Forskjell mellom versjoner av «Felles erfaringsrapport -Høsten 2010»

Fra uv/ped/skrivepedagogikk
Hopp til: navigasjon, søk
(Rapporter fra deltakernes utprøving i mellomperioden)
(Rapporter fra deltakernes utprøving i mellomperioden)
Linje 5: Linje 5:
 
= Rapporter fra deltakernes utprøving i mellomperioden  =
 
= Rapporter fra deltakernes utprøving i mellomperioden  =
  
(skriv her - husk å skrive navnet ditt)
+
(skriv her - husk å skrive navnet ditt)  
 +
 
 +
<br>Av Ingjerd Hoëm. Jeg har prøvd ut "friskrivning" med en masterstudent som jeg veileder. Studenten er nesten ferdig, og jeg fikk henne til å skrive uten å stoppe eller rette i teksten i tre minutter. Jeg ba henne om å skrive hva hun har funnet ut i arbeidet med avhandlingen. Så ba jeg henne om å formulere i en setning hva hun egentlig vil si, og så til slutt ba jeg henne om å formulere det som et spørsmål. Jeg opplevde at hun og jeg fikk en helt annen type kontakt enn vi har hatt i tidligere veiledningssituasjoner: hun kom ut av en form for selvsensur (forsøk på å være flink), og kom opp med et spørsmål som ga meg en helt annen og mye bedre innfallsvinkel til materialet hun jobber med. Selv syntes hun at hun bare hadde beskrevet noe lite og uviktig, men i samtalen som vi hadde etterpå opplevde jeg at vi snakket om teori på en helt annen måte enn tidligere, fordi jeg kunne referere konkret til det hun hadde sagt (skrevet) som hadde "sluppet unna sensuren". Øvelsen var spesielt nyttig for henne fordi hun har kort tid igjen og må skrive uten å ta for mye forbehold. Jeg vil gjøre denne øvelsen med flere som jeg veileder, og bruke litt lengre tid på den, slik at de får mer ut av sin egen friskriving.
  
 
<br>
 
<br>
Av Ingjerd Hoëm.
+
 
Jeg har prøvd ut "friskrivning" med en masterstudent som jeg veileder. Studenten er nesten ferdig, og jeg fikk henne til å skrive uten å stoppe eller rette i teksten i tre minutter. Jeg ba henne om å skrive hva hun har funnet ut i arbeidet med avhandlingen. Så ba jeg henne om å formulere i en setning hva hun egentlig vil si, og så til slutt ba jeg henne om å formulere det som et spørsmål.
+
== <br>Notat om mini-skriving i forelesning på TEA 2112 21.10.2010 - Boel Christensen-Scheel<br> ==
Jeg opplevde at hun og jeg fikk en helt annen type kontakt enn vi har hatt i tidligere veiledningssituasjoner: hun kom ut av en form for selvsensur (forsøk på å være flink), og kom opp med et spørsmål som ga meg en helt annen og mye bedre innfallsvinkel til materialet hun jobber med.
+
 
Selv syntes hun at hun bare hadde beskrevet noe lite og uviktig, men i samtalen som vi hadde etterpå opplevde jeg at vi snakket om teori på en helt annen måte enn tidligere, fordi jeg kunne referere konkret til det hun hadde sagt (skrevet) som hadde "sluppet unna sensuren".
+
Jeg har flere ganger brukt mini-skriving i undervisningen, både som hjemmeoppgave på 1/2-1 side og som individuell ”idémyldring” rundt begreper. Denne gangen brukte jeg imidlertid en av teknikkene vi lærte på kurset, der vi ble bedt om å omformulere med ”det jeg egentlig vil si…” og spørsmålsform.<br>Forelesningen dreide seg om et praktisk-teoretisk konsept i nyere kunst kalt ’relasjonell estetikk’ – etter å ha gått gjennom ulike teoretiske referanser, de viktigste momentene og noen eksempler, ble studentene bedt om å finne frem penn og papir og gjøre følgende:<br>
Øvelsen var spesielt nyttig for henne fordi hun har kort tid igjen og må skrive uten å ta for mye forbehold.
+
 
Jeg vil gjøre denne øvelsen med flere som jeg veileder, og bruke litt lengre tid på den, slik at de får mer ut av sin egen friskriving.
+
-Skriv sammenhengende og uten selvkritikk om ”relasjonell estetikk” i 3 minutter<br>-Fullfør setningen ”Det jeg egentlig vil si er…”<br>-Omformuler som spørsmål<br>-Sett dere sammen 2 og 2 og les opp setning + spørsmål for hverandre, kort diskusjon<br>
 +
 
 +
Underveis ”gryntet” studentene fornøyd av å få noen tidsavgrensede og konkrete oppgaver, og da jeg etterpå spurte hva de synes om mini-skrivingen var de fleste svært fornøyde. En poengterte betydningen av å skrive uten selv-kritikk.En student ble sittende passiv og se ut av vinduet, og på grunn av tidsskjemaet rakk jeg ikke å gå bort til henne for å spørre om jeg kunne hjelpe henne med noe - det vil jeg imidlertid forsøke å gjøre en annen gang. Ellers synes jeg skrivingen gikk veldig bra og det virket som studentene hadde utbytte av denne formen for aktivisering.Til sist ble studentene også bedt om å skrive en kort egenevaluering av sine kvalifiseringsoppgaver til neste gang. Da skal gruppen se opptak av teater mens jeg gir muntlige tilbakemeldinger på oppgavene til de enkelte.<br>
 +
 
