Forskjell mellom versjoner av «Periodisk evaluering av Bachelorprogrammet i Pedagogikk»

Fra uv/pfi/ba-evaluering
Hopp til: navigasjon, søk
(Læringsmiljø)
(Innledning)
 
(11 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 128: Linje 128:
 
*se i hvilken grad emner bidrar til læringsutbytte til programmet
 
*se i hvilken grad emner bidrar til læringsutbytte til programmet
 
*se sammenhengen mellom læringsutbytte og relevante undervisnings- og eksamensformer.
 
*se sammenhengen mellom læringsutbytte og relevante undervisnings- og eksamensformer.
 
= Innledning  =
 
 
Bachelorprogrammet i pedagogikk ble opprettet i 2003 i forbindelse med Kvalitetsreformen. Ved utformingen av programmet, ble det gjort noen valg som kan anses for å være særlige for programmet sett i sammenheng med andre program ved UiO.
 
 
For det første la man opp til et emne på 40 studiepoeng som skulle gi innføring i utdanningsvitenskal (UTVIT1000). Emnet ble organisert over de to første semestrene av programmet og studentene tok parallellt EX.phil og Ex.fac. Ingen andre bachelorprogram ved UiO valgte å ha emner på mer enn 20 studiepoeng i graden.
 
 
For det andre var emnet et samarbeid mellom de to bachelorprogrammene ved UV-fakultetet, dvs. pedagogikk og spesialpedagogikk. Vi skal ikke gå inn på de faglige overveielsene som ble gjort i den sammenheng, men bare peke på at det både i utformingen og i videre diskusjoner rundt dette emnet har vært en spenningsforhold mellom de som ønsket en felles allmennpedagogisk innføring og de som ønsket å gi en innføring som avspeiler linjer i de to faglige tradisjonene som pedagogikk og spesialpedagogikk representerer. Ingen andre bachelorprogrammer ved UiO har felles innføringsemne.
 
 
I tillegg til den spesielle konstruksjonen med innføringsemnet, la man opp til tre ulike kvalifiseringsløp som rettet seg mot de tre studieretningene på masterstudiet i pedagogikk. Dette medførte at studentene hadde 4 valgmuligheter for gjennomføring av programmet. Enten kunne de velge å kvalifisere seg til en bachelorgrad etter minimumskrav til pedagogikk-emner i graden, eller de kunne velge å kvalifisere seg til èn av de tre studieretningene på masterstudiet. Studenter som valgte minimumsversjonen var ikke kvalifisert til å søke på master i pedagogikk. Flere bachelorprogram ved UiO, legger opp til ulike kvalifiseringsløp innenfor ett program. Dette gjelder for eksempel områdestudiene på HF og i den senere tid og så psykologi og informatikk.Det spesielle ved vår versjon, var at den ikke fulgte den generelle strukturen i bachelorgraden. (emnegrupper på 20+80+40+40 studiepoeng)
 
 
Det var stor entusiasme for kvalitetsreformens faglige muligheter på PFI og dette medførte at det ble utviklet en stor emneportefølge av emner på 10 studiepoeng (ca 30 emner) basert på faglige interesser både hos grupper og hos enkelansatte på instituttet. Emnene omfattet både emner som var obligatoriske for de ulike kvalifiseringsløpene og emer som kunne velges av studentene på programmet eller andre programmer under de valgfrie delene av graden.
 
 
Undervisnings- og eksamensformer&nbsp; i emnene i bachelorprogrammet avspeilet fra starten av ambinsjonene i Kvalitetsreformen om en tettere oppfølging av studentene. Det ble lagt opp til&nbsp;et omfattende seminaropplegg på innføringsstudiet.&nbsp;Studentpresentasjoner, gruppearbeid, tilbakemeldinger og veiledning&nbsp;av individuelle oppgaver ble&nbsp;vektlagt i de fleste emner. I utgangspunktet var sensurordningen på alle de 10 -studiepoengsemnene bestått/ikke bestått. Fram mot programevalueringen så man imidlertid at faglærere ønsket å legge mer vekt på formelle krav og individuelle, skriftlige prestasjoner for å opprettholde et høyt faglig nivå. Dette medførte også at karakterer ble innført på emnene og en viss økning i bruk av skoleeksamen (skriftlig/muntlig). <br>
 
 
 
 
I 2006- 2007&nbsp;ble det gjennomført en&nbsp;programevaluering. I sin rapport er det eksterne panelet positivt til kvaliteten av programmet, men anbefaler&nbsp;følgende&nbsp;tiltak&nbsp;/oppfølgingspunkter:
 
 
*presisering av målformulieringene ifh. til kunnskaps- ferdighets- og holddningsmål for program og emner
 
*gi mer informasjon om arbeidsmuligheter ved endt program på nettsidene for programmet
 
*videreføre satsningen på seminarundervisning på alle emner i programmet
 
*vektlegging av universell utforming av emnene i studiet
 
*utvide bruken av Fronter på alle emner
 
*videreføre systematisk evaluering og oppfølging av evalueringsresultater
 
 
I etterkant av evalueringen, ble programmet gjennomgått og restrukturert. Det var både faglige, ressursmessige og administrative grunner til restruktureringen. Studentenes behov for veiledning og oversikt var også argumenter i omleggingen. Det ble ikke gjennomført systematiske tiltak for å følge opp det eksterne panelets anbefalinger, men flere av momentene ble ivaretatt i omstruktureringen av programmet. De viktigste endringene var:
 
 
*omlegging av programstrukturen på en slik måte at studenter som oppnår graden også er kvalifisert til å søke på masterstudiet
 
*èn struktur for studiet, heller enn 4 ulike varianter
 
*reduksjon av emneportefølgen til ca 20 emner basert på antatt robusthet i faglige ressurser
 
*endring&nbsp;i valgfriheten i forhold til 10-studiepoengsemner i 80-gruppen
 
*deling av innføringsemnet i to deler, en på 30 stp og en på 10 stp.Den største delen tilbys i studiets første semester
 
*Inndeling av emnene i 3 nivåer i tråd med øvrige programmer ved UiO og andre studiesteder
 
*strengere krav til kvalifisering til opptak til studieretningen pedagogisk-psykologisk rådgivning ved innføring av obligatorisk 40-gruppe i tillegg til 80-gruppen (se nærmere beskrivelse av graden i neste avsnitt)
 
 
Andre endringer som har blitt gjennomført i perioden 2008-2011:
 
 
*Opprettelse av&nbsp;et eget ex-fac-emne for UVs bachelorprogram (UVEXFAC10)
 
*seminarstrukturen for innføringsemnet har blitt betydelig strammere og krever mer av de studentene som deltar i dem, samtidig som opplæring og veiledning av seminarledere er blitt styrket.
 
*programbeskrivelsen ble bearbeidet med tanke på å beskrive kompetanse bedre
 
*ulike rekkruteringssider for både bachelor og masterstudiene er utviklet på både institutt og fakultetsnivå. Disse bidrar til å gi et bilde av hva pedagoger arbeider med.&nbsp;Hovedfokus er&nbsp;på kompetansen etter endt masterstudie.
 
*det er satt i gang et forarbeid for å planlegge revisjon av&nbsp;alle emner i tråd med de nasjonale retningslinjene for "kvalifikasjonsrammeverket" som
 
 
<br>
 
 
UiOs kvalitetssystem krever at periodisk programevaluering gjennomføres hvert 4. år. Større revisjoner av programmer tar tid. Effekten av de endringene som ble innført i 2008, vil gjelde for det kullet studenter som etter normert tid skal avslutte studiet våren 2011. Statistikkene for gjennomføring av studier i&nbsp;2011, vil ikke være endelig før i 2012. &nbsp;Det er med andre ord for tidlig å se det hele bildet av hvordan endringene påvirker studentenes gjennomføring av studiene. Likevel er det naturlig at programmet utvikler seg kontinuering og dette krever justeringer. Ved opprettelsen av UV-exfac10, har det for eksempel blitt naturlig å ta opp diskusjonen om organiseringen av studiene i bachelorprogrammets&nbsp; første år. I forarbeidet til den periodiske programevalueringen 2011, har både Programråd og Fagutvalg ønsket at det skal fokuseres spesielt på innførings- og avslutningsemnene i programmet, da dette er elementer som det vurderes å gjøre endringer i. I den sammenhengen appeleres det til panelets selvstendige&nbsp;analyse av programmet og dets logiske oppbygging, innhold og organisering som bakgrunn for anbefalinger for videre tiltak.
 
 
= Beskrivelse av bachelor programmet i pedagogikk  =
 
 
Bachelor i pedagogikk består av en 80 - gruppe av utvalgte pedagogiske emner, en 40- gruppe som støtte fag, 40 studiepoeng av valgfrie emner og Ex.phil og Ex.fac. Tilsammen utgjør dette graden Bachelor i kultur og samfunnsfag med fordypning i pedagogikk (180 studiepoeng).
 
 
<u>Hva er 80- gruppen i pedagogikk?</u>
 
 
80- gruppen er den delen av studiet som instituttet har styring over ved at vi legger føringer for hvilke fag den kan inneholde. I de andre delene av studiet har studentene stor valgfrihet.
 
 
80- gruppen består av emnene:
 
 
[http://www.uio.no/studier/emner/uv/pfi/UTVIT1100/ UTVIT1100]
 
 
[http://www.uio.no/studier/emner/uv/pfi/UTVIT1500/ UTVIT1500]
 
 
[http://www.uio.no/studier/emner/uv/pfi/PED3000/ PED3000]
 
 
og 2 emner på PED2000 nivå som kan velges fra en 80-pedagogikk emneliste. Hvert av disse emnene er på 10 stp.
 
