Kuratering Entomologi

Fra nhm/skf/best-practices
Hopp til: navigasjon, søk

Generelt

Denne siden fokuserer på metoder som er brukt ved kuratering og standarder for hvordan materialet skal organiseres og bevares på best mulig måte, for beskrivelse av materialene brukt, se side om materiale og feltutstyr. Omfatter også katalogisering og databaseregistrering, og til en viss grad også taksonomisk og nomenklatorisk arbeid. Gjelder i hovedsak tørrsamlingen, gå inn på side om spritsamlingen, for mer informasjon.

Både den norske og den utenlandske tørrsamlingen er gjennomgående godt kuratert, men mye materiale er foreløpig ikke identifisert til artsnivå. Målet er å ha mest mulig av materialet tørt på nål, men usortert materiale blir lagret på sprit i spritsamlingen. Det finnes også noe sortert materiale (evt. grovsortert) i spritsamlingen, generelt lagres egg, larver, pupper ofte på sprit.

Avliving

Insekter, med unntak av Lepidoptera og noen få andre insektgrupper, kan legges direkte på etanol. Alternativt kan Lepidoptera og noen større insekter enten fryses eller avlives ved hjelp av beholdere med gift (dietyleter/ etyl acetat).

Nåling

Her beskrives standarden for hvordan man nåler de ulike gruppene. Det som er viktig for alle grupper er at dyret skal være i vannrett posisjon, med god plass over dyret sånn at man kan holde i nålen uten å ødelegge det (ca. 12 mm).

Det er en fordel om dyrene blir "arrangert" før de tørker, slik at bein og antenner (som ofte har viktige taksonomiske karakterer) blir godt synlige. Dette kan gjøres ved at dyret plasseres på skumplast etter nåling, og deretter bruker man "hjelpenåler" til å plassere bein og antenner slik man ønsker før dyret har tørket.

Diptera

  • Store dyr kan nåles med makronåler (nr.1, nr.2, nr.3). Nål dyrene fra ryggsiden, til høyre for midten, omtrent på høyde med forkant av vingen.
  • Små dyr settes på minutiennåler (ulike størrelser 0.10, 0.25 og 0.25 - dette avhenger av størrelsen på dyret). Minutiennålen kan settes undenfra, fra siden eller ovenfra på ulike eksemplarer om en har flere av hver art, dette bør også vurderes ut ifra hvordan dyret ser ut etter tørking. Her brukes som regel makronåler nr.3 til å feste i skumplastbiten, der dyret på minutiennålen festes på.

Hymenoptera

  • Store dyr kan nåles med makronåler (nr.1, nr.2, nr.3). Nål dyrene fra ryggsiden, til høyre for midten av mesothorax, omtrent på høyde med forkant av vingen.
  • Små dyr bør aller helst limes til små papptrekanter eller rektangler (se: Liming), de aller minste må slideprepareres for å identifiseres (se: genitalpreparater)

Lepidoptera

  • Bruk av spennbrett: Vingene brettes så flatt ut over sideflatene på brettet, og festes ved hjelp av papirstrimler (f.eks. kalkérpapir eller matpapir) med nåler (knappenåler med plasthoder anbefales) på hver side av vingene. Vingene skyves framover ved hjelp av en insektnål, men unngå å stikke hull i vingene (f.eks. ved å bruke nålehodet mot en kraftig ribbe på vingen). Forvingens bakkant skal stå vinkelrett på kroppssidene, for at vingene ikke skal overlappe hverandre og skjule eventuelle karakterer som er viktig for artsbestemmelse. Nå vil dyret tørke med vingene i denne stillingen, det anbefales en tørketid på 2-4 uker ved romtemperatur, alt etter insektets størrelse.
  • Mikrolepidoptera: Disse er så små at de bør settes på minutiennåler.

Coleoptera

  • Store dyr nåles gjennom høyre elythra, framme på dyret sånn at nålen går i mellom det midterste og det bakerste beinet.
  • Små dyr skal limes til papptrekanter eller pappfirkanter.

Hemiptera

  • Teger: Store teger nåles gjennom scutellum eller thorax til høyre for midten. Små dyr kan limes enten på pappfirkanter eller papptrekanter.
  • Sikader:
  • Bladlus: Lagres på etanol (80%), lag slidepreparat for identifikasjon (vis til side med genitalpreparater).
  • Mellus: De voksne individene lagres i etanol (80%), andre stadier bør slideprepareres.
  • Sugere:
  • Skjoldlus:

Orthoptera

  • Nål gjennom bakerste, høyre del av prothorax. Spre venstre vingepar.

Odonata

  • Nåles gjennom midten av thorax, midt mellom vingene, sånn at nålen går i mellom fremste og midterste beinpar. Vingene spres vinkelrett i forhold til kroppen.
  • Nymfestadier blir oppbevart i etanol (80%).

Andre ordener

Tørking

Ulike metoder for tørking av materiale

Oppmykning

Dyr skal aller helst prepareres når de er myke, sånn at bein og vinger kan justeres uten at dyret tar skade av dette. Preparering skjer aller helst når dyret er ferskt, men dersom det allerede er tørt bør det mykes opp ved hjelp av en beholder med fuktig atmosfære. En slik beholder kan bestå av en boks med lokk, og inni denne plasseres en våt svamp eller fuktig sand i bunnen. Hvor lang tid som trengs for å myke opp et dyr er avhengig av dyrets størrelse. Det er viktig å følge med på prosessen, sånn at ikke dyret blir for vått.

