Mikroskriving under klinisk smågruppeundervisning

Bakgrunn

Mikroskriving er et verktøy som kan brukes på mange forskjellige måter. Forskjellige undervisningsteknikker innen pedagogikk brukes oftest ved formidling av teoretiske emner, mens ved undervisning av "praktiske" ferdigheter eller en "profesjon" - for eksempel legevirksomheten - er disse "teknikkene" mindre brukt.

Forløp

Jeg ønsket å forsøke å implementere mikroskrivning under klinisk smågruppeundervisning. Under timen var det 5 medisinstudenter tilstede, og en pasient. Formålet med oppgaven var å få studentene til å organisere sine tanker, hjelpe dem til å hente frem kunnskap de ikke husket på - eller visste de hadde -, og ikke minst for å stimulere oppmerksomheten. De fikk ca 10-15 minutter for å ta opp anamnese, aktuell sykehistorie, plager, bakgrunn og andre relevante opplysninger før den planlagte kliniske undersøkelsen. Etter at samtlige relevante opplysninger forela, fikk studentene to minutter for å notere ned samtlige tanker de hadde vedrørende de opplysningene de fikk, hovedsakelig med tanke på aktuelle differensialdiagnoser. Mikroskrivingen foregikk etter grundig forklaring av "spillereglene", samt tanken bak øvelsen.

Vurdering

Tankene og diagnosene studentene noterte var overraskende gode, og mer samlet enn det man er vant med. Oppgaven bidro med bedre grunnlag for klinisk tilnærming, med mer målrettet, konsis, riktig og fokusert undersøkelse av pasienten.

Konklusjon

Mikroskriving kan være et godt verktøy ved klinisk smågruppeundervisning under medisinstudiet. Den kan bidra til strukturering av tanker, anvendelse av tidligere tilegnet kunnskap og kan også "trene" medisinstudentene til kritisk - og rask - klinisk tenking. Begrensningen kan blant annet være "avbruddet " dette medfører fra den kontinuerlige pasientkontakten.