 
[http://www.uio.no/studier/emner/uv/pfi/PED2140/ PED2140 - Hvordan mennesker lærer ]<br>[http://www.uio.no/studier/emner/uv/pfi/PED2210/ PED2210 - Undervisning og læreprosesser ]<br>[http://www.uio.no/studier/emner/uv/pfi/PED2220/ PED2220 - Utdanningslovgivning, utdanningsrett og profesjonsetikk ]<br>[http://www.uio.no/studier/emner/uv/pfi/PED2310/ PED2310 - Flerkulturell pedagogikk]
 
 
[http://www.uio.no/studier/emner/uv/pfi/PED2200/ PED2200 - Organisasjon og ledelse ]<br>[http://www.uio.no/studier/emner/uv/pfi/PED2230/ PED2230 - Utdanningspolitikk og utdanningsreformer] <br>[http://www.uio.no/studier/emner/uv/pfi/PED2300/ PED2300 - Grunnleggende sosialiseringsteorier] <br>[http://www.uio.no/studier/emner/uv/pfi/PED2320/ PED2320 - Utdanning i endring – hovedlinjer i norsk utdanningshistorie]
 
 
<br>
 
 
80- grupppen ser slik ut etter forrige evaluering fra 2008 der ønsket var å redusere 80- gruppens valgmulighet for studentene. Det var flere grunner til dette. Hovedargumentet var at&nbsp;man ønsket at emnegruppen&nbsp;skulle representere et faglig&nbsp;"minste felles&nbsp;muliplum" for studenter på Bachelor programmet i pedagogikk. Et annet argument var at stor valgfrihet opplevdes som forrvirrende for studentene. Et tredje argument var at emnene i 80-gruppen skulle være emner som fordyper seg i sentrale og tradisjonelle pedagogiske disipliner og som vi kunne tilby over lang tid.&nbsp;
 
 
UTVIT1000 ( 40 stp) ble&nbsp;også splittet til UTVIT1100 (30 stp) og UTVIT1500 (10 stp).&nbsp;Grunnene til dette var at emnet var vanskelig å administrere teknisk og at delen UTVIT1500 ikke hadde en faglig "likhet" med de andre delene i emnet. I tillegg var den todelte eksamensstrukturen uheldig for studentene da de kunne risikrere å studere i&nbsp;ett år&nbsp;uten å avlegge studiepoeng i emnet. Dette&nbsp;skapte&nbsp;problemer ved forsinkelser. Fordelen med et emne på 30 studiepoeng,&nbsp;er at det medfører at studentene kun fokuserer på dette i hele semesteret. Da temaene i emnet dekker store områder innenfor fagfeltet, er det en fordel at studentene ikke må&nbsp;forholde seg til andre fag samtidig. Fakultetet ønsket å fortsetette med et felles emne for gradene innenfor pedagogikk og spesielpedagogikk. Dette var en viktig grunn til at samarbeidet mellom instituttene (PFI&nbsp;og ISP)&nbsp;fortsatte. UTVIT1100 er altså et fellesemne for disse to gradene og gir en&nbsp;innføring i utdanningvitenskap innenfor de tre temaområdene "undervisning og danning", oppdragelse og sosialisering" og "læring og utvikling". Emnet går samlet over første&nbsp;semesteret av begge gradene. Dette gjør det lett for de nye studentene å bli kjent med hverandre.Valgene som må tas i utdannningsløpet blir utsatt et semester til man har blitt mer kjent med fagområdet og universitetet.&nbsp;UTVIT1500 går semester&nbsp;to (vår) og er også felles. Emnet omhandler forskningmetode og statistikk.
 
 
PED3000- avsluttende fordypning i pedagogikk er anbefalt å ta siste semester i bachelorgraden. Emnet er på 20 stp og er delt i tre områder som er lik den faglige&nbsp;inndeling på UTVIT1100. Mer om undervisningen og vurderingsformene kommer&nbsp;senere i dokumentet.&nbsp;PED3000 oppsummerer de tradisjonelle og sentrale disiplinene i pedagogikk, og gir studenten&nbsp;mulighet til å fordype seg&nbsp;innenfor fagfeltet gjennom en semesteroppgave (som har fått navnet "bacheloroppgaven" på folkemunne). &nbsp;<br>
 
 
<u></u>
 
 
<u></u>
 
 
<u>Hva er en 40- gruppe?</u>
 
 
En 40- gruppe er emner samlet av en faggruppe (fagområde). Det er tenkt som&nbsp;støttefag til 80- gruppen. Studentene kan velge en&nbsp;40- gruppe&nbsp;fra&nbsp;alle&nbsp;fagområder som finnes på UIO. Det er ca&nbsp;80-100 stykker å velge blant. 40- gruppene er ulikt organisert, noen har stor valgfrihet blant alle emnene innenfor det fagområdet, mens andre er snevre. Det er bare de 40 stp som er valgt ut, altså de emnene som faggruppen/området har satt opp i 40 gruppen som representerer&nbsp; 40- gruppen. Andre emner innenfor samme fagområde men som ikke er tatt med i 40 gruppen kan ikke brukes som del av 40-gruppen.
 
 
PFI tilbyr&nbsp;to&nbsp;ulike&nbsp;40- grupper.&nbsp;Den første er bred og gir studentene stor valgfrihet.&nbsp;PFI tilbyr 19 emner som kan inngå i denne 40- gruppen. Den andre 40- gruppen består av&nbsp;emner innenfor&nbsp;det pedagogisk -psykologiske fagområdet. Denne 40- gruppen er obligatorisk for å kunne søke opptak til Master i pedagogisk- psykologisk rådgivning. Denne 40- gruppen består kun av&nbsp;fire emner på 10 stp hver.
 
 
PFI har altså to 40-grupper der den ene er bred og den andre er snever. Få andre fagområder tilbyr to 40-grupper.
 
 
<br>
 
 
<u>Hva er 40 frie studiepoeng?</u>
 
 
Dette er studiepoeng der studenten kan velg fritt blant alle emner som finnes. Hvis studenten ønsker å reise på utveksling benytter man&nbsp;seg av denne gruppen av studiepoeng. Hvis studenten har avlagt emner tidligere kan disse brukes inn i graden på&nbsp;de frie studiepoengene. Det er ingen spesifikke fagkrav til denne gruppen og den er tenkt som en mulighet for studentene å "prøve" ulike fagområder.&nbsp;&nbsp;
 
 
&nbsp;
 
 
Til slutt består også Bachelorgraden i pedagogikk av Ex.phil og Ex.fac, begge på 10 stp hver. Det Utdanningsvitenskapelige fakultetet har sin egen variant av Ex.fac (UVEXFAC10), men alle typer godkjennes&nbsp;i&nbsp;graden. Ex.phil tilbys av Det Humanistiake fakultetet.&nbsp;&nbsp;&nbsp;&nbsp;
 
 
<br>
 
 
<br>
 
 
== Beskrivelse av læringsmål  ==
 
 
"Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk" er et dokument som beskriver hvordan man skal skrive opp læringsutbytte studenter skal ha etter å ha gjennomført studier innen norsk høyere utdanning. Derfor legges dette dokumentet til grunn for valg av begreper og perspektiv for denne delen av evalueringen.
 
 
<br>Med læringsutbytte mener man både læringsmål som er de intensjonene vi har for studenters læring i et emne eller program, og læringsresultat som er hva den enkelte student viser han/hun har lært ved eksamen.Det er spesielt læringsmål som er interessant da det er dette det skal stå noe om på emne- og programsidene.<br>
 
 
<br>Ved å gå gjennom program- og emnesidene til bachelorprogrammet med kvalifikasjonsrammeverket som linse så vi på sammenhengen mellom program og enkeltemnene, samt de ulike delene hver for seg.
 
 
<br>Jevnt over trenger alle emne- og programsidene å gjennomgås av vitenskaplige ansatte for å få skrevet opp sidene jamfør kvalifikasjonsrammeverket. Noen emnesider er mer bearbeidet enn andre. Fokuset på sidene er i stor grad rettet mot hva studie skal gi av kunnskap, og da spesielt fokus på det faglige innholdet. Det er i liten grad klare forventninger til hva studenter skal sitte igjen med av læringsutbytte.
 
 
<br>Man kan på sett og vis si at programsidene dekker alle læringsutbyttebeskrivelsene på emnesidene ved at de benytter setningen: "Gjennom studiet får du mulighet til å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kvalifiserer for [...]." men det blir veldig generelt, og er ikke i tråd med kvalifikasjonsrammeverket i forhold til inndelingen kunnskaper, ferdigheter og holdninger versus kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hvor den siste inkluderer flere aspekter enn holdninger. Det er store muligheter til å spesifisere læringsutbytte på programnivå i forhold til innholdskomponenter og kravkomponenter. Innholdskomponenter er hva som skal inngå i studiet, kravkomponenter er på hvilket nivå studentene skal mestre ulike kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Et eksempel er om en student skal kunne ha kjennskap til/forståelse for/kunne anvende/fremlegge/analysere (krav) sosiokulturelle perspektiver på læring (innhold). <br>Når det kommer til emnebeskrivelsene varierer disse veldig. Noen er veldig korte og generelle som PED1500, mens andre innehar flere av elementene fra kvalifikasjonsrammeverket som PED2320, PED2710 og PED2750. Emnesidene er p.t. delt inn i underoverskriftene "Kort om emnet" og "Hva lærer du?". Hva som legges hvor under disse er ikke konsistent på tvers av emner. Noen steder ligger læringsutbytte under Kort om emnet, mens andre steder er det en mer tematisk fremstilling av emnet under Hva lærer du?. PED2750 kan være et eksempel på en oversiktsinnledning i feltet med dets typiske problemstillinger inn under Kort om emnet, og har lagt læringsutbytte under Hva lærer du?. Begynnelsen i teksten under Hva lærer du? ser man en viss sammenblanding av en tematisk fremstilling av emnet og læringsutbytte
 
 
<br>PFI har nedsatt en gruppe som ser på kvalifikasjonsrammeverket (Engelsen, Handal &amp; Karseth) som skal lage eksempler på program- og emnenivå for hvordan læringsutbytte skal beskrives. Dette er en prosess som foregår ved siden av evalueringen og som kan være til stor hjelp når vitenskapelige ansvarlige for de ulike emnene og programmene skal vurdere/revidere læringsutbyttebeskrivelsen.<br>Da programmet som helhet har mer generelle og avanserte læringsmål kan det også være fornuftig å formulere disse mer som prosesser under utvikling på emnenivå. For eksempel kan et introduksjonsemne alene vanskelig oppfylle et avansert læringsmål som "analysere pedagogiske problemstillinger"som kan være et mer overordnet programmål.<br>
 
 
<br>Eksempler på at program- og emnesidene er ikke samkjørte uavhengig av læringsutbyttefokuset:<br>
 
 
*PED 3000 og PED1100 opererer med 6 samlende temaer innen pedagogikken mens programsidene opererer med 4.
 