Leif, Sommerfugler

For Hymenoptera brukes glass med bomull og noen dråper syre (hvilken type?), dampen fra syren vil da mykne opp det harde eksoskjelettet, slik at dyret blir lettere å jobbe med. Her er det viktig å ikke la dyret ligge for lege, da dette fører til at eksoskjelettet blir tynt, eller kan i verste fall ødelegge små parasittiske veps.

Liming

Hvordan dette er gjort innen de ulike ordenene. Liming til papptrekanter eller firkanter gjøres med dyr som er små og sterkt sklerotiserte, da disse fort blir ødelagt dersom de nåles. Dette gjelder i hovedsak små veps, maur og små biller.

Hymenoptera

Prosedyre(gjelder for maur og små veps):

  1. Makronål (nr.3) festes i papptrekant
  2. Dyret mykes opp i beholder med syredamp
  3. Plasser, ved hjelp av en makronål, en liten mengde vannløselig lim på tuppen av papptrekanten
  4. Bruk pinsett til å feste vepsen til tuppen av papptrekanten, helst ved thorax. Dyret bør plasseres på en sånn måte at hodet peker mot høyre (dersom spissen peker fra deg).
  5. Det ene vingeparet kan enten limes til pappen, eller være fritt.

For maur har vert vanlig praksis tidligere å lime dem til pappfirkanter, men dette viktige taksonomiske karakterer kan da bli skjult, derfor ser vi helst at papptrekantene blir brukt så langt det lar seg gjøre.

Coleoptera

Det er praksis ved avdelingen at små biller blir limt til pappfirkanter. Dette gjøres ved at dyret blir plassert og arrangert på papplaten ved hjelp av vannløselig glim. Ulempen med dette er at undersiden av dyret blir utilgjengelig, og flere viktige taksonomiske karakterer blir skjulte. For å studere disse karakterene må limet bli løst opp ved hjelp av små mengder vann.

Organisering og bevaring

Det viktigeste i samlingen er at materiale skal være etikettert, i god stand (fri for skadedyr etc.) og organisert sånn at det er lett tilgjengelig for både ansatte ved avdelingen og gjesteforskere. Tilgjengelighet (gjennom organisering, integrering i samlingene og etikettering) er det viktigeste, da kan materiale som ikke er tilstrekkelig kuratert lettere finnes frem og vedlikehold blir lettere gjennomførbart.

Skap

Hvert skap skal merkes med hva som befinner seg i skapet, for eksempel familie. For hver familie er underfamilier eller slekter listet opp alfabetisk.

Standard

Egenskaper

Kasser

Alle insektkasser som er integrert i hovedsamlingen skal være merket (utenpå) med artsnavn eller høyere taksonomisk nivå. De skal organiseres systematisk i skap for at de skal være lett tilgjengelige. De skal være av ny type, lufttette og i god stand (Karsten- vis til side om utstyr).

Standard

Som standard skal alle kasser som er integrert i hovedsamlingen inneholde materiale som er komplett etikettert (bestemt til art), med nåler på mykt underlag med mulighet for utvidelse. Materialet kan eventuelt være etikettert og identifisert (bestemt til et høyere taksonomisk nivå), slik at det er mulig å finne frem og lett tilgjengelig i samlingen.

Eksempel

Insektkasse i nivå 6, høyeste nivå i Collection profiling. Ferdig etikettert med rom for utvidelse. Dette er standarden for hvordan insektkassene i hovedsamlingen skal være.

Picture CollectionProfiling1.jpg

Utfordringer

Unitesker

Type unitesker Viktig at eskene har myk bunn. Hver eske skal merkes med navnelapper, med artsnavn eller evt. høyere taksonomisk nivå, dette for at det skal være enkelt å finne frem i hver enkelt insektkasse, dersom det er mange dyr i denne.

Vedlikehold

Vedlikehold av samlingene bør i størst mulig grad gå ut i fra resultatene av Collection profiling. Vedlikehold av tørrsamlingen kan bant annet gå ut på: Sette på etiketter, originaletiketten skal alltid følge dyret. Bytte ut gamle unitesker, endre størrelsen på disse, sette på navnelapper. Sjekke for og beskytte mot skadedyr.

Collection profiling

  • Dette er et system som skal hjelpe med å evaluere standarden på samlingen og de ulike delene av den. Det skal ideelt sett gjennomføres annethvert år. Systemet tar utgangspunkt i et system laget av Smithsonian: [[Fil:CollectionProfilingStandards_Smithsonian.pdf]]
  • Dette er et rangeringssystem med ulike nivåer, hver insektkasse blir rangert, og dette resulterer i en samlingsindeks. Systemet er revidert og tilpasset våre samlinger, informasjon om nivåer med bilde: [[Fil:Kurateringsnivå tørrsamling med bilder.docx]]
  • Målet er å få oversikt over samlingen, som kan hjelpe med å sette opp prioriteringer over hvilke tiltak som skal settes inn på de ulike delene av samlingen.

Kilder

  • The Insects, an outline of entomology. Fourth edt. 2010. P. J. Gullan and P. S. Crantson