Forskjell mellom versjoner av «Kuratering Entomologi»

Fra nhm/skf/best-practices
Hopp til: navigasjon, søk
Linje 1: Linje 1:
Omfatter tiltak innen konservering og bevaring, magasin-allokering (flytting), nyanskaffelser, utlån, katalogisering og databaseregistrering. Kuratering kan også omfatte taksonomisk og nomenklatorisk arbeid.
+
Omfatter tiltak innen konservering og bevaring, magasin-allokering (flytting), nyanskaffelser, utlån, katalogisering og databaseregistrering. Kuratering kan også omfatte taksonomisk og nomenklatorisk arbeid. Denne siden fokuserer på metoder som er brukt ved kuratering og standarder for hvordan materialet skal organiseres og bevares på best mulig måte, for beskrivelse av materialene brukt, se side om materiale og feltutstyr.  
  
Fokuserer på metoder som er brukt ved kuratering, for beskrivelse av materialene brukt, se side om materiale og feltutstyr.
+
Gjelder i hovedsak tørrsamlingen, for informasjon om spritsamlingen, se egen side.
  
 
Målet er å ha mest mulig av materialet tørt på nål, men usortert materiale blir lagret på sprit i spritsamlingen. Det finnes også noe sortert materiale (evt. grovsortert) i spritsamlingen, generelt lagres egg, larver, pupper ofte på sprit (?).
 
Målet er å ha mest mulig av materialet tørt på nål, men usortert materiale blir lagret på sprit i spritsamlingen. Det finnes også noe sortert materiale (evt. grovsortert) i spritsamlingen, generelt lagres egg, larver, pupper ofte på sprit (?).
Linje 62: Linje 62:
  
 
== Organisering og bevaring ==
 
== Organisering og bevaring ==
 +
 +
=== Skap ===
 +
 +
=== Kasser ===
 +
 +
=== Unitesker ===
 +
 +
=== Vedlikehold ===
 +
 +
=== Collection profiling ===

Revisjonen fra 26. mai 2015 kl. 08:26

Omfatter tiltak innen konservering og bevaring, magasin-allokering (flytting), nyanskaffelser, utlån, katalogisering og databaseregistrering. Kuratering kan også omfatte taksonomisk og nomenklatorisk arbeid. Denne siden fokuserer på metoder som er brukt ved kuratering og standarder for hvordan materialet skal organiseres og bevares på best mulig måte, for beskrivelse av materialene brukt, se side om materiale og feltutstyr.

Gjelder i hovedsak tørrsamlingen, for informasjon om spritsamlingen, se egen side.

Målet er å ha mest mulig av materialet tørt på nål, men usortert materiale blir lagret på sprit i spritsamlingen. Det finnes også noe sortert materiale (evt. grovsortert) i spritsamlingen, generelt lagres egg, larver, pupper ofte på sprit (?).

Nåling

Hvordan gjøre dette på best mulig måte for de ulike ordenene, hvilke nåletyper og nålemetode brukes når.
caption

Diptera

  • Store dyr kan nåles med makronåler (nr.1, nr.2, nr.3). Nål dyrene fra ryggsiden, til høyre for midten, omtrent på høyde med forkant av vingen.
  • Små dyr settes på minutiennåler (ulike størrelser 0.10, 0.25 og 0.25 - dette avhenger av størrelsen på dyret). Minutiennålen kan settes undenfra, fra siden eller ovenfra på ulike eksemplarer om en har flere av hver art, dette bør også vurderes ut ifra hvordan dyret ser ut etter tørking. Her brukes som regel makronåler nr.3 til å feste i skumplastbiten, der dyret på minutiennålen festes på.

Hymenoptera

  • Store dyr kan nåles med makronåler (nr.1, nr.2, nr.3). Nål dyrene fra ryggsiden, til høyre for midten av mesothorax, omtrent på høyde med forkant av vingen.
  • Små dyr bør aller helst limes til små papptrekanter eller rektangler (se: liming), de aller minste må slideprepareres for å identifiseres (se: genitalpreparater)

Lepidoptera

  • Bruk av spennbrett: Vingene brettes så flatt ut over sideflatene på brettet, og festes ved hjelp av papirstrimler (f.eks. kalkérpapir eller matpapir) med nåler (knappenåler med plasthoder anbefales) på hver side av vingene. Vingene skyves framover ved hjelp av en insektnål, men unngå å stikke hull i vingene (f.eks. ved å bruke nålehodet mot en kraftig ribbe på vingen). Forvingens bakkant skal stå vinkelrett på kroppssidene, for at vingene ikke skal overlappe hverandre og skjule eventuelle karakterer som er viktig for artsbestemmelse. Nå vil dyret tørke med vingene i denne stillingen, det anbefales en tørketid på 2-4 uker ved romtemperatur, alt etter insektets størrelse.
  • Mikrolepidoptera: Disse er så små at de bør settes på minutiennåler.

Coleoptera

  • Store dyr nåles gjennom høyre elythra, framme på dyret sånn at nålen går i mellom det midterste og det bakerste beinet.
  • Små dyr skal limes til papptrekanter eller pappfirkanter.

Hemiptera

  • Teger: Store teger nåles gjennom scutellum eller thorax til høyre for midten. Små dyr kan limes enten på pappfirkanter eller papptrekanter.
  • Sikader:
  • Bladlus: Lagres på etanol (80%), lag slidepreparat for identifikasjon (vis til side med genitalpreparater).
  • Mellus: De voksne individene lagres i etanol (80%), andre stadier bør slideprepareres.
  • Sugere:
  • Skjoldlus:

Orthoptera

  • Nål gjennom bakerste, høyre del av prothorax. Spre venstre vingepar.

Odonata

  • Nåles gjennom midten av thorax, midt mellom vingene, sånn at nålen går i mellom fremste og midterste beinpar. Vingene spres vinkelrett i forhold til kroppen.
  • Nymfestadier blir oppbevart i etanol (80%).

Tørking

Ulike metoder for tørking av materiale

Oppmykning

Dyr skal aller helst prepareres når de er myke, sånn at bein og vinger kan justeres uten at dyret tar skade av dette. Preparering skjer aller helst når dyret er ferskt, men dersom det allerede er tørt bør det mykes opp ved hjelp av en beholder med fuktig atmosfære. En slik beholder kan bestå av en boks med lokk, og inni denne plasseres en våt svamp eller fuktig sand i bunnen. Hvor lang tid som trengs for å myke opp et dyr er avhengig av dyrets størrelse. Det er viktig å følge med på prosessen, sånn at ikke dyret blir for vått.

Leif, Sommerfugler

Liming

Hvordan dette er gjort innen de ulike ordenene (Hymenoptera og Coleoptera spesielt)

Organisering og bevaring

Skap

Kasser

Unitesker

Vedlikehold

Collection profiling