*De fleste PED2*** emner spesifiserer ikke under hvilke temaer de ligger under, eller om de går på tvers av temaene ramset opp på programsidene.
 
*Metode og PED1500 kommer ikke frem på programsiden.
 
 
<br>Muligheter for videre arbeid er å se programsiden opp mot emnesidene, og se alle sidene opp mot kvalifikasjonsrammeverket. For at man skal kunne se programsidene opp mot emnesidene kreves det en oppskriving av programsidene i henhold til kvalifiksjonsrammeverket. Hensikten med bearbeidelsen av disse sidene er blant annet:
 
 
*studenter kan lettere vite hva de er forventet å lære
 
*se forskjeller og likheter mellom programmer og emner
 
*se i hvilken grad emner bidrar til læringsutbytte til programmet
 
*se sammenhengen mellom læringsutbytte og relevante undervisnings- og eksamensformer.
 
 
== Læringsmiljø  ==
 
 
Studieprogrammet Bachelor i pedagogikk ligger under Det utdanningsvitenskapelige fakultetet. Fakultetet er det nyeste på Blindern og hadde 10 års jubileum 2005. Helga Engs hus er dermed en av de nyeste og mest moderne bygningene som finnes på campus. Bygget er tilrettelagt for godt læringsmiljø. Lesesalene er lyse og har store vinduer som vender ut mot "villa Eika". Kollokvierom er det ikke mange av, men studentutvalget fikk gjennomslag høsten 2009 for at testrommene som er i kjelleren (eid av PFI og ISP) ble åpnet opp som kollokvierom for studentene når det ikke ble holdt undervisning eller var satt av til annen virksomhet. Denne ordningen har vært godt benyttet av studentene som tidligere hadde vansker med å finne plass til grupparbeid.
 
 
Studieprogrammet i pedagogikk har alltid hatt en utfordring med at studentene ikke er klar over hvilket program de går på og da heller ikke på hvilket institutt de kan spørre om ting, klage eller få hjelp. Vi merker dette når studentene spør eller vi spør de hvilkket studie de går på. Vi merker også dette på informasjoen som legges ut på programnettsiden. Studieprogrammene i pedagogikk og spesialpedagogikk har et felles introduksjonsemne (UTVIT1100) som vi tror forvirrer studentene litt i forhold til programtilhørighet (i semester to har vi også to andre emner som har felles undervising). Vi har prøvd å ha gruppeundervisningen delt opp for pedagogikk studenter og spesialpedagogikkstudenter og ha masterstudenter fra de ulilke instituttene til de ulike gruppene, men selv med disse tiltakene virker studentene forvirret.
 
 
Den store valgfriheten som ligger i programmet gir studentene mulighet til å være "over alt" på UIO, noe som også gir programtilhøringheten en utfordring. Miljøet blir stadig byttet ut med nye studenter, både fordi studentene velger forskjellig og kommer fra ulike studieprogrammer, men også fordi emnene kan ha studenter fra ulike årskull. Altså studenter fra 1. året kan gå sammen med studenter på 3. året.
 
 
PFI har obligatorisk undervisning på seminarene til introduksjonsemnet UTVIT1100. Vi tror at studentene har nytte av å ha obligatorisk undervisning  for å få hjelp med å begynne å studere, vi tror også at obligatorisk undervisning hjelper studenten til å bestå emnet og komme seg videre med studiene sine. Obligatorisk undervisning krever mer resurser til oppfølging og eventuelle konsekvenser. Videre i studiet opphører obligatorisk undervisning og emnene har istedet krav om aktiv deltagelse. Aktiv deltagelse blir tolket forskjellig av fagpersonale og studenter. Noen emner har arbeidsbeidskrav som forutsetter aktivdeltagelse, andre ikke. Vi tror , som nevnt tidligere, at alle former av vurdering og undervisning forbereder studentene til et komplekst arbeidsliv.
 
 
== Ressurser /infrasturuktur  ==
 
 
På PFI benytter vi oss av all personale som har ledig tid til undervisning. Vår undervisningsstab består derfor av både stipendiater og fast ansatte (post.doc. 1.amen, forsker, professor osv.) Vi bruker også masterstudenter til seminarene på UTVIT1100, UTVIT1500 og UVEXFAC10.
 
 
Det er noe skjev fordeling av undervisningsressurser og undervisningstilbudet. Noen fagområder har mange frikjøpte ressurser og mye av undervisningen ligger derfor på stipendiatene i disse fagområdene. P.g.a. uttellingen av undervisningstid for en stipendiat og en fast ansatt er forskjellig brukes den enkelte stipendiats undervisningsressurs fort opp. Andre grunner til denne skjevfordelingen av ansatte og fagområde er: avgått i pensjon, ressursfordeling av penger og stipendiatstillinger og selvfølgelig antall timer avsatt til de ulike emnene innenfor de ulike fagområdene m.m. Med slike utfordringer har vi gjennom lang tid benyttet oss av eksterne forelesere på både master- og bachelor. Undervisningsleder må alltid godkjenne en ekstern foreleser slik at kvaliteten blir ivaretatt.
 
 
'''Timebruk på undervisning vs. eksamen.'''
 
 
På bachelor nivå har ca 887 timer med undervisning. Fellesemnene vi har med ISP er også talt med, seminargruppene på disse emnene er ikke med siden de fleste seminarene er ledet av masterstudenter. UTVIT1100 har ca 15 seminargrupper, UVEXFAC10 ca 10 grupper. Gruppene har ca 8-10 ganger dobbeltime med undervisning.
 
 
Fastansatte får utelling ganger fire, mens stipendiater får uttelling ganger fem. Hvis vi anslår at stipendiater gjør ca halvparten av all undervisning (noe som er ganske riktig) vil regnestykket se slik ut: 887/2= 443,50
 
 
443,50*4=1774
 
 
443,50*5=2217,50
 
 
=3391,50 timer med undervisning.
 
 
For å gi et bilde av hva dette utgjør i stillinger så har jeg tatt utgangspunkt i fast ansatte under 59 år så utgjør 3391,50 timer undervisning 4,26 stillinger (Fast vitenskaplig stilling 59 år har 797 timer undervisning per år i sin stillingsbrøk).
 
 
Ressursbruken på eksamen ser slik ut:
 
 
UTVIT1100 ca 990 timer derav 1 ekstern
 
 
UTVIT1500 ca 500 timer derav 1 ekstern
 
 
UVEXFAC10 ca 450 timer derav 1 ekstern
 
 
PED2xxx -emnene (ca 20 emner) 1350 timer
 
 
PED3000 ca 880 timer derav 1 ekstern
 
 
Totalt utgjør dette ca 2760 timer sensur (interne) på PFI som tilsvarer (hvis vi bruker samme mål som tidligere) 3,46 stillinger
 
 
== Internasjonalisering  ==
 
 
UiO&nbsp;har et uttalt mål om internasjonalisering av studiene. Det samme gjelder UV-fakultetet og PFI.&nbsp;Dette innebærer både at studenter&nbsp;på våre programmer forventes å reise på utveksling i løpet av studietiden og at programmet skal tilby emner for innreisende studenter. Emner som tilbys på engelsk anses også å være bidrag til de lokale studentenes internasjonalisering.&nbsp;Utveksling forutsetter avtaler med&nbsp;relevante institusjoner. Ved UV-fakultetet&nbsp;er avtale-ansvaret&nbsp;samlet på fakultetsnivå. En&nbsp;grundig beskrivelse av forholdene rundt internasjonalisering&nbsp;er det ikke plass til i denne rapporten. Vi velger derfor en kort oppsummering av gjennomførte&nbsp;tiltak. Dessverre er det begrensende muligheter til å hente ut statistikker over utvekslingstudenter. Derfor er enkle opptelleinger valgt.
 
 
Instiuttet har hatt følgende emner som har vært tilbudt på engelsk:
 
 
PED2420 Comparative and International Education: fra 2005-
 
 
Emnet har hatt 133 studenter påmeldt&nbsp;totalt over 8 semestre av disse har 38 vært utvekslingsstudenter.
 
 
PED2330 The Nordic School Model: fra 2007-2010.&nbsp; Emnet har hatt 77 studenter påmelding&nbsp;totalt over&nbsp;4 semestre.Av disse var 44 utvekslingsstudenter.
 
 
PED2780 ICT and learning: fra 2005-2010. Emnet har hatt&nbsp;172 studenter totalt over 6 semestre. Av disse har 11 vær utvekslingsstudenter.
 
