Felles erfaringsrapport - Høsten 2012

Dette er en felles erfaringsrapport for deltakerne på kurset. Fristen for denne er 19. november. Her skal alle skal skrive inn i samme dokumentet. skriv under overskriften som best beskriver det du har gjort, og underskriv med navn. NB: Ha en kopi av din tekst også et annet sted utenom wikien, for hvis to skriver samtidig kan det ene bli borte. (Sjekk, og legg evt ditt eget inn på nytt.) 

Friskriving og idéutvikling

”750 ord” – et verktøy for tankeskriving
Av Marielle Stigum Gleiss og Elin Sæther

”750 ord” er et nettbasert verktøy for tankeskriving. Det er et gratis nettsted hvor man kan opprette en brukerkonto. Hver dag er en side hvor man kan skrive hva man vil og hvor langt en vil (over 750 ord). Denne sida har en del enkle virkemidler for å motivere til skriving, som at den teller antall dager en har fullført 750 ord og den gir belønning, i form av virtuelle klistremerker hvor motivet symboliserer antall dager i strekk man har skrevet. I tillegg arrangeres det en månedlig utfordring hvor det gjelder å skrive 750 ord hver dag i en måned. Antallet ord er valgt fordi det skal være langt nok til at skriveren må sette i gang en ny tankeprosess, samtidig som det går an å gjøre unna skrivinga på under et kvarter. Inspirasjonen til opplegget er henta fra erfaringer med ”morning pages”, som er en type tankeskriving mye brukt i kreative yrker, for å sette i gang dagens arbeid.

Vi har begge brukt 750 ord for å utvikle fri tankeskriving. Det kan handle om å tømme hodet for ting som forstyrrer arbeidet, det kan handle om å drodle rundt en idé, planlegge dagen eller uka, eller tenke rundt hvordan man skal løse et konkret problem, enten i undervisning eller i egen forskning.

Vi ser for oss at 750 ord også kan brukes i undervisninga. Verktøyet kan for eksempel brukes som en feltdagbok. Det kan også brukes i prosessen med masteroppgaven. I begge tilfeller er det viktig å dokumentere tankeprosessen underveis, blant annet for å kunne reflektere over metodiske valg. 750 ord gir også god trening i skriveflyt, noe som kan motvirke skrivesperrer. Verktøyet bryter skrivinga opp i mindre biter, man ser konkret hvordan daglig skriving akkumuleres og en kan måle egen framgang ved hjelp av klistremerkene! I masteroppgaven er det ofte et problem at arbeidet framstår som ei kompakt utfordring og ikke som overkommelige deloppgaver. Vi opplever også 750 ord som et velegna verktøy for å utvikle skriveglede. Det er en nyttig motvekt til vanlige bivirkninger av prestasjonsskriving, som skrivesperrer og tankeknuter.

For å få ideer til hvordan verktøyet 750 ord også kan brukes til mer styrt tankeskriving har vi gjennomført en felles utprøving. Oppgaven vi ga oss var å skrive om koding av kvalitative data i Nvivo (dataprogram for kvalitativ analyse). I etterkant av skrivinga møttes vi for å diskutere hvilke tanker vi fikk og nytten av å skrive mer styrt tankeskriving. Vi hadde begge tenkt på forholdet mellom deskriptive og mer analytiske koder, men med vekt på ulike aspekter. Styrt skriving i 750 ord hjalp oss å sette ord på hva det er vi egentlig gjør når vi koder og bli tryggere på at vi gjør reflekterte valg i analyseprosessen. Det vil også gjøre det lettere å kommunisere hvordan vi har gått fram i arbeidet vårt.

Styrt tankeskriving kan være overførbart til en veiledningssituasjon. Hvis studenten skriver 750 ord på forhånd vil det sette i gang noen tankeprosesser som gjør det lettere å diskutere med veileder det temaet studenten skrev om.

Annet
 

Mikro-oppgave som forberedelse til repetisjonsforelesning
Av Camilla Husvik

I perioden mellom de to kursdagene har jeg hatt en dobbelt-forelesning med studentene mine, som var en oppsummering av de 6 foregående forelesningene. Dagens skriveoppgave for studentene ble: «Hva synes du er vanskeligst fra forelesningene i cellebiologi? Skriv ned spørsmål du har til stoffet». Siden ba jeg studentene stille sine spørsmål når vi var innom den delen av pensum i forelesningen. Ønsket med denne oppgaven var at studentene skulle bruke litt tid på å reflektere over hvilke deler av pensum de strevde mest med, og formulere spørsmål som ville gjøre det enklere for dem å få forklaringen de trengte i løpet av oppsummeringstimen.

Resultatet var en forelesning hvor flere enn vanlig var aktive med spørsmål. Hvorvidt dette var et resultat av skriveoppgaven, eller om det er oppsummeringen i seg selv som gjorde at studentene var mer aktive, er ikke så lett å avgjøre, men for meg er det nærliggende å tro at skriftlig formulerte spørsmål klare til å stilles gjorde at flere studenter enn vanlig deltok aktivt i forelesningen.

I framtiden kunne jeg tenke meg å benytte mikrooppgaver som en repetisjon av forrige forelesning, i den hensikt å hjelpe studentene å repetere, og koble temaene fra de ulike forelesningene sammen.