Felles erfaringsrapport - Høsten 2012

Dette er en felles erfaringsrapport for deltakerne på kurset. Fristen for denne er 19. november. Her skal alle skal skrive inn i samme dokumentet. skriv under overskriften som best beskriver det du har gjort, og underskriv med navn. NB: Ha en kopi av din tekst også et annet sted utenom wikien, for hvis to skriver samtidig kan det ene bli borte. (Sjekk, og legg evt ditt eget inn på nytt.) 

Friskriving og idéutvikling

”750 ord” – et verktøy for tankeskriving
Av Marielle Stigum Gleiss og Elin Sæther

”750 ord” er et nettbasert verktøy for tankeskriving. Det er et gratis nettsted hvor man kan opprette en brukerkonto. Hver dag er en side hvor man kan skrive hva man vil og hvor langt en vil (over 750 ord). Denne sida har en del enkle virkemidler for å motivere til skriving, som at den teller antall dager en har fullført 750 ord og den gir belønning, i form av virtuelle klistremerker hvor motivet symboliserer antall dager i strekk man har skrevet. I tillegg arrangeres det en månedlig utfordring hvor det gjelder å skrive 750 ord hver dag i en måned. Antallet ord er valgt fordi det skal være langt nok til at skriveren må sette i gang en ny tankeprosess, samtidig som det går an å gjøre unna skrivinga på under et kvarter. Inspirasjonen til opplegget er henta fra erfaringer med ”morning pages”, som er en type tankeskriving mye brukt i kreative yrker, for å sette i gang dagens arbeid.

Vi har begge brukt 750 ord for å utvikle fri tankeskriving. Det kan handle om å tømme hodet for ting som forstyrrer arbeidet, det kan handle om å drodle rundt en idé, planlegge dagen eller uka, eller tenke rundt hvordan man skal løse et konkret problem, enten i undervisning eller i egen forskning.

Vi ser for oss at 750 ord også kan brukes i undervisninga. Verktøyet kan for eksempel brukes som en feltdagbok. Det kan også brukes i prosessen med masteroppgaven. I begge tilfeller er det viktig å dokumentere tankeprosessen underveis, blant annet for å kunne reflektere over metodiske valg. 750 ord gir også god trening i skriveflyt, noe som kan motvirke skrivesperrer. Verktøyet bryter skrivinga opp i mindre biter, man ser konkret hvordan daglig skriving akkumuleres og en kan måle egen framgang ved hjelp av klistremerkene! I masteroppgaven er det ofte et problem at arbeidet framstår som ei kompakt utfordring og ikke som overkommelige deloppgaver. Vi opplever også 750 ord som et velegna verktøy for å utvikle skriveglede. Det er en nyttig motvekt til vanlige bivirkninger av prestasjonsskriving, som skrivesperrer og tankeknuter.

For å få ideer til hvordan verktøyet 750 ord også kan brukes til mer styrt tankeskriving har vi gjennomført en felles utprøving. Oppgaven vi ga oss var å skrive om koding av kvalitative data i Nvivo (dataprogram for kvalitativ analyse). I etterkant av skrivinga møttes vi for å diskutere hvilke tanker vi fikk og nytten av å skrive mer styrt tankeskriving. Vi hadde begge tenkt på forholdet mellom deskriptive og mer analytiske koder, men med vekt på ulike aspekter. Styrt skriving i 750 ord hjalp oss å sette ord på hva det er vi egentlig gjør når vi koder og bli tryggere på at vi gjør reflekterte valg i analyseprosessen. Det vil også gjøre det lettere å kommunisere hvordan vi har gått fram i arbeidet vårt.

Styrt tankeskriving kan være overførbart til en veiledningssituasjon. Hvis studenten skriver 750 ord på forhånd vil det sette i gang noen tankeprosesser som gjør det lettere å diskutere med veileder det temaet studenten skrev om.

Annet
 

Mikro-oppgave som forberedelse til repetisjonsforelesning
Av Camilla Husvik

I perioden mellom de to kursdagene har jeg hatt en dobbelt-forelesning med studentene mine, som var en oppsummering av de 6 foregående forelesningene. Dagens skriveoppgave for studentene ble: «Hva synes du er vanskeligst fra forelesningene i cellebiologi? Skriv ned spørsmål du har til stoffet». Siden ba jeg studentene stille sine spørsmål når vi var innom den delen av pensum i forelesningen. Ønsket med denne oppgaven var at studentene skulle bruke litt tid på å reflektere over hvilke deler av pensum de strevde mest med, og formulere spørsmål som ville gjøre det enklere for dem å få forklaringen de trengte i løpet av oppsummeringstimen.

Resultatet var en forelesning hvor flere enn vanlig var aktive med spørsmål. Hvorvidt dette var et resultat av skriveoppgaven, eller om det er oppsummeringen i seg selv som gjorde at studentene var mer aktive, er ikke så lett å avgjøre, men for meg er det nærliggende å tro at skriftlig formulerte spørsmål klare til å stilles, gjorde at flere studenter enn vanlig deltok aktivt i forelesningen.

I framtiden kunne jeg tenke meg å benytte mikrooppgaver som en repetisjon av forrige forelesning, i den hensikt å hjelpe studentene å repetere, og koble temaene fra de ulike forelesningene sammen.

Writing to Induce Reflection – Peter Edwards

This semester I am responsible for a module entitled “post-war musical modernism” at the Department of Musicology. There are 16 master and bachelor students enrolled on the course, which includes 12 lectures and 6 seminars. The students are evaluated towards the end of the course on the basis of a 15-minute presentation in class and a 10-page semester essay.
I have previously introduced various approaches in order to encourage the active involvement of the students in the lectures and seminars; for example, discussion groups lasting a few minutes in which the students discuss a theme or question from the lecture among themselves. The seminars have also been a very productive space in which to encourage discussion in smaller groups, as well as an opportunity to discuss the semester essays in more detail.
During the past 3 weeks I have incorporated writing activities into the lectures for the first time. These 3 weeks have been the final weeks of the course. At the beginning of the first of these lectures I asked the students to write a short summary – a few sentences – outlining what they remember from the previous week’s lecture, whether they have any questions, and if there was anything they found particularly difficult. I made clear that this activity is for their benefit and should be a spontaneous note for their own use. I also explained that it is intended to be a way of inducing reflection around the topics discussed, and a good way to start the morning – the lectures started at 9:15. My lectures progress through various connected themes, so my belief was that this would be a good way to remind the students of where we are in the course in preparation for the current lecture. I then asked volunteers to quickly summarise for the others what they had written.
Following this, I asked the students what they thought of the activity and whether they thought it a useful way to start the lectures. Two students replied that they thought this was productive – especially given that the exercise only takes a few minutes. I then asked them to remember to carry out this activity at the beginning of the two subsequent lectures.
In the second lecture I did not mention the writing activity when the students entered the room; consequently, no one remembered and I encouraged them to start writing. At the beginning of the third week, at least one student had remembered the activity and also reminded several other students. They carried out the exercise and we had a brief discussion of the previous lecture.
I certainly think this was a very productive activity and something I will repeat in my next teaching module. It appears that the students took some time to adjust to the routine – to begin the activity themselves without being reminded. However, I believe that if the activity is introduced during the first session of a new module the students will be more receptive to the idea as an integrated part of the module as a whole.