 
PED2130 Children Language and Text Comprehension: fra 2011
 
 
PED2750 Learning and Digital Technologies: fra 2011
 
 
(deltakertallene er hentet fra rapporten 471.002 i Felles studentsystem)
 
 
I tillegg til emnene på bachelornivå, har innreisende studenter fått anledning til å delta i innføringsemner på de engelskspråklige masterprogrammene instituttet tilbyr. Det foreligger ingen statistikk for disse.
 
 
<br>
 
 
Målet er å kunne tilby ett fullt semester til innreisende studenter. Dette har vi ikke oppnådd enda, men vi tilbyr også mulighet til å følge innføringsemner på de internasjonale masterprogrammene. Søkningen til emner som undervises på engelsk er lav blandt programstudentene. Frafallet er også stort&nbsp;gjennom semesteret.&nbsp;Av de&nbsp;nye emnene som er opprettet på engelsk, inngår ett i 40-gruppen i pedagogisk-psykologiske emner. Tanken er å øke sannsynligheten for&nbsp;deltakelsen fra programmets egne studenter. Dette har bakgrunn både i ønsket om å skape et mer integrert studiemiljø for innreisende studenter, øke internasjonaliseringsgraden for egne studenter og å gjøre emnene mer lønnsomme i forhold til studiepoengsuttelling. Å finne kompetente og stabile forelesere som kan undervise på engelsk har vist seg å være en utfordring.
 
 
Når det gjelder utreisende studenter, er tallene også lave. Det gis informasjon om utveksling i programplanen, på informasjonsmøter og på egne arrangementer.
 
 
Studenter fra bachelorprogrammet i pedagogikk som har reist ut:
 
 
{| border="1" cellspacing="1" cellpadding="1" width="200"
 
|+ Utreisende studenter
 
|-
 
! scope="col" | år
 
! scope="col" | antall
 
|-
 
| 2006
 
| &nbsp;8
 
|-
 
| 2007
 
| 0
 
|-
 
| 2008
 
| 10
 
|-
 
| 2009
 
| 9
 
|-
 
| 2010
 
| 9
 
|}
 
 
== Universell utforming og tilrettelegging  ==
 
 
Universell utforming&nbsp;defineres som&nbsp;utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.<br>
 
 
Til tross for føringer fra UiO sentralt og anbefalingene fra forrige programevaluering, har universell&nbsp;utforming ikke stått i fokus i arbeidet med utvikling av emner og program fra 2008. Imidlertid er det lagt vekt på å legge til rette for at studenter som ikke har mulighet til å følge normal seminarundervisning på innføringsemnene skal ha et alternativt tilbud. Vi tilbyr både ren skriftlig gjennomføring av arbeidskrav og spesiell tilrettelagt seminargruppe på innføringsemnet UTVIT1100. Synet på hva som er god universell utforming vil variere når man beveger seg bort fra temaet fysisk tilrettelegging. I&nbsp;UiOs veileder for universell utforming, står det: "Målet er at det generelle tilbudet ved UiOskal være så fleksibelt og variert at det møter<br>behovene til det store flertallet av studenter." (s.9) Gjennom den store variasjonen i arbeidsformer og vurderingsformer som bachelorporgrammet i pedagogikk tilbyr,&nbsp; vil ulike arbeidsstiler og behov bli ivaretatt. Gjennom utstrakt bruk av Fronter på de aller fleste emnene, gis det mulighet for både deling av presentasjoner fra&nbsp;emneansvarlige/undervisere og faglig utveksling mellom studenter og mellom lærere og studenter.
 
 
&nbsp;
 
 
Ut over dette gis individuell tilrettelegging etter søknad. De fleste søknader dreier seg om eksamen. I de tilfeller studenter ber om tilrettelegging av gjennomføring av&nbsp; konkrete emner, avtales dette i samarbeid mellom administrasjonen og faglærere innenfor de faglige rammene som gjelder for emnet. I de tilfellene det søkes om mer generell tilrettelegging, avtales det mellom studieadministrasjon og den enkelte student. I det siste tilfellet dreier det seg i hovedsak om gjennomføring av programmet på deltid. UV-fakultetet har i 2010 trappet opp sitt oppfølgingstilbud innen tilrettelegging og tilbyr nå eget veiledningstilbud for alle studenter. Kommunikasjon innad på fakultetet er styrket for å sikre opplæring av nye medarbeider og best mulig hjelp til studentene.
 
  
 
= Målgruppe / rekrutering  =
 
= Målgruppe / rekrutering  =
Linje 689: Linje 453:
  
 
===== Studentinformasjon =====
 
===== Studentinformasjon =====
 
*Ønske om at all relevant informasjon er samlet på et sted.
 
*Bearbeide emne- og semestersiden.
 
*Være veldig klare på frister og lignende.
 
 
<br>
 
 
=== Oppsummering  ===
 
 
Samlet sett gir dette et bilde av fornøyde studenter men med en rekke forslag til forbedringer. For å vurdere hvaa som gjør arbeides videre med bør emneansvarlige/seminarledernes nærmeste leder/administrasjonen se nærmere på disse punktene. Av generelle punkter til bruk utover UTVIT 1100 kan det nevnes:
 
 
*Tilpasse arbeidsmengden av aktiviteter utenom pensum, i forhold til behovet for selvstudium.
 
*Ha gode tekniske løsninger på forelesningslokaler, spesielt med tanke på lyd.
 
*Logisk inndelte forelesninger med fokus på faglig relevante temaer, gjerne med eksempler og i inndelt i forhold til grad av kompleksitet.
 
*Engasjerte forelesere
 
*Forelesningsmateriell i forkant av forelesninger.
 
*Tilpasse studentaktivitet i forhold til emnenivå, for eksempel:&nbsp;fremlegg og opponentkommentarer krever kanskje noe mer erfarne studenter.
 
*Stort ønske om gode tilbakemeldinger underveis i arbeidet med arbeidskrav.
 
*Strukturert og samlet informasjon, spesielt med tanke på frister med tilhørende datoer med mer.
 
 
<br>
 
 
Det er en rekke mindre evalueringer av bachelorprogrammets andre emner som ikke tas opp her grunnet arbeidsomfang. Det utarbeides i disse dager et evalueringsskjema til bruk for studenter som har avsluttet bachelorgraden for å få tilbakemeldinger på programmet som helhet og som kan komme til stor nytte i det videre arbeidet med studiekvalitet for bachelorprogrammet.<br>
 
 
= Forslag til tiltak for endringer i programmet  =
 
 
Ingen valgfrihet i 80 gruppe? Dirkete påmelding? Endring av undervisningssturktur og eksamensformer Splitte opp UTVIT1100
 
 
= Sammenfattende begrunnelse forprogrammet videreføring og endring  =
 
 
== Ressurser /infrasturuktur  ==
 
 
På PFI benytter vi oss av all personale som har ledig tid til undervisning. Vår undervisningsstab består derfor av både stipendiater og fast ansatte (post.doc. 1.amen, forsker, professor osv.) Vi bruker også masterstudenter til seminarene på UTVIT1100, UTVIT1500 og UVEXFAC10.
 
 
Det er noe skjev fordeling av undervisningsressurser og undervisningstilbudet. Noen fagområder har mange frikjøpte ressurser og mye av undervisningen ligger derfor på stipendiatene i disse fagområdene. P.g.a. uttellingen av undervisningstid for en stipendiat og en fast ansatt er forskjellig brukes den enkelte stipendiats undervisningsressurs fort opp. Andre grunner til denne skjevfordelingen av ansatte og fagområde er: avgått i pensjon, ressursfordeling av penger og stipendiatstillinger og selvfølgelig antall timer avsatt til de ulike emnene innenfor de ulike fagområdene m.m. Med slike utfordringer har vi gjennom lang tid benyttet oss av eksterne forelesere på både master- og bachelor. Undervisningsleder må alltid godkjenne en ekstern foreleser slik at kvaliteten blir ivaretatt.
 
 
'''Timebruk på undervisning vs. eksamen.'''
 
 
På bachelor nivå har ca 887 timer med undervisning. Fellesemnene vi har med ISP er også talt med, seminargruppene på disse emnene er ikke med siden de fleste seminarene er ledet av masterstudenter. UTVIT1100 har ca 15 seminargrupper, UVEXFAC10 ca 10 grupper. Gruppene har ca 8-10 ganger dobbeltime med undervisning.
 
 
Fastansatte får utelling ganger fire, mens stipendiater får uttelling ganger fem. Hvis vi anslår at stipendiater gjør ca halvparten av all undervisning (noe som er ganske riktig) vil regnestykket se slik ut: 887/2= 443,50
 
 
443,50*4=1774
 
 
443,50*5=2217,50
 
 
=3391,50 timer med undervisning.
 
 
For å gi et bilde av hva dette utgjør i stillinger så har jeg tatt utgangspunkt i fast ansatte under 59 år så utgjør 3391,50 timer undervisning 4,26 stillinger (Fast vitenskaplig stilling 59 år har 797 timer undervisning per år i sin stillingsbrøk).
 
 
Ressursbruken på eksamen ser slik ut:
 
 
UTVIT1100 ca 990 timer derav 1 ekstern
 
 
UTVIT1500 ca 500 timer derav 1 ekstern
 
 
UVEXFAC10 ca 450 timer derav 1 ekstern
 
 
PED2xxx -emnene (ca 20 emner) 1350 timer
 
 
PED3000 ca 880 timer derav 1 ekstern
 
 
Totalt utgjør dette ca 2760 timer sensur (interne) på PFI som tilsvarer (hvis vi bruker samme mål som tidligere) 3,46 stillinger
 
 
== Internasjonalisering  ==
 
 
UiO&nbsp;har et uttalt mål om internasjonalisering av studiene. Det samme gjelder UV-fakultetet og PFI.&nbsp;Dette innebærer både at studenter&nbsp;på våre programmer forventes å reise på utveksling i løpet av studietiden og at programmet skal tilby emner for innreisende studenter. Emner som tilbys på engelsk anses også å være bidrag til de lokale studentenes internasjonalisering.&nbsp;Utveksling forutsetter avtaler med&nbsp;relevante institusjoner. Ved UV-fakultetet&nbsp;er avtale-ansvaret&nbsp;samlet på fakultetsnivå. En&nbsp;grundig beskrivelse av forholdene rundt internasjonalisering&nbsp;er det ikke plass til i denne rapporten. Vi velger derfor en kort oppsummering av gjennomførte&nbsp;tiltak. Dessverre er det begrensende muligheter til å hente ut statistikker over utvekslingstudenter. Derfor er enkle opptelleinger valgt.
 
