Forskjell mellom versjoner av «Friskriving i arbeid med prosjektskisse»
(Ny side: Denne øvelsen gjør jeg med to masterstudenter i sosialantropologi som akkurat er tilbake fra et halvt års feltarbeid. De er altså akkurat kommet hjem med en masse notater og tanker s...) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Denne øvelsen gjør jeg med to masterstudenter i sosialantropologi som akkurat er tilbake fra et halvt års feltarbeid. De er altså akkurat kommet hjem med en masse notater og tanker som skal bli til en masteroppgave. De har ennå ikke noen klar problemstilling, ei heller et sammendrag, så dette er det vi skal jobbe med. Vi møtes en formiddag på mitt kontor, og setter av en knapp time. Jeg introduserer konseptet mikroskriving. Forklarer at det kan brukes til mye, men at vi nå skal bruke det til å få i gang tanker om problemstilling og en skisse av avhandlingen. | Denne øvelsen gjør jeg med to masterstudenter i sosialantropologi som akkurat er tilbake fra et halvt års feltarbeid. De er altså akkurat kommet hjem med en masse notater og tanker som skal bli til en masteroppgave. De har ennå ikke noen klar problemstilling, ei heller et sammendrag, så dette er det vi skal jobbe med. Vi møtes en formiddag på mitt kontor, og setter av en knapp time. Jeg introduserer konseptet mikroskriving. Forklarer at det kan brukes til mye, men at vi nå skal bruke det til å få i gang tanker om problemstilling og en skisse av avhandlingen. | ||
| − | Innledningsvis gjør vi en øvelse hvor de skriver om pingviner i to minutter, for å bli kjent med skrivemåten. Det framkommer at det var lett å holde tilbake. Vi snakker om det; om nytten av å få ting ned. En student sier det er litt som en meditasjon, en flyt. Jeg fyller inn at det det også har til felles med meditasjon er at man får mulighet til å observere sine egne tanker, ta stilling til dem, osv. Vi gjør øvelsen en gang til, denne gangen over tema "masaisko", og nå får begge studentene godt tak på det. Så går vi i gang med hovedoppgaven, som er en anvendelse av sjutrinnøvelsen på | + | Innledningsvis gjør vi en øvelse hvor de skriver om pingviner i to minutter, for å bli kjent med skrivemåten. Det framkommer at det var lett å holde tilbake. Vi snakker om det; om nytten av å få ting ned. En student sier det er litt som en meditasjon, en flyt. Jeg fyller inn at det det også har til felles med meditasjon er at man får mulighet til å observere sine egne tanker, ta stilling til dem, osv. Vi gjør øvelsen en gang til, denne gangen over tema "masaisko", og nå får begge studentene godt tak på det. Så går vi i gang med hovedoppgaven, som er en anvendelse av sjutrinnøvelsen på dette materialet. |
| − | + | Vi gjør som følger: | |
| + | |||
| + | 1) Skriv i to minutter om dette: Hva er det jeg vil si med masteroppgaven min? | ||
| + | |||
| + | 2) Oppsummer dette i en setning: Det jeg egentlig vil si er... | ||
| + | |||
| + | 3) Gjør den setningen om til en spørresetning | ||
| + | |||
| + | 4) Skriv i to minutter om hvorfor dette er viktig og relevant | ||
| + | |||
| + | 5) Skriv i to minutter om andre spørsmål som også kan behandles i oppgaven | ||
| + | |||
| + | 6) Velg ett av disse poengene | ||
| + | |||
| + | 7) Skriv i to minutte rom dette poenget | ||
| + | |||
| + | Underveis snakket vi, diskuterte hvordan det gikk osv. Særlig omformulering til spørsmål trengte litt rettleiing. Det studentene intuitivt gjorde var å skrive en helt ny setning. Jeg ba dem gå tilbake til den de hadde formulert under punkt 2 og gjøre om denne til en spørressetning, ganske mekanisk, uten å tilføre eller ta ut innhold. Spørsmålet om hvorfor det de ville si var viktig og relevant (punkt 4) viste seg også å være vanskelig. Desto viktigere å ha kommet i gang med tankeprosessen. | ||
| + | |||
