt allemannseie.


Innsamling (Karplanter)

• Samle nok materiale og hele planter når det er praktisk mulig å få plass til dem i plantepressa og på herbariearket (målene er ca. 29 x 49 cm). For små og kritiske arter bør du samle flere individer. For eksempel er øyentrøst (Euphrasia) krevende å bestemme. I slike tilfeller bør du samle mange individer i ulike fertile utviklingsstadier (i blomst og med frø) og helst fra samme flekken. Det er ingen grunn til å være forsiktig med innsamling av vanlige arter. Samle heller arten godt én gang fremfor å måtte samle på nytt for å få et endelig svar på hva som ble samlet.
• Samle helst fertilt materiale. I mange tilfeller er det i blomster-, frø- eller sporekarakterer som tillater deg å skille mellom varieteter, underarter og nærstående arter.
• En vanlig regel er at minst halvparten skal stå igjen og at halvparten skal være minst 3 individer for sjeldne arter. Fotografer sjeldne og fredete arter! Behandle deretter fotografiet som innsamling (se etikettering). For kritiske taksa er imidlertid ikke fotografier tilstrekkelig.


Tørking og pressing (Karplanter)

• Skaff deg en plantepresse! Det gir plass til flere planter enn bokstabler. Plantepressa bør ha et press på ca. 20 kg for å få et godt resultat. En gammel syltepresse kan være en ideell plantepresse.
• Rens plantene for jord, skitt og uvedkommende arter.
• Plantene bør ligge i press i minst 14 dager. Har du tilgang til tørkerom/tørkeskap kan tiden forkortes.
• Både bladunderside og –overside må vises etter endt pressing. Det gjelder også for store blad av bregner som det ofte er plass til kun ett individ av på herbariearket. Brett noen finner eller deler av bladet den ”andre” veien. Blader brettes ut fra stengler.
• Behold planteindividene mest mulig hele. Brett lange stengler (V, N og W -form), bladstengler osv. Unngå i størst mulig grad overlappende/kryssende deler.
• For større og/eller tjukkere planter er det ofte nødvendig å fjerne greiner eller deler av planten. Unngå mange lag med blad på hverandre.
• Press plantene i et tynt papiromslag (Fire sider av avisen eller eget presselaken). Hele aviser brukes som ”bleier” mellom hvert presselaken. Legg aldri flere ulike innsamlinger flere steder i samme avis. Presselakenet/omslaget følger planten hele tiden før levering til montering eller til en offentlig samling.
• Bytt avisbleiene minst to-tre ganger første uka, én-to ganger andre uka.
• Sukkulenter bør spesialbehandles. Ett av følgende kan gjøres før pressing: A) dypfrys hele individet i 12-24 timer, B) gi stengel og blad (men ikke blomster) et kort oppkok, eller C) plasser hele individet et halvt minutt i mikrobølgeovnen. Press så plantene med oftere Bleieskift enn for øvrige arter.
• De fleste tynnbladete vannplanter kan det være svært vanskelig eller umulig å få løs fra presseomslaget etter endt pressing. Legg først plantene i vann slik at bladene foldes fint ut, og løft dem ut av vannkaret med et tynt hvit ark. Tørk best mulig, legg over en tynn plastfolie (evt. tørkepapir?) før det legges i presselaken.
• For kritiske grupper som bjørnebær og roser bør du samle fertilt materiale med årsskudd og eldre skudd.

Pent presset materiale kjennestegnes ved en fin grønnfarge, blomstene har i stor grad beholdt sine farger, og bladene er uten bretter og bukler. Fornuftig bretting av større planter fører også til enklere montering. Slike planter blir i mindre grad degradert ved lagring gjennom århundrene og har dermed en større sjanse for et langt og nyttig liv i herbariet.

Prosessen kan virke arbeidskrevende. Det avhenger likevel på hva som presses. Å presse en nøkkerose pent grønn er trolig 50 ganger så arbeidskrevende som å presse en grasart. Men vi anbefaler heller at det gjøres et skikkelig arbeid med få individer, enn et slett arbeid med mange.