 
Instiuttet har hatt følgende emner som har vært tilbudt på engelsk:
 
 
PED2420 Comparative and International Education: fra 2005-
 
 
Emnet har hatt 133 studenter påmeldt&nbsp;totalt over 8 semestre av disse har 38 vært utvekslingsstudenter.
 
 
PED2330 The Nordic School Model: fra 2007-2010.&nbsp; Emnet har hatt 77 studenter påmelding&nbsp;totalt over&nbsp;4 semestre.Av disse var 44 utvekslingsstudenter.
 
 
PED2780 ICT and learning: fra 2005-2010. Emnet har hatt&nbsp;172 studenter totalt over 6 semestre. Av disse har 11 vær utvekslingsstudenter.
 
 
PED2130 Children Language and Text Comprehension: fra 2011
 
 
PED2750 Learning and Digital Technologies: fra 2011
 
 
(deltakertallene er hentet fra rapporten 471.002 i Felles studentsystem)
 
 
I tillegg til emnene på bachelornivå, har innreisende studenter fått anledning til å delta i innføringsemner på de engelskspråklige masterprogrammene instituttet tilbyr. Det foreligger ingen statistikk for disse.
 
 
<br>
 
 
Målet er å kunne tilby ett fullt semester til innreisende studenter. Dette har vi ikke oppnådd enda, men vi tilbyr også mulighet til å følge innføringsemner på de internasjonale masterprogrammene. Søkningen til emner som undervises på engelsk er lav blandt programstudentene. Frafallet er også stort&nbsp;gjennom semesteret.&nbsp;Av de&nbsp;nye emnene som er opprettet på engelsk, inngår ett i 40-gruppen i pedagogisk-psykologiske emner. Tanken er å øke sannsynligheten for&nbsp;deltakelsen fra programmets egne studenter. Dette har bakgrunn både i ønsket om å skape et mer integrert studiemiljø for innreisende studenter, øke internasjonaliseringsgraden for egne studenter og å gjøre emnene mer lønnsomme i forhold til studiepoengsuttelling. Å finne kompetente og stabile forelesere som kan undervise på engelsk har vist seg å være en utfordring.
 
 
Når det gjelder utreisende studenter, er tallene også lave. Det gis informasjon om utveksling i programplanen, på informasjonsmøter og på egne arrangementer.
 
 
Studenter fra bachelorprogrammet i pedagogikk som har reist ut:
 
 
{| border="1" cellspacing="1" cellpadding="1" width="200"
 
|+ Utreisende studenter
 
|-
 
! scope="col" | år
 
! scope="col" | antall
 
|-
 
| 2006
 
| &nbsp;8
 
|-
 
| 2007
 
| 0
 
|-
 
| 2008
 
| 10
 
|-
 
| 2009
 
| 9
 
|-
 
| 2010
 
| 9
 
|}
 
 
== Universell utforming og tilrettelegging  ==
 
 
Universell utforming&nbsp;defineres som&nbsp;utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.<br>
 
 
Til tross for føringer fra UiO sentralt og anbefalingene fra forrige programevaluering, har universell&nbsp;utforming ikke stått i fokus i arbeidet med utvikling av emner og program fra 2008. Imidlertid er det lagt vekt på å legge til rette for at studenter som ikke har mulighet til å følge normal seminarundervisning på innføringsemnene skal ha et alternativt tilbud. Vi tilbyr både ren skriftlig gjennomføring av arbeidskrav og spesiell tilrettelagt seminargruppe på innføringsemnet UTVIT1100. Synet på hva som er god universell utforming vil variere når man beveger seg bort fra temaet fysisk tilrettelegging. I&nbsp;UiOs veileder for universell utforming, står det: "Målet er at det generelle tilbudet ved UiOskal være så fleksibelt og variert at det møter<br>behovene til det store flertallet av studenter." (s.9) Gjennom den store variasjonen i arbeidsformer og vurderingsformer som bachelorporgrammet i pedagogikk tilbyr,&nbsp; vil ulike arbeidsstiler og behov bli ivaretatt. Gjennom utstrakt bruk av Fronter på de aller fleste emnene, gis det mulighet for både deling av presentasjoner fra&nbsp;emneansvarlige/undervisere og faglig utveksling mellom studenter og mellom lærere og studenter.
 
 
&nbsp;
 
 
Ut over dette gis individuell tilrettelegging etter søknad. De fleste søknader dreier seg om eksamen. I de tilfeller studenter ber om tilrettelegging av gjennomføring av&nbsp; konkrete emner, avtales dette i samarbeid mellom administrasjonen og faglærere innenfor de faglige rammene som gjelder for emnet. I de tilfellene det søkes om mer generell tilrettelegging, avtales det mellom studieadministrasjon og den enkelte student. I det siste tilfellet dreier det seg i hovedsak om gjennomføring av programmet på deltid. UV-fakultetet har i 2010 trappet opp sitt oppfølgingstilbud innen tilrettelegging og tilbyr nå eget veiledningstilbud for alle studenter. Kommunikasjon innad på fakultetet er styrket for å sikre opplæring av nye medarbeider og best mulig hjelp til studentene.
 
 
= Målgruppe / rekrutering  =
 
 
DBH – tall, hva har vi gjort for å øke rekrutering? Gjennomsnittskarakterer og median for søkere. Aldersgrupper
 
 
==== Opptak  ====
 
 
Tall er hentet fra Samordna opptak ([http://www.samordnaopptak.no/info/soekertall/poenggrenser/ http://www.samordnaopptak.no/info/soekertall/poenggrenser/]) og statistikker fra FS ([http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/fs/statistikk/ http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/fs/statistikk/])
 
 
{| width="100%" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
|-
 
! scope="col" | Kull
 
! scope="col" | Ramme
 
! scope="col" | Kvalifiserte<br>søknader
 
! scope="col" | Første-<br>prioritet
 
! scope="col" | Tilbudt
 
! scope="col" | Takket<br>ja
 
! scope="col" | Møtt
 
! scope="col" | Ordinær-<br>kvote
 
! scope="col" | Primær-<br>kvote
 
|-
 
! scope="row" | 2006/07
 
| 190
 
| 1608
 
| 292
 
| 351
 
| 246
 
| 221
 
| 45,4
 
| 39,8
 
|-
 
! scope="row" | 2007/08
 
| 190
 
| 1512
 
| 265
 
| 348
 
| 241
 
| 205
 
| 45,0
 
| 37,9
 
|-
 
! scope="row" | 2008/09
 
| 200
 
| 1582
 
| 307
 
| 367
 
| 245
 
| 212
 
| 43,4
 
| 38,0
 
|-
 
! scope="row" | 2009/10
 
| 200
 
| 1687
 
| 305
 
| 368
 
| 235
 
| 203
 
| 44,9
 
| 30,3
 
|-
 
! scope="row" | 2010/11
 
| 200
 
| 1941
 
| 298
 
| 395
 
| 245
 
| 221
 
| 46,4
 
| 35,8
 
|}
 
 
Sett i forhold til tidligere bachelorevaluering har alle tall økt siden opptaket i 2003/04 og deretter stabilisert seg siden opptaket i 2005/06 til og med opptaket høsten 2010/11 med unntak av kvalifiserte søknader i 2010/11. Ved&nbsp;å&nbsp;tilby mellom 340-390 plasser har vi fått litt i overkant av faktisk oppmøtte studenter&nbsp;til å dekke inntaksrammene på nå 200 studenter.
 
 
På grunn av endringer i poengreglene kan ikke poenggrensene for 2009 sammenlignes direkte&nbsp;med tidligere års poenggrenser. Søkere i ordinærkvote har nå mulighet til å samle totalt 7 færre&nbsp;tilleggspoeng. Sammen med økningen av grensen for inntak via ordinærkvoten i 2010 tilsier det en gradvis økning i 2009-2010 i forhold til snittet på 44,6 i&nbsp;2006-2008, men en nedgang fra 2004-2005&nbsp;da grensen&nbsp;lå på 47,9 i snitt.
 