| + | Avslutningsvis ba jeg om tilbakemelding fra studentene på hvordan dette hadde fungert. En av studenten sa at det som egentlig var "et annet spørsmål" plutselig framsto som mer interessant og viktig enn det han hittil hadde tenkt som fokus for oppgaven. De hadde opplevd skriveøvelsene som gode. En sa det kjentes som en sunn aktivitet, som engstelsesreduserende. Da dette ikke trenger være så gjennomtenkt, kan det være nyttig for å komme over skrivebarriærer, for å finne ut hva man vil si, ble det sagt. Vi tenkte rundt ulike bruksområder: Hvordan studenter kan lede hveradre gjennom dette, hvordan det kan gjøres for enkeltkapitler, hvordan man kan bevege seg videre og gå i ring med stadig nye runder og spørsmål, og hvordan det kan gjøres som oppvarming; at det føltes litt som oppvarming til en treningsøkt. | ||
| + | |||
| + | Jeg hadde lovet dem at de skulle være på et helt annet sted med oppgavene sine klokka ti enn de var klokka ni. Jeg tror de også ble utfallet. | ||
Revisjonen fra 5. sep. 2017 kl. 11:19
Denne øvelsen gjør jeg med to masterstudenter i sosialantropologi som akkurat er tilbake fra et halvt års feltarbeid. De er altså akkurat kommet hjem med en masse notater og tanker som skal bli til en masteroppgave. De har ennå ikke noen klar problemstilling, ei heller et sammendrag, så dette er det vi skal jobbe med. Vi møtes en formiddag på mitt kontor, og setter av en knapp time. Jeg introduserer konseptet mikroskriving. Forklarer at det kan brukes til mye, men at vi nå skal bruke det til å få i gang tanker om problemstilling og en skisse av avhandlingen. Innledningsvis gjør vi en øvelse hvor de skriver om pingviner i to minutter, for å bli kjent med skrivemåten. Det framkommer at det var lett å holde tilbake. Vi snakker om det; om nytten av å få ting ned. En student sier det er litt som en meditasjon, en flyt. Jeg fyller inn at det det også har til felles med meditasjon er at man får mulighet til å observere sine egne tanker, ta stilling til dem, osv. Vi gjør øvelsen en gang til, denne gangen over tema "masaisko", og nå får begge studentene godt tak på det. Så går vi i gang med hovedoppgaven, som er en anvendelse av sjutrinnøvelsen på dette materialet.
Vi gjør som følger:
1) Skriv i to minutter om dette: Hva er det jeg vil si med masteroppgaven min?
2) Oppsummer dette i en setning: Det jeg egentlig vil si er...
3) Gjør den setningen om til en spørresetning
4) Skriv i to minutter om hvorfor dette er viktig og relevant
5) Skriv i to minutter om andre spørsmål som også kan behandles i oppgaven
6) Velg ett av disse poengene
7) Skriv i to minutte rom dette poenget
Underveis snakket vi, diskuterte hvordan det gikk osv. Særlig omformulering til spørsmål trengte litt rettleiing. Det studentene intuitivt gjorde var å skrive en helt ny setning. Jeg ba dem gå tilbake til den de hadde formulert under punkt 2 og gjøre om denne til en spørressetning, ganske mekanisk, uten å tilføre eller ta ut innhold. Spørsmålet om hvorfor det de ville si var viktig og relevant (punkt 4) viste seg også å være vanskelig. Desto viktigere å ha kommet i gang med tankeprosessen.
Avslutningsvis ba jeg om tilbakemelding fra studentene på hvordan dette hadde fungert. En av studenten sa at det som egentlig var "et annet spørsmål" plutselig framsto som mer interessant og viktig enn det han hittil hadde tenkt som fokus for oppgaven. De hadde opplevd skriveøvelsene som gode. En sa det kjentes som en sunn aktivitet, som engstelsesreduserende. Da dette ikke trenger være så gjennomtenkt, kan det være nyttig for å komme over skrivebarriærer, for å finne ut hva man vil si, ble det sagt. Vi tenkte rundt ulike bruksområder: Hvordan studenter kan lede hveradre gjennom dette, hvordan det kan gjøres for enkeltkapitler, hvordan man kan bevege seg videre og gå i ring med stadig nye runder og spørsmål, og hvordan det kan gjøres som oppvarming; at det føltes litt som oppvarming til en treningsøkt.
Jeg hadde lovet dem at de skulle være på et helt annet sted med oppgavene sine klokka ti enn de var klokka ni. Jeg tror de også ble utfallet.