 +
Fremover kunne jeg tenke meg å benytte en variasjon av mikrooppgaver som nevnt i Olga Dysthe og Frøydis Hertzbergs artikkel ”Skriv alt du vet om…” (Strømsø/Lycke/Lauvås 2006). Jeg forsøker å legge inn minst en aktiviserende øvelse pr. 45 min, dvs. enten en individuell idémyldring, en diskusjon, el. - nå vil jeg forsøke å bruke de ulike teknikkene/oppgavene enda mer aktivt.<br>

Revisjonen fra 21. okt. 2010 kl. 10:53

Klikk på Rediger og skriv din rapport nedenfor.

Hver rapport skal inneholde:
-Hva gjorde jeg
-Hvordan fungerte det
-Hva vil jeg gjøre videre

Rapporter fra deltakernes utprøving i mellomperioden

(skriv her - husk å skrive navnet ditt)


Av Ingjerd Hoëm. Jeg har prøvd ut "friskrivning" med en masterstudent som jeg veileder. Studenten er nesten ferdig, og jeg fikk henne til å skrive uten å stoppe eller rette i teksten i tre minutter. Jeg ba henne om å skrive hva hun har funnet ut i arbeidet med avhandlingen. Så ba jeg henne om å formulere i en setning hva hun egentlig vil si, og så til slutt ba jeg henne om å formulere det som et spørsmål. Jeg opplevde at hun og jeg fikk en helt annen type kontakt enn vi har hatt i tidligere veiledningssituasjoner: hun kom ut av en form for selvsensur (forsøk på å være flink), og kom opp med et spørsmål som ga meg en helt annen og mye bedre innfallsvinkel til materialet hun jobber med. Selv syntes hun at hun bare hadde beskrevet noe lite og uviktig, men i samtalen som vi hadde etterpå opplevde jeg at vi snakket om teori på en helt annen måte enn tidligere, fordi jeg kunne referere konkret til det hun hadde sagt (skrevet) som hadde "sluppet unna sensuren". Øvelsen var spesielt nyttig for henne fordi hun har kort tid igjen og må skrive uten å ta for mye forbehold. Jeg vil gjøre denne øvelsen med flere som jeg veileder, og bruke litt lengre tid på den, slik at de får mer ut av sin egen friskriving.



Notat om mini-skriving i forelesning på TEA 2112 21.10.2010 - Boel Christensen-Scheel

Jeg har flere ganger brukt mini-skriving i undervisningen, både som hjemmeoppgave på 1/2-1 side og som individuell ”idémyldring” rundt begreper. Denne gangen brukte jeg imidlertid en av teknikkene vi lærte på kurset, der vi ble bedt om å omformulere med ”det jeg egentlig vil si…” og spørsmålsform.
Forelesningen dreide seg om et praktisk-teoretisk konsept i nyere kunst kalt ’relasjonell estetikk’ – etter å ha gått gjennom ulike teoretiske referanser, de viktigste momentene og noen eksempler, ble studentene bedt om å finne frem penn og papir og gjøre følgende:

-Skriv sammenhengende og uten selvkritikk om ”relasjonell estetikk” i 3 minutter
-Fullfør setningen ”Det jeg egentlig vil si er…”
-Omformuler som spørsmål
-Sett dere sammen 2 og 2 og les opp setning + spørsmål for hverandre, kort diskusjon

Underveis ”gryntet” studentene fornøyd av å få noen tidsavgrensede og konkrete oppgaver, og da jeg etterpå spurte hva de synes om mini-skrivingen var de fleste svært fornøyde. En poengterte betydningen av å skrive uten selv-kritikk.En student ble sittende passiv og se ut av vinduet, og på grunn av tidsskjemaet rakk jeg ikke å gå bort til henne for å spørre om jeg kunne hjelpe henne med noe - det vil jeg imidlertid forsøke å gjøre en annen gang. Ellers synes jeg skrivingen gikk veldig bra og det virket som studentene hadde utbytte av denne formen for aktivisering.Til sist ble studentene også bedt om å skrive en kort egenevaluering av sine kvalifiseringsoppgaver til neste gang. Da skal gruppen se opptak av teater mens jeg gir muntlige tilbakemeldinger på oppgavene til de enkelte.

Fremover kunne jeg tenke meg å benytte en variasjon av mikrooppgaver som nevnt i Olga Dysthe og Frøydis Hertzbergs artikkel ”Skriv alt du vet om…” (Strømsø/Lycke/Lauvås 2006). Jeg forsøker å legge inn minst en aktiviserende øvelse pr. 45 min, dvs. enten en individuell idémyldring, en diskusjon, el. - nå vil jeg forsøke å bruke de ulike teknikkene/oppgavene enda mer aktivt.