 
==== Gjennomstrømning  ====
 
 
Programstudenter med start høsten 2003:
 
 
{| width="100%" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
|-
 
! scope="col" | Semester
 
! scope="col" | Aktive<br>studenter
 
! scope="col" | Antall som&nbsp;<br>produserer 0 SP
 
! scope="col" | SP<br>totalt
 
! scope="col" | Reelt<br>snitt
 
! scope="col" | Kvalifiserte
 
|-
 
! scope="row" | 03H
 
| 279
 
| 83
 
| 3374
 
| 17,2
 
| 1
 
|-
 
! scope="row" | 04V
 
| 238
 
| 46
 
| 7206
 
| 37,5
 
| 2
 
|-
 
! scope="row" | 04H
 
| 158
 
| 25
 
| 3811
 
| 28,7
 
| 5
 
|-
 
! scope="row" | 05V
 
| 136
 
| 26
 
| 3265
 
| 29,7
 
| 11
 
|-
 
! scope="row" | 05H
 
| 96
 
| 17
 
| 2430
 
| 30,8
 
| 5
 
|-
 
! scope="row" | 06V
 
| 80
 
| 15
 
| 1880
 
| 28,9
 
| 40
 
|-
 
! scope="row" | 06H
 
| 41
 
| 18
 
| 480
 
| 20,9
 
| 7
 
|-
 
! scope="row" | 07V
 
| 33
 
| 14
 
| 440
 
| 23,2
 
| 8
 
|-
 
! scope="row" | 07H
 
| 25
 
| 11
 
| 310
 
| 22,1
 
| 3
 
|-
 
! scope="row" | 08V
 
| 16
 
| 6
 
| 240
 
| 24,0
 
| 2
 
|-
 
! scope="row" | 08H
 
| 14
 
| 6
 
| 190
 
| 23,8
 
| 2
 
|-
 
! scope="row" | 09V
 
| 8
 
| 2
 
| 100
 
| 16,7
 
| 1
 
|-
 
! scope="row" | 09H
 
| 5
 
| 3
 
| 50
 
| 25,0
 
| 1
 
|}
 
 
Frafallet etter de to første semestrene er på 121 studenter som er 43% av de som opprinnelig startet på studiet.&nbsp;Som man ser av tabellen er det 24 studenter som er ferdige med bachelorstudiet før normert tid. Av disse studentene er det sannsynligvis&nbsp;flere som har&nbsp;fått&nbsp;innpass for&nbsp;et ulikt antall studiepoeng gjennomført før de ble tatt opp som programstudenter hos oss. Hvis man tar utgangspunkt i våren 2006, som er normert tid for bachelorstudenter som startet høsten 2003, ser vi at 40 er kvalifiserte dette semesteret. Av 279 registrert aktive studenter tilsier dette at 14% blir ferdige på normert tid. 5% til blir ferdige iløpet av et år etter normert tid. Av studenter tatt opp på studiet inkludert studenter ferdige før normert tid er det 31,5% av studentene som faktisk fullfører programmet iløpet av høsten 2009. Programstudentene har da avlagt tilsammen 23776 studiepoeng hvorav 10680 av disse avlegges første året.
 
 
<br>
 
 
For studenter på høstkullene senere år&nbsp;er nøkkeltallene henholdsvis:
 
 
{| width="100%" cellspacing="1" cellpadding="1" border="1"
 
|-
 
! scope="col" | Kull
 
! scope="col" | Aktive<br>studenter
 
! scope="col" | Frafall<br>etter 2 sem
 
! scope="col" | Kvalifiserte<br>på normert tid
 
! scope="col" | Kvalifiserte<br>innen 1 år over
 
|-
 
! scope="row" | 04H
 
| 175
 
| 82 (47%)
 
| 19 (11%)
 
| 10 (6%)
 
|-
 
! scope="row" | 05H
 
| 231
 
| 94 (41%)
 
| 45 (19%)
 
| 16 (7%)
 
|-
 
! scope="row" | 06H
 
| 216
 
| 91 (42%)
 
| 27 (13%)
 
| <br>
 
|-
 
! scope="row" | 07H
 
| 208
 
| 76 (37%)
 
| <br>
 
| <br>
 
|-
 
! scope="row" | 08H
 
| 214
 
| 88 (41%)
 
| <br>
 
| <br>
 
|-
 
! scope="row" | 09H
 
| 204
 
| <br>
 
| <br>
 
| <br>
 
|}
 
 
Ut i fra disse tallene ser vi at frafallet etter 2 semestre er i snitt på 41,6% og nokså stabilt. Cirka 1/3 frafaller etter 1.semster, 2/3 etter 2.semester. Fra startskullet i 2003 til 2005&nbsp;er det 21% som fullfører til og med innen 1 år etter normert tid.
 
 
<br>
 
 
Ved å se på studentkullet høsten 2005 fra ulike studieprogram ved UV, SV og&nbsp;HF ser man at UV kullet har en nokså normal andel fullførte studenter med sine 37 % fullførte til og med høsten 2009. Spesialpedagogikk har en spesielt høy andel med 54 % fullførte, ellers ligger de fleste programmene med +100 aktive studenter i mellom 32 - 45 % fullførte.
 
 
 
 
Totalt antall kvalifiserte bachelorprogramstudenter er i snitt 74,5 bachelorstudenter per år fra 2006 til 2009 ([http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/fs/statistikk/studiepoengproduksjon/produksjon_aar.html#uv http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/fs/statistikk/studiepoengproduksjon/produksjon_aar.html#uv]).
 
 
<br>
 
 
P.t. er det 536 aktive studenter på UVB-PED hvorav 419 er kvinner (ref. FS rapport 300.302).
 
 
== Resultater  ==
 
 
gjennomstrømming og frafall. Gjennomsnitt UTVIT1100 og PED3000 karakter. Finne tall på hvor mange som tar en 40 gruppe i pedagogikk ev frie emner.
 
 
= Gjennomførte forbedringer, studiekvalitetsarbeid, tiltak underveis  =
 
 
Som nevnt i innledningen, er det siden forrige programevalueringer gjort en rekke endringer i programmet. Disse endringene henger både sammen med ulike rammefaktorer for programmet og med faglige vurderinger av innholdet i programmet. Endringene er beskrevet i innledningen og i beskrivelsen av programmet og skal ikke gjentas her.I dette avsnittet kommer en kort oppsummering av arbeidet med studiekvalitet generellt i tilknytning til programmet.<br>
 
 
 
 
UiOs kvalitetssystem krever to ulike former for evaluering av emner (s.11 i UiOs systembeskrivelse for Kvalitetsssytemet)&nbsp;Disse er "underveisevaluering" og "periodisk"&nbsp;evaluering av emner. Fram til og med 2007 ble underveisevaluering ved PFI gjennomført av emneansvarlig med skriftlig rapport til studieledelsen, og evaluering av emner gjennomført av en egen gruppe tilknyttet PFI, kalt "Oppdragsgruppa" som også utformet skriftlig rapport i samspill med emneansvarlig. Gruppen tok på seg evalueringsoppdrag for ulike&nbsp;oppdragsgivere og PFI var&nbsp;en av dem. Studentevaluering av emner ble&nbsp;gjennomført&nbsp;etter&nbsp;en rotasjonsplan som bygger på UiOs retningslinjer for emneevaluering (som sier at emnene skal evalueres&nbsp;med jevne mellomrom) og UV-fakultetets spesifisering av disse. Fra og med 2008 ble Oppdragsgruppa nedlagt og Programrådet ved PFI vedtok da nye retningslinjer for emneevaluering som understreket "emneansvarlig" sin rolle og ansvar. Underveisevalueringer overlates helt til emneansvarlig og det er ikke noen form for rapportering&nbsp;av disse, mens periodiske evalueringer skal rapporteres og følges opp med administrativ dokumentasjon.&nbsp;&nbsp;Gjennomføring av emneevaluering har vært haltende og mangelfull sett ut i fra systemets krav. Det samme gjelder rapporteringen. Instituttets fagansvarlige og administrasjon har ikke funnet en&nbsp;effektiv og relevant måte å arbeide med studiekvalitet i tilknytning til evalueringer. UiOs sysmte legger vekt på dokumentasjon og rapporteringer. Dette krever en større grad av oppfølging enn instituttet har vært&nbsp;i stand til å ivareta.&nbsp;Imidlertid skal det påpekes at Programrådet engasjerte seg i omleggingen av programmet, og at studentenes stemme i programrådet er viktig i utformingen av studiene. Emneansvarlige og studieadministrasjon&nbsp;gjør vurderinger av hvordan emnene fungerer og følger disse opp med revisjoner av emneplanene. De evalueringer som er gjennomført i tråd med kvalitetssystemets krav,&nbsp;har imidlertid ikke avdekket klare behov for større endringer i emnene. UTVIT1100, som&nbsp;ble betydelig&nbsp;endret i 2008, har gjennomgått grundig studentevaluering jevnlig på&nbsp;forhånd og også&nbsp;i alle semestre fra høsten 2008.
 
 
I 2010 tok UV-fakultetet opp problematikk rundt sensur av emner der sensor er faglærer og det kun er en sensor. Dette gjelder en rekke emner ved Bachelorprogrammet i pedagogikk (av emnene på PED2000-nivå). Etter en gjennomgang av emneportefølgen, ble det fra og&nbsp;med høsten 2010&nbsp;satt inn tiltak for å sikre uhildet vudering av studiekrav/semesteroppgaver/hjemmeeksamen på følgende måte:
 
 
*alle innleveringer skjer på papir og ikke i Fronter: Denne ordningen vil fortsette fram til Fronter kan tilby en løsning som sikrer studentens anonymitet i innleveringer.
 
*for emner med et undervisningsopplegg som innebærer at faglærer veileder på forarbeid til studiekrav, er det innført en ordning med sensor som ikke er den samme som faglærer.
 
*alle studiekrav/semesteroppgaver/hjemmeeksamen leveres med kandidatnummer og ikke med studentens navn.
 
*alle muntlige eksamener har alltid to sensorer, hvorav den ene er faglærer og den andre ikke har hatt veiledning eller kontakt&nbsp;med studentene i tilknytning til oppgaven.
 
 
Selv om Forskriften om studier og eksamen ved UiO ikke krever to sensorer eller ekstern sensor for eksamener på bachelornivå,&nbsp;benytter bachelorprogrammet i pedagogikk to sensorer på eksamen på UTVIT1100, UTVIT1500, UVEXFAC10 og PED3000 (sistnevnte har muntlig eksamen). Som hovedregel vil en av sensorene være ekstern (dvs ikke ansatt på UiO).
 
