Forskjell mellom versjoner av «Mikroskriving som verktøy for repetisjon og studentaktiv læring»
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Siden dette forsøket ble såpass vellykket, kommer jeg til å bruke denne metoden videre. Særlig i fag der jeg har flere forelesninger som enten er om samme tema eller som relaterer seg til hverandre i et lengre løp. | Siden dette forsøket ble såpass vellykket, kommer jeg til å bruke denne metoden videre. Særlig i fag der jeg har flere forelesninger som enten er om samme tema eller som relaterer seg til hverandre i et lengre løp. | ||
[[Kategori:2017h]] | [[Kategori:2017h]] | ||
| − | |||
[[Kategori:Friskriving]] | [[Kategori:Friskriving]] | ||
| − | |||
Nåværende revisjon fra 13. sep. 2017 kl. 20:43
Eirik Askerøi
Mikroskriving som verktøy for repetisjon og studentaktiv læring
Jeg har prøvd ut en mikrooppgave som utgangspunkt for en forelesning i profesjonsfag der jeg hadde to forelesninger om samme emne. I korte trekk ba jeg studentene skrive i 3 minutter om hva de husket fra forrige økt. Utgangspunktet var Eevis fortelling fra egen observasjon der dette var gjeldende praksis hos en foreleser. Dette kan på mange måter sammenliknes med mikrooppgaven ’å skrive seg inn i et emne’ slik den er beskrevet hos Dysthe og Hertzberg (s.197).
Samtaler med studentene i løpet av forelesningen kan indikere at dette var en god måte å starte timen på. For det første fikk vi repetert sentrale momenter fra forrige time. Dette bidro i sin tur til å gi studentene en mestringsfølelse gjennom at de husket mer enn de trodde de gjorde. På den måten, hevdet de selv, lærte de også stoffet bedre. For det andre ledet det oss (evt. jeg kunne enkelt lede studentene) inn i diskusjoner knyttet til tema jeg skulle ta opp i den gjeldende forelesningen. Mikroskrivingsoppgaven fungerte på den måten som en fin introduksjon til nytt materiale som bygget på eksisterende kunnskap som studentene ikke selv visste at de hadde før de ble satt til å skrive om det.
Siden dette forsøket ble såpass vellykket, kommer jeg til å bruke denne metoden videre. Særlig i fag der jeg har flere forelesninger som enten er om samme tema eller som relaterer seg til hverandre i et lengre løp.