 

Etikettering (alle samlinger)

Etiketten bør inneholde både lokalitetsdata og organismedata (markert med * betraktes som obligatorisk):

 

Lokalitetsdata

• Innsamlingsdato* (skriv det på for å unngå tvetydighet)
• Tidspunkt (dersom e.g. blomstringstid er relevant)
• Land/fylke/kommune/by*
• Lokalitet* (Benytt stedsnavn som står på brukte kart, gjerne de topografiske N50-kartene. Dersom det er feil ved UTM-koordinatene kan et lett tilgjengelig stedsnavn være viktig for å rette feil. Ikke bruk begreper om stedsangivelse som var avhengig av ditt utgangspunkt for besøket. Eksempler er høyre og venstre, til og fra. Bruk heller himmelretninger og mellom stedsnavn).
• Lengde- og breddegrader eller UTM-koordinater*. (Opplysningen er viktig i forvaltningssammenheng og mer verdifullt jo mer presis den er, 1 km-nøyaktighet er ikke godt nok for forvaltningen i dag. Koordinatene er grunnlaget for automatisk uttegning av utbredelseskart. Husk også å oppgi kartdatum, de to siste er ED50 med svart rutenett og WGS84 med blått rutenett på topografiske N50 kartene i målestokk 1:50000).
• Høyde over havet.
• Landemerkeinformasjon (nærmeste tydelige landemerke, helst dokumentert på kart, og avstand og retning fra dette).


Organismedata

• Artsnavn (vitenskapelig navn + autornavn) og underarts-/varietetsnavn dersom det er relevant. Husk at vitenskapelige navn alltid skal være i kursiv eller være understreket.
• Innsamlingsnummer (et unikt nummer knytta til primærsamleren).
• Fotografidokumentasjon.
• Primærsamler (gjerne fullt navn, særlig dersom etternavn er vanlig)*.
• Medsamlere (andre personer tilstede).
• Økologi (ofte nok med 1-5 ord, eks. skogkant, fattigmyr, sørvendt bakke etc.)*.
• Vert (brukes for sopp som er vedboende/mykorrhizadannende, parasitter, epifytter etc.).
• Samler (gjerne hele navnet ditt særlig om du har et vanlig etternavn)*.
• Merknader er verdifulle for nasjonalt og regionalt sjeldne arter. Her bør en føre på populasjonsstørrelse, antall sterile og fertile skudd, utstrekning i m2 etc.


Skriv tydelig! Andre skal tyde din skrift når etikettopplysningene skal skrives inn i databasen. Skriv gjerne med blokkbokstaver. Lever gjerne ferdig utfylt originaletikett (ikke en kladd på avis) og en etikett for hver art selv om de er fra samme lokalitet. Følg i hovedsak samme prosedyre for alle innsamlinger uavhengig av artens sjeldenhet. Benytt helst dokumentpapir som er godkjent for arkivering (syrefritt = dyrt) dersom du ønsker at dine egne personlige etiketter skal følge herbariebelegget. Skriver du for hånd på disse, så bruk tusj som er lys- og vannekte (arkivblekk), eller en gråblyant.


Egen dataregistrering (alle samlinger)

Du er velkommen til selv å dataregistrere materialet ditt. Dersom du korrekt fyller i en mal vi har utarbeida for import til herbariedatabasen, sparer samlingen tid på denne prosessen, og ditt materiale vil mest sannsynlig bli raskere tilgjengelig i museumsdatabasen og tilknytta databaser. Malen ligger på NHM siden hjemmesider. Blant samlere er det mange meninger når det gjelder etikettutforming, og noen ønsker en annen struktur i databasen. Det er imidlertid lettere for hele prosessen at for eksempel 100 samlere tilpasser seg ett system enn at samlingene skal tilpasse seg 100 samlere.