 
I arbeidet med studiekvalitet, kan det bermerkes at&nbsp;tilsynssensorordningen for programmet aldri har blitt etablert etter intensjonene i UiOs kvalitetssystem.&nbsp;Tilsynssensorer har vært oppnevnt, men programmet har ikke&nbsp;maktet å nyttegjøre seg disse.&nbsp;Dette gjenstår som både en faglig og administrativ utfordring. Imidlertid kan bruken av eksterne eksamenssensorer anses som en kompensasjon for manglende tilsynssensorer og som et bidrag til å sikre kvaliteten på eksamensordningene.&nbsp;
 
 
<br>
 
 
== Deltagernes vurdering  ==
 
 
I denne delen av evalueringen vil vi legge frem studentenes tilbakemeldinger til bachelorstudiet. Datamateriale benyttet til dette formålet er tidligere evalueringer samt Fagutvalget v/PFIs egen undersøkelse. Det har hovedsaklig vært sett på evalureingene fra UTVIT1100 da disse er de mest omfattende evalueringene. Videre kan det argumenteres for at flere av tilbakemeldingene under UTVIT1100 er av en generell art som kan tas til etterretning i forhold til andre emner i bachelorprogrammet.<br>
 
 
<br>
 
 
=== UTVIT1100  ===
 
 
Av fagutvalgets evaluering fremgår det at studentene opplever arbeidskravene i seminarene som lærerike men de ønsker flere tilbakemeldinger. De opplever at de får liten tid til selvstudium på grunn av gruppearbeid. Det er manglende tematisk sammenheng mellom seminar og forelesninger. Eksamensformen oppleves som krevende på grunn av pensummengden. Avslutningsvis sier studentene at de ønsker UTVIT1100 som et 30 studiepoengsemne og ikke 3x10 studiepoeng.
 
 
<br>
 
 
Av tilbakemeldinger via sluttevalueringene i UTVIT1100 støttes de ovennevnte funnene til Fagutvalget. I tillegg sier studentene:
 
 
*De lærer mest av seminarene, noe mindre gjennom selvstudium, undervisning endel, kollokvie noe.<br>
 
 
===== Undervisning<br>  =====
 
 
Studentene er jevnt over godt fornøyd med undervisningen når man ser på spørsmål med fastsatte svaralternativ. Av de hyppigst gjengående tilbakemeldingene via de åpne spørsmålene er:
 
 
*Det er store forskjeller på engasjementet til forelesere, noen navn går igjen på den positive og negative aksen. Engasjement ønskes sterkt.
 
*Bruken av powerpoint må være stikkordsbasert, avlesning av powerpoints og andre dokumenter oppleves som negativt for læringsutbytte.
 
*Klare leseplaner er godt mottatt og ønskes for at de kan lese seg opp til forelesningene.
 
*Powerpoint og annet undervisningsmateriell ønskes i forkant av forelesninger for 1) å kunne fokusere på hva foreleseren skriver, 2) å bruke tiden til å skrive utfyllende notater og 3) for å kunne forberede seg til forelesningen.
 
*Lydanlegget kan med fordel oppgraderes, mye dårlig/slitsom lyd og ønske om trådløse mikrofoner som fungerer til forelesere<br>
 
*Pensumet er spredt over et for stort området, og visse deler av kompendiet er vanskelig å lese / dårlig produksjon.<br>
 
*Ønsker forelesningene inndelt etter fagligtema for å kunne gå i dybden før man veksler til nye temaer. <br>
 
*Ønsker at forelesningene er plassert i forhold til kompleksiteten til pensumet som gjennomgås, spesielt nye studenter nevner dette.<br>
 
*Noen forelesere snakker for mye utenfor tema, manglende råd tråd.<br>
 
*Noen forelesere går gjennom notatene for fort.
 
*Ønske om å binde teorien mer til hverdagen /&nbsp;eksempler.
 
*Flere ønsker flere forelesninger.<br>
 
 
===== Seminar<br>  =====
 
 
Studentene er spesielt fornøyd med seminarene og mener de får mye utbytte av disse, både sosialt og faglig. Tilbakemeldinger som går igjen er:<br>
 
 
*Varierende kvalitet på seminarledere, flesteparten er godt fornøyd.<br>
 
*Noen ganger lite koordinerte seminarledere, spesielt med hensyn til informasjon om frister med mer.<br>
 
*Veldig mange mener både opponentkommentarer og spesielt studentfremlegg har lite for seg.<br>
 
*Ønsker fokus på pensum og eksamen.<br>
 
*Vanskelig å holde god kvalitet i seminarene om det er alt for få studenter.<br>
 
*Vil ha klargjøring av seminarets- og seminarledernes funksjon tidlig i semesteret.<br>
 
 
===== Arbeidskrav<br>  =====
 
 
*Liten tid til selvstudium og arbeid rundt forelesningene grunnet mye arbeid med grupper og arbeidskrav. Må kutte ned arbeid i forbindelse med seminarene.<br>
 
*Mye utbytte ved å jobbe med arbeidskravene<br>
 
*Forslag om å kutte ned på antall arbeidskrav og heller utvide arbeidet med arbeidskrav 3. Mange mener dette arbeidskravet er for vanskelig, spesielt nye studenter.<br>
 
*Ønsker flere tilbakemeldinger, spesielt i forhold til arbeidskrav 3 og kommentar/resultatvurdering etter endelig innlevering.
 
 
===== Studentinformasjon  =====
 
  
 
*Ønske om at all relevant informasjon er samlet på et sted.  
 
*Ønske om at all relevant informasjon er samlet på et sted.  

Nåværende revisjon fra 10. feb. 2011 kl. 14:32

Innledning

Bachelorprogrammet i pedagogikk ble opprettet i 2003 i forbindelse med Kvalitetsreformen. Ved utformingen av programmet, ble det gjort noen valg som kan anses for å være særlige for programmet sett i sammenheng med andre program ved UiO.

For det første la man opp til et emne på 40 studiepoeng som skulle gi innføring i utdanningsvitenskal (UTVIT1000). Emnet ble organisert over de to første semestrene av programmet og studentene tok parallellt EX.phil og Ex.fac. Ingen andre bachelorprogram ved UiO valgte å ha emner på mer enn 20 studiepoeng i graden.

For det andre var emnet et samarbeid mellom de to bachelorprogrammene ved UV-fakultetet, dvs. pedagogikk og spesialpedagogikk. Vi skal ikke gå inn på de faglige overveielsene som ble gjort i den sammenheng, men bare peke på at det både i utformingen og i videre diskusjoner rundt dette emnet har vært en spenningsforhold mellom de som ønsket en felles allmennpedagogisk innføring og de som ønsket å gi en innføring som avspeiler linjer i de to faglige tradisjonene som pedagogikk og spesialpedagogikk representerer. Ingen andre bachelorprogrammer ved UiO har felles innføringsemne.

I tillegg til den spesielle konstruksjonen med innføringsemnet, la man opp til tre ulike kvalifiseringsløp som rettet seg mot de tre studieretningene på masterstudiet i pedagogikk. Dette medførte at studentene hadde 4 valgmuligheter for gjennomføring av programmet. Enten kunne de velge å kvalifisere seg til en bachelorgrad etter minimumskrav til pedagogikk-emner i graden, eller de kunne velge å kvalifisere seg til èn av de tre studieretningene på masterstudiet. Studenter som valgte minimumsversjonen var ikke kvalifisert til å søke på master i pedagogikk. Flere bachelorprogram ved UiO, legger opp til ulike kvalifiseringsløp innenfor ett program. Dette gjelder for eksempel områdestudiene på HF og i den senere tid og så psykologi og informatikk.Det spesielle ved vår versjon, var at den ikke fulgte den generelle strukturen i bachelorgraden. (emnegrupper på 20+80+40+40 studiepoeng)

Det var stor entusiasme for kvalitetsreformens faglige muligheter på PFI og dette medførte at det ble utviklet en stor emneportefølge av emner på 10 studiepoeng (ca 30 emner) basert på faglige interesser både hos grupper og hos enkelansatte på instituttet. Emnene omfattet både emner som var obligatoriske for de ulike kvalifiseringsløpene og emer som kunne velges av studentene på programmet eller andre programmer under de valgfrie delene av graden.

Undervisnings- og eksamensformer  i emnene i bachelorprogrammet avspeilet fra starten av ambinsjonene i Kvalitetsreformen om en tettere oppfølging av studentene. Det ble lagt opp til et omfattende seminaropplegg på innføringsstudiet. Studentpresentasjoner, gruppearbeid, tilbakemeldinger og veiledning av individuelle oppgaver ble vektlagt i de fleste emner. I utgangspunktet var sensurordningen på alle de 10 -studiepoengsemnene bestått/ikke bestått. Fram mot programevalueringen så man imidlertid at faglærere ønsket å legge mer vekt på formelle krav og individuelle, skriftlige prestasjoner for å opprettholde et høyt faglig nivå. Dette medførte også at karakterer ble innført på emnene og en viss økning i bruk av skoleeksamen (skriftlig/muntlig).


