Forskjell mellom versjoner av «Oppgave om korrupsjon»

Revisjonen fra 15. sep. 2015 kl. 10:31

Rapport til modulen «Skrive for å lære», universitetspedagogikk høsten 2015 skrevet av Svetla Kovatcheva, Den internasjonale sommerskole, UiO

Jeg prøvde ut denne metoden i min egen undervisning i sommer (jeg har undervisningsfri høstsemesteret 2015). Temaet vi skulle diskutere, var «korrupsjon», og jeg hadde på forhånd bedt studentene om å finne en korrupsjonssak fra deres hjemland som de skulle presentere for de andre studentene i klassen (dvs. lese om og forberede seg på å svare på spørsmål om den). Dette var internasjonale studenter som tok intensivt kurs i norsk for viderekomne trinn 4 ved Den internasjonale sommerskole sommeren 2015. Nivået på norskkunnskapene var gjennomgående høyt, noen av studentene var bachelor- og masterstudenter, noen var doktorgradsstudenter, oversettere o.a.

Etter en kort introduksjon til dagens program (ca. 4-5 minutter) ba jeg studentene om å ta frem et ark og skrive ned hva de tenker når de hører eller leser ordet «korrupsjon». Jeg ga dem 7-8 minutter (men i virkeligheten ble det ca. 10-11 minutter). Noen av studentene skrev en halv eller en hel side og forklarte begrepet ved hjelp av eksempler, noen skrev en setning, andre skrev bare en halv setning (dvs. en ufullstendig setning) eller et ord. Jeg spurte om noen ønsket å lese høyt for alle i klassen hva de hadde skrevet, og det var selvfølgelig et par som rakk opp hånd. Etter denne introduksjonen eller «oppvarming» til temaet delte jeg ut en artikkel/ en oversikt over hvordan begrepet er definert av Transparency International, NORAD (definisjoner basert på politisk teori), i Fortalen til Europarådets korrupsjonskonvensjon av 1998, i norsk straffelov (§ 276a), i Store norske leksikon (www.sln.no). I ordets opprinnelige latinske betydning er en korrupt person en som mangler integritet, og korrupsjon har med uetisk oppførsel å gjøre.

Etter den teoretiske delen (målet med den var å utvide og styrke studentenes vokabular om dette temaet) gikk vi videre til presentasjon av korrupsjonssakene fra de forskjellige landene og diskusjon av årsaker og konsekvenser. Til slutt presenterte jeg en sak fra Norge, den største korrupsjonssaken i norsk historie, nemlig Yara-saken, og vi diskuterte og sammenliknet de forskjellige sakene. Til slutt fikk studentene hjemmearbeid: Å skrive en stil på ca. 300 ord (jeg hadde definert oppgaven på forhånd) der de brukte både teorien som vi hadde lest, andre kilder f.eks. hvordan begrepet «korrupsjon» blir definert i moralsk filosofi og religion (islam, kristendommen, østlige religioner o.a.) som utgangspunkt for refleksjon og analyse.

Konklusjon: Jeg er litt usikker på om jeg gjorde ting i riktig rekkefølge siden jeg prøvde ut denne metoden før jeg hadde tatt modulen «Skrive for å lære», men jeg synes den er veldig nyttig og har tenkt å bruke den videre i min undervisning. Et ord kan vekke nysgjerrighet hos studentene og mobilisere tenking.

Svetla Kovatcheva

6. september 2015