Møte 20170823

Fra usit/musit
Hopp til: navigasjon, søk

Referat fra møte i referansegruppe for Objekter 23. august 2017.

Medlemmer av referansegruppa: Lisbeth Prøsch-Danielsen (AM), Solfrid Hjelmtveit (UM), Karstein Hårsaker (VM), Torkel Johansen (VM), Hans Arne Nakrem (NHM), Espen Uleberg (KHM) Andre: Susan Matland (MUSIT)

Møtested/tid: Kulturhistorisk museum, Frederiksgate 3, Oslo. Kl. 1000 – 1500.

Skjermbilder for Karplanter, sopp, arkeologi, Etnografi og Numismatikk var sendt ut i forkant av møtet. Møtet startet med en gjennomgang av funksjonsområder innen objektdatabasene som kan være felles. Det ble skilt ut følgende områder for videre arbeid: 1. Persontabell 2. Stedsmodul og kartfesting 3. Tidsangivelse og periode (spesielt geologi, paleontologi og arkeologi) 4. Litteraturreferanser 5. Opplasting av foto og pdf

Opplasting av foto og pdf avhenger av arbeid i de respektive referansegruppene. I dette arbeidet er det også behov for å skille mellom henvisninger til publiserte kilder og museenes arkivmateriale. Modeller for registrering av objekter Både kultur og natur har innsamlingshendelser, men datasettene struktureres likevel ulikt hos natur og kultur ved innlegging i basene. Kulturhistoriske baser (særlig den største, arkeologi) er hendelsesorientert og organisert etter kontekster og proveniens i hierarkiske nivåer med aksesjon, funn og objekter, mens naturhistoriske baser er innrettet på registrering av enkeltobjekter på tvers av innkomsthendelser men ordnet etter artssystematikk. For arkeologi betyr det eksempelvis at ett prosjekt i regelen har én aksesjon med felles stedsopplysninger. Hver(t) aksesjon/prosjekt kan inneholde flere separate funn/lokaliteter, og hvert funn kan inneholde flere objekter. Dette betyr at en del opplysninger kan registreres på høyeste nivå (aksesjon/prosjekt) og så arves / modifiseres for de underliggende funn/lokalitet og objekt. En del steds- innkomstopplysninger må derfor kunne registreres på flere nivå. Dessuten er det et eget sett data som registreres om hvert enkelt objekt. For natur foregår registreringen gjerne etter at materialet er artsbestemt og ordnet etter samlingenes systematikk. Det er derfor vanligst å registrere objekter enkeltvis med funksjoner for å repetere gjentagende informasjon om f.eks. proveniens. Dette oppleves mere effektivt fordi hver registreringsprosess gjerne inneholder en objekter fra forskjellige prosjekt/lokaliteter. Det er dermed ulikheter i registreringsprosessene som en må se nærmere på i utviklingsarbeidet; enten etablere to ulike modeller for natur og kultur, eller forsøke å samordne registreringsprosessen. Det er flere likheter i hvilke data som registreres når det gjelder sted og proveniens. Konsolidering av objektdata Grensesnittet for de naturhistoriske MUSIT-basene er allerede rimelig like. Det er mer arbeidskrevende, men gjennomførtbart, å konsolidere kjernedata om objektene i de mulsturhistoriske MUSIT-basene. Konsistens og integritet i datasettene må sikres på en annen måte enn i dag, der kulturhistoriske objekter være registrert flere steder uten at samordning. Eksempel kan finnes i de separate datasettene for arkeologi, osteologi, numismatikk og etnografi.

Oppgaver til neste møte 1. Gjennomgå persontabeller i MUSIT (Torkel og Solfrid). En setter sammen en oversikt over strukturen i MUSITs ulike persontabeller, og skisserer en felles struktur og funksjonalitet til neste møte. Torkel tar ut kulturdata, Solfrid tar ut naturdata. 2. Gjennomgå funksjonalitet og innhold i stedsmoduler i MUSIT (Karstein/Espen). Det ble under møtet påpekt følgende: a. System for angivelse av koordinater. Det er behov for å kunne legge inn flere ulike systemer, samt transformere data til ett system ved eksport. b. System for å angi presisjon må håndtere både kvalitative og kvantitative metadata. Her er det ulike måter å gjøre det på i dag. Kultur har valgt en kvalitativ presisjonsangivelse basert på navneklasser i SSR (eksempelvis punkt referer til funnsted, gård, bruk, kommune, fylke, navnegård etc.). Natur har lagt vekt på kvantitativ presisjon som oppgir en usikkerhet i avstandsenheter (meter e.l.). c. Matrikkeldata og historikk. For kultur er arkiver og baser i hovedsak strukturert etter matrikkelgårder, og det er etablert et system for å ta vare på historikk ved kommunesammenslåinger. Integrasjon mot den sentrale matrikkelen bør vurderes. d. Integering med lokalitetsID og lokalitetsnavn i Riksantikvarens kulturminnedatabasen Askeladden, og uthenting av kartfestinger herfra. e. ISO-register for internasjonale steder – GBIF. 3. Tidsangivelse og perioder (Hans Arne). Det foreligger et etablert, hierarkisk system for periodeangivelser innen geologi/paleontologi, med hierarkiske søk og tallkodesystemer. Tilsvarende hierarkisk struktur og søkemuligheter foreligger for de arkeologiske tidsperiodene i gjenstandsbasen. I geologi/paleontologi er det internasjonale systemer som de nåværende tallkoder kan mappes mot. 4. Mapping av objektdata, natur (Solfrid og Karstein). Det lages utkast til en samordning av skjermbildene for natur med tanke på en ytterligere samordning av dem. 5. Mapping av objektdata, kultur (Torkel/Espen). Det lages utkast til en samordning av skjermbilder (objektdata og hendelser) for natur med tanke på samordning. Arbeidet omfatter i første rekke arkeologi, numismatikk, etnografi og humanosteologi. Osteologi er i en særstilling blant MUSIT-basene på kultur fordi den største (animal)osteologibasen er utviklet og driftes av naturhistorie ved UM mens KHM og NIKU har hver sine humanosteologiske baser.

Neste møte skal være i månedsskiftet september/oktober. Lisbeth meldte at hun ikke kan delta, men at AM vil sende en annen representant. Møtedagen bestemmes ved en doodle.

Referat 25. 08.2017 Espen