 

Montering av herbariemateriale (karplanter)

Noen ivrige amatører har hatt dugnader for sine prosjekter i offentlige herbarier. De har da gjennomført registreringer, montering av nyere innsamlinger og/eller ommontering av private herbarier. Noen har også montert sitt eget materiale hjemme og har da fått tilsendt museets herbarieark, monteringstape og omslag.

Montering av herbariemateriale som samlingene/herbariene mottar er i utgangspunktet samlingenes oppgave. Ideelt er det ønskelig at alle som samler regelmessig monterer 50-100 ark av sine egne innsamlinger for å få dypere forståelse for dette arbeidet. Ved å montere selv blir man gjerne flinkere i den øvrige innsamlings- og presseprosessen.

Slik monteres ferdig pressede planter:
- Lim eventuelt din egen etikett på nedre høyre hjørne av herbariearket. Lim bare på ca. 0,5 cm av etikettens høyre side. Alternativt må du sette av plass til en etikett.
- Sørg for at det er plass til eventuelle ombestemmelses-/revisjonsetiketter ovenfor førstnevnte etikett og gi plass til en strekkodeetikett på herbariearkets nedre venstre hjørne.
- Teip plantene på herbariearket (bruk for all del ikke kontaktpapir!). Bruk lange teipbiter og sørg for at frie/vippende plantedeler unngås.
- Ikke teip slik at den ene enden av tapebiten slutter oppå en plantedel.
- Unngå i størst mulig grad å tape over fertile deler av plantene.
- Ønsker du å montere ekstra pent, forsøk da å kun teipe over stenglene og tre teipen under blader slik at lite teip blir synlig.
- Legg gjerne små planter (for eksempel andemat) i egne kapsler (små konvolutter) og lim kapselen på herbariearket. Det samme kan gjøres med blomster, frø, sporer, fruktgjemmer, barnåler fra gran og andre deler som har falt av planta.

 

Mottak av materiale i Lids hus (alle samlinger)

Postføring

Ureine vs. reine områder

Fylte plantepresser eller planter for pressing bør helst ankomme Lids hus gjennom bakveien til presserommet. I dette rommet skal det til enhver tid være tørre bleier. Hver enkelt plantepresse skal merkes med navn og dato for seneste bleie-skift og plasseres på sted allokert for plantepresser i bruk. Fuktige bleier plasseres luftig til tørk i tørkeskap.
Ferdigpresset materiale skal fryses i 10 (?) dager før det tas inn i herbariet for montering/etikettering/registrering.


Fryserutiner

Materiale bør fryses i enheter av moderat størrelse. Store kasser med mye tettpakket materaile bør derfor åpnes og spres på færre kasser. Kasser som plasseres i fryser/fryserom skal merkes med dato for frysing og navn på person som plasserte den i fryseren. Det samme skal føres på egen liste tilknyttet fryser/fryserom. Dersom det ikke går fram av forpakningen, bør det også påskrives til hvilket delherbarium kassen skal føres etter nedfrysing. Materiale mottatt fra andre herbarier eller private samlinger bør fryses i minimum 10 dager. For nypresset materiale er X dager tilstrekkelig.
 

Innordning i herbariene (karplanter)

Herbariene består av mange uavhengige samlinger fra mange ulike ekspedisjoner og feltarbeid fra hele verden. Det tørkede plantemateriale lagres i merkede bokser av samme størrelse (...) og i en spesifikk rekkefølge for å gi en rask og enkel tilgang. Enkeltsamlingene innenfor herbariet sorteres alle etter det samme systemet (tilpasset eksisterende taksonomi). Opp til 2012 ble Generalherbariets samlinger sortert etter Dalla Torre og Harms' register (1900-1907; Genera Siphonogamarum, ad systema Englerianum conscripta. Leipzig, Verlag von Wilhelm Engelmann), mens Nordiskherbariet og Arktisherbariet har fulgt taksonomien i Lids flora. I løpet av 2012 blir herbariene omorganisert til å følge systematikken til Angiosperm Phylogeny Group, APG3 (2009; http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1095-8339.2009.00996.x/abstract), og retningslinjene til Royal Botanic Gardens Kew (K). Kew har gitt hver familie et nummer i henhold til hvor i fylogenien familien befinner seg, og familiene sorteres etter stigende nummer, og er dermed lette å gjenfinne i herbariene. Innen familie sorteres slektene alfabetisk, og artene sorteres alfabetisk innen hver slekt. Boksene merkes med familienummer og familienavn, slekt(er) og eventuelt art(er) på forsida.

