Forskjell mellom versjoner av «Innføringen med og-men-derfor metoden»

Fra uv/ped/skrivepedagogikk
Hopp til: navigasjon, søk
(opprettet kategorier)
(navn)
 
Linje 1: Linje 1:
 
Dette semestret er det tredje gangen at jeg underviser et kurs på bachelor-nivå. Kurset inneholder en prosjektoppgave, dvs. et større stykke arbeid som studentene utfører i løpet av en uke – i år skulle studentene utvikler en numerisk modell og skriver en vitenskapelig artikkel om den. I tillegg til den vanlige hjelpen med oppgaven organiserte vi en skriveøvelse hvor vi introduserte «og-men-derfor»-metoden, som sier at en god innføring til en vitenskapelig tekst består av fire deler, som er knyttet sammen med ordene «og», «men», og «derfor». Innføringen begynner med en generell beskrivelse av det vitenskapelige fagfeltet, ordet «og» benyttes til å gå videre til en mer spesifikt aspekt av det generelle temaet, «men» introduserer den konkrete problemstillingen, og «derfor» innleder en del som beskriver selveste forskningsmetoden. T.ex: Vi har en god forståelse av prosessene som driver været. Og vi kan bruke den forståelsen til å lage en værvarselmodell. Men representasjonen av skyer i værmodeller er fortsatt dårlig. Derfor analyserer vi 20 år med data. Studentene ble bedt om å dele et ark papir i fire deler, og skriver ordene «og», «men», og «derfor» mellom delene. Så fikk de åtte minutter til å skrive teksten mellom ordene, og de skulle bruke prosjektoppgaven som utgangspunkt for teksten. Etterpå fikk de litt tid til å diskutere innføringene sine i små grupper. Det var første gangen vi gjorde en skriveøvelse under prosjektoppgaven, og vi fikk god tilbakemelding fra studentene som mente at denne type øvingen var nyttig for å organisere skrivingen av innføringen. Den livlige diskusjonen mellom studentene viste at det fantes forskjellige forestillinger i rommet om hva som er hovedpoenget med artikkelen, og forhåpentligvis ledet den diskusjonen til en bedre forståelse blant studentene om oppgaven men også til bedre innføringer.
 
Dette semestret er det tredje gangen at jeg underviser et kurs på bachelor-nivå. Kurset inneholder en prosjektoppgave, dvs. et større stykke arbeid som studentene utfører i løpet av en uke – i år skulle studentene utvikler en numerisk modell og skriver en vitenskapelig artikkel om den. I tillegg til den vanlige hjelpen med oppgaven organiserte vi en skriveøvelse hvor vi introduserte «og-men-derfor»-metoden, som sier at en god innføring til en vitenskapelig tekst består av fire deler, som er knyttet sammen med ordene «og», «men», og «derfor». Innføringen begynner med en generell beskrivelse av det vitenskapelige fagfeltet, ordet «og» benyttes til å gå videre til en mer spesifikt aspekt av det generelle temaet, «men» introduserer den konkrete problemstillingen, og «derfor» innleder en del som beskriver selveste forskningsmetoden. T.ex: Vi har en god forståelse av prosessene som driver været. Og vi kan bruke den forståelsen til å lage en værvarselmodell. Men representasjonen av skyer i værmodeller er fortsatt dårlig. Derfor analyserer vi 20 år med data. Studentene ble bedt om å dele et ark papir i fire deler, og skriver ordene «og», «men», og «derfor» mellom delene. Så fikk de åtte minutter til å skrive teksten mellom ordene, og de skulle bruke prosjektoppgaven som utgangspunkt for teksten. Etterpå fikk de litt tid til å diskutere innføringene sine i små grupper. Det var første gangen vi gjorde en skriveøvelse under prosjektoppgaven, og vi fikk god tilbakemelding fra studentene som mente at denne type øvingen var nyttig for å organisere skrivingen av innføringen. Den livlige diskusjonen mellom studentene viste at det fantes forskjellige forestillinger i rommet om hva som er hovedpoenget med artikkelen, og forhåpentligvis ledet den diskusjonen til en bedre forståelse blant studentene om oppgaven men også til bedre innføringer.
 +
 +
Lasse Clausen
 
[[Kategori:2019]]
 
[[Kategori:2019]]
 
[[Kategori:Friskriving]]
 
[[Kategori:Friskriving]]
 
[[Kategori:Annet]]
 
[[Kategori:Annet]]

Nåværende revisjon fra 23. apr. 2019 kl. 10:12

Dette semestret er det tredje gangen at jeg underviser et kurs på bachelor-nivå. Kurset inneholder en prosjektoppgave, dvs. et større stykke arbeid som studentene utfører i løpet av en uke – i år skulle studentene utvikler en numerisk modell og skriver en vitenskapelig artikkel om den. I tillegg til den vanlige hjelpen med oppgaven organiserte vi en skriveøvelse hvor vi introduserte «og-men-derfor»-metoden, som sier at en god innføring til en vitenskapelig tekst består av fire deler, som er knyttet sammen med ordene «og», «men», og «derfor». Innføringen begynner med en generell beskrivelse av det vitenskapelige fagfeltet, ordet «og» benyttes til å gå videre til en mer spesifikt aspekt av det generelle temaet, «men» introduserer den konkrete problemstillingen, og «derfor» innleder en del som beskriver selveste forskningsmetoden. T.ex: Vi har en god forståelse av prosessene som driver været. Og vi kan bruke den forståelsen til å lage en værvarselmodell. Men representasjonen av skyer i værmodeller er fortsatt dårlig. Derfor analyserer vi 20 år med data. Studentene ble bedt om å dele et ark papir i fire deler, og skriver ordene «og», «men», og «derfor» mellom delene. Så fikk de åtte minutter til å skrive teksten mellom ordene, og de skulle bruke prosjektoppgaven som utgangspunkt for teksten. Etterpå fikk de litt tid til å diskutere innføringene sine i små grupper. Det var første gangen vi gjorde en skriveøvelse under prosjektoppgaven, og vi fikk god tilbakemelding fra studentene som mente at denne type øvingen var nyttig for å organisere skrivingen av innføringen. Den livlige diskusjonen mellom studentene viste at det fantes forskjellige forestillinger i rommet om hva som er hovedpoenget med artikkelen, og forhåpentligvis ledet den diskusjonen til en bedre forståelse blant studentene om oppgaven men også til bedre innføringer.

Lasse Clausen