 

Når plantene er montert og etikettert (se etikettering), og dataene er digitalisert, er de klare til å innordnes i samlingene, og de må sorteres etter eksisterende system. Herbariene mottar gjerne ikke et enkeltindivid, men dusiner eller hudrer av uordnede ark. For at hvert ark skal registreres korrekt, anbefales det å sjekke etikett og nomenklatur. Etter eventuell ombestemmelse, skal arkene sorteres alfabetisk innad i hver familie, og fordeles i passende bunker. Hver bunke blir så delt, lagt i mapper merka med slekt og/eller art, og lagt i merkede herbarieesker (eller sortert inn i eksisterende mapper og esker). Eskene settes så inn i hyllene etter APG3-systemet.


Hver mappe merkes med en fargekode som gjenspeiler innholdets geografiske utberedelse:


Afrika Grønn
Antarktika Fiolett
Asia Oransj
Australia Gul
Europa Grå
Nord-Amerika Rosa
Oseania Blå
Sør-Amerika Rød
Mer enn ett område Hvit


I tillegg merkes hvert enkeltark med en blå tag nederst på arket hvis det tas vevsprøver for DNA-analyse. Arket skal også merkes med hvem som har tatt prøven, når den ble tatt, og til hvilket studium.

Herbariegjester (alle samlinger)

 

Taxonomiske revisjoner (alle samlinger)

 

Utlån av materiale (alle samlinger)

 

Retur av materiale (alle samlinger)

 

Gaver til samlingene (alle samlinger)

 

Destruktiv sampling (alle samlinger)

Hva slags sampling er tillatt? Hvor mye? Hvem sampler?

 

 

Typer (alle samlinger)

Lokalisering, registrering, litteratur

Typer av karplanter, moser, alger sopp og lav er egne omslag (hvite med rød kant) og samlokalisert i egne skap i nærheten av general herbariet. Alt typematerialet samt originalbeskrivelser skal avfotograferes og gjøres tilgjengelig på internettet. Listen over typer vil være alfabetisk ordnet under karplanter, moser, alger sopp og lav, henholdsvis. Papirkopi av originalbeskrivelser skal ligge sammen med type matreriale i samme omslag. Den smale, venstre flappen på omslaget skal være etikettert (rød kant) og ytterst.

Utlån

Typemateriale lånes ut på lik linje med annet materiale til forskning.

 

Insektsangrep (særlig karplanter og sopp)

Dersom du oppdager insektsangrep på herbariebelegg, gi umiddelbart beskjed om dette til konservator ved herbariet eller annet personell som videreformidler til konservator. Dersom insekter, larver eller egg (levende eller døde) er til stede, er det viktig at du tar vare på dette for bestemmelse. Ta derpå kassen hvori herbariebelegget hørte hjemme ut av samlingen, legg arket tilbake i denne, og frys hele kassen. Undersøk derpå om tilstøtende esker er rammet, og ta stikkprøver andre steder i herbariet. Rapporter alle observasjoner!


Helse, miljø og sikkerhet (alle samlinger)

Spritsamlinger ? Alger

Materiale av ukurant størrelse (karplanter ev. sopp)

Frukter og frø
Annet?


Samlingenes lokaler (alle samlinger)


Digitalisering (alle samlinger)

Utstyr og materiale til samlingene

Kasseliming