I 2006- 2007 ble det gjennomført en programevaluering. I sin rapport er det eksterne panelet positivt til kvaliteten av programmet, men anbefaler følgende tiltak /oppfølgingspunkter:

  • presisering av målformulieringene ifh. til kunnskaps- ferdighets- og holddningsmål for program og emner
  • gi mer informasjon om arbeidsmuligheter ved endt program på nettsidene for programmet
  • videreføre satsningen på seminarundervisning på alle emner i programmet
  • vektlegging av universell utforming av emnene i studiet
  • utvide bruken av Fronter på alle emner
  • videreføre systematisk evaluering og oppfølging av evalueringsresultater

I etterkant av evalueringen, ble programmet gjennomgått og restrukturert. Det var både faglige, ressursmessige og administrative grunner til restruktureringen. Studentenes behov for veiledning og oversikt var også argumenter i omleggingen. Det ble ikke gjennomført systematiske tiltak for å følge opp det eksterne panelets anbefalinger, men flere av momentene ble ivaretatt i omstruktureringen av programmet. De viktigste endringene var:

  • omlegging av programstrukturen på en slik måte at studenter som oppnår graden også er kvalifisert til å søke på masterstudiet
  • èn struktur for studiet, heller enn 4 ulike varianter
  • reduksjon av emneportefølgen til ca 20 emner basert på antatt robusthet i faglige ressurser
  • endring i valgfriheten i forhold til 10-studiepoengsemner i 80-gruppen
  • deling av innføringsemnet i to deler, en på 30 stp og en på 10 stp.Den største delen tilbys i studiets første semester
  • Inndeling av emnene i 3 nivåer i tråd med øvrige programmer ved UiO og andre studiesteder
  • strengere krav til kvalifisering til opptak til studieretningen pedagogisk-psykologisk rådgivning ved innføring av obligatorisk 40-gruppe i tillegg til 80-gruppen (se nærmere beskrivelse av graden i neste avsnitt)

Andre endringer som har blitt gjennomført i perioden 2008-2011:

  • Opprettelse av et eget ex-fac-emne for UVs bachelorprogram (UVEXFAC10)
  • seminarstrukturen for innføringsemnet har blitt betydelig strammere og krever mer av de studentene som deltar i dem, samtidig som opplæring og veiledning av seminarledere er blitt styrket.
  • programbeskrivelsen ble bearbeidet med tanke på å beskrive kompetanse bedre
  • ulike rekkruteringssider for både bachelor og masterstudiene er utviklet på både institutt og fakultetsnivå. Disse bidrar til å gi et bilde av hva pedagoger arbeider med. Hovedfokus er på kompetansen etter endt masterstudie.
  • det er satt i gang et forarbeid for å planlegge revisjon av alle emner i tråd med de nasjonale retningslinjene for "kvalifikasjonsrammeverket" som


UiOs kvalitetssystem krever at periodisk programevaluering gjennomføres hvert 4. år. Større revisjoner av programmer tar tid. Effekten av de endringene som ble innført i 2008, vil gjelde for det kullet studenter som etter normert tid skal avslutte studiet våren 2011. Statistikkene for gjennomføring av studier i 2011, vil ikke være endelig før i 2012.  Det er med andre ord for tidlig å se det hele bildet av hvordan endringene påvirker studentenes gjennomføring av studiene. Likevel er det naturlig at programmet utvikler seg kontinuering og dette krever justeringer. Ved opprettelsen av UV-exfac10, har det for eksempel blitt naturlig å ta opp diskusjonen om organiseringen av studiene i bachelorprogrammets  første år. I forarbeidet til den periodiske programevalueringen 2011, har både Programråd og Fagutvalg ønsket at det skal fokuseres spesielt på innførings- og avslutningsemnene i programmet, da dette er elementer som det vurderes å gjøre endringer i. I den sammenhengen appeleres det til panelets selvstendige analyse av programmet og dets logiske oppbygging, innhold og organisering som bakgrunn for anbefalinger for videre tiltak.

Beskrivelse av bachelor programmet i pedagogikk

Bachelor i pedagogikk består av en 80 - gruppe av utvalgte pedagogiske emner, en 40- gruppe som støtte fag, 40 studiepoeng av valgfrie emner og Ex.phil og Ex.fac. Tilsammen utgjør dette graden Bachelor i kultur og samfunnsfag med fordypning i pedagogikk (180 studiepoeng).

Hva er 80- gruppen i pedagogikk?

80- gruppen er den delen av studiet som instituttet har styring over ved at vi legger føringer for hvilke fag den kan inneholde. I de andre delene av studiet har studentene stor valgfrihet.

80- gruppen består av emnene:

UTVIT1100

UTVIT1500

PED3000

og 2 emner på PED2000 nivå som kan velges fra en 80-pedagogikk emneliste. Hvert av disse emnene er på 10 stp.

PED2140 - Hvordan mennesker lærer
PED2210 - Undervisning og læreprosesser
PED2220 - Utdanningslovgivning, utdanningsrett og profesjonsetikk
PED2310 - Flerkulturell pedagogikk

PED2200 - Organisasjon og ledelse
PED2230 - Utdanningspolitikk og utdanningsreformer
PED2300 - Grunnleggende sosialiseringsteorier
PED2320 - Utdanning i endring – hovedlinjer i norsk utdanningshistorie


80- grupppen ser slik ut etter forrige evaluering fra 2008 der ønsket var å redusere 80- gruppens valgmulighet for studentene. Det var flere grunner til dette. Hovedargumentet var at man ønsket at emnegruppen skulle representere et faglig "minste felles muliplum" for studenter på Bachelor programmet i pedagogikk. Et annet argument var at stor valgfrihet opplevdes som forrvirrende for studentene. Et tredje argument var at emnene i 80-gruppen skulle være emner som fordyper seg i sentrale og tradisjonelle pedagogiske disipliner og som vi kunne tilby over lang tid. 

UTVIT1000 ( 40 stp) ble også splittet til UTVIT1100 (30 stp) og UTVIT1500 (10 stp). Grunnene til dette var at emnet var vanskelig å administrere teknisk og at delen UTVIT1500 ikke hadde en faglig "likhet" med de andre delene i emnet. I tillegg var den todelte eksamensstrukturen uheldig for studentene da de kunne risikrere å studere i ett år uten å avlegge studiepoeng i emnet. Dette skapte problemer ved forsinkelser. Fordelen med et emne på 30 studiepoeng, er at det medfører at studentene kun fokuserer på dette i hele semesteret. Da temaene i emnet dekker store områder innenfor fagfeltet, er det en fordel at studentene ikke må forholde seg til andre fag samtidig. Fakultetet ønsket å fortsetette med et felles emne for gradene innenfor pedagogikk og spesielpedagogikk. Dette var en viktig grunn til at samarbeidet mellom instituttene (PFI og ISP) fortsatte. UTVIT1100 er altså et fellesemne for disse to gradene og gir en innføring i utdanningvitenskap innenfor de tre temaområdene "undervisning og danning", oppdragelse og sosialisering" og "læring og utvikling". Emnet går samlet over første semesteret av begge gradene. Dette gjør det lett for de nye studentene å bli kjent med hverandre.Valgene som må tas i utdannningsløpet blir utsatt et semester til man har blitt mer kjent med fagområdet og universitetet. UTVIT1500 går semester to (vår) og er også felles. Emnet omhandler forskningmetode og statistikk.

PED3000- avsluttende fordypning i pedagogikk er anbefalt å ta siste semester i bachelorgraden. Emnet er på 20 stp og er delt i tre områder som er lik den faglige inndeling på UTVIT1100. Mer om undervisningen og vurderingsformene kommer senere i dokumentet. PED3000 oppsummerer de tradisjonelle og sentrale disiplinene i pedagogikk, og gir studenten mulighet til å fordype seg innenfor fagfeltet gjennom en semesteroppgave (som har fått navnet "bacheloroppgaven" på folkemunne).  

Hva er en 40- gruppe?

En 40- gruppe er emner samlet av en faggruppe (fagområde). Det er tenkt som støttefag til 80- gruppen. Studentene kan velge en 40- gruppe fra alle fagområder som finnes på UIO. Det er ca 80-100 stykker å velge blant. 40- gruppene er ulikt organisert, noen har stor valgfrihet blant alle emnene innenfor det fagområdet, mens andre er snevre. Det er bare de 40 stp som er valgt ut, altså de emnene som faggruppen/området har satt opp i 40 gruppen som representerer  40- gruppen. Andre emner innenfor samme fagområde men som ikke er tatt med i 40 gruppen kan ikke brukes som del av 40-gruppen.

PFI tilbyr to ulike 40- grupper. Den første er bred og gir studentene stor valgfrihet. PFI tilbyr 19 emner som kan inngå i denne 40- gruppen. Den andre 40- gruppen består av emner innenfor det pedagogisk -psykologiske fagområdet. Denne 40- gruppen er obligatorisk for å kunne søke opptak til Master i pedagogisk- psykologisk rådgivning. Denne 40- gruppen består kun av fire emner på 10 stp hver.

PFI har altså to 40-grupper der den ene er bred og den andre er snever. Få andre fagområder tilbyr to 40-grupper.


Hva er 40 frie studiepoeng?

Dette er studiepoeng der studenten kan velg fritt blant alle emner som finnes. Hvis studenten ønsker å reise på utveksling benytter man seg av denne gruppen av studiepoeng. Hvis studenten har avlagt emner tidligere kan disse brukes inn i graden på de frie studiepoengene. Det er ingen spesifikke fagkrav til denne gruppen og den er tenkt som en mulighet for studentene å "prøve" ulike fagområder.  

 

Til slutt består også Bachelorgraden i pedagogikk av Ex.phil og Ex.fac, begge på 10 stp hver. Det Utdanningsvitenskapelige fakultetet har sin egen variant av Ex.fac (UVEXFAC10), men alle typer godkjennes i graden. Ex.phil tilbys av Det Humanistiake fakultetet.    



Beskrivelse av læringsmål

"Veiledning for UiOs bruk av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk" er et dokument som beskriver hvordan man skal skrive opp læringsutbytte studenter skal ha etter å ha gjennomført studier innen norsk høyere utdanning. Derfor legges dette dokumentet til grunn for valg av begreper og perspektiv for denne delen av evalueringen.


Med læringsutbytte mener man både læringsmål som er de intensjonene vi har for studenters læring i et emne eller program, og læringsresultat som er hva den enkelte student viser han/hun har lært ved eksamen.Det er spesielt læringsmål som er interessant da det er dette det skal stå noe om på emne- og programsidene.


Ved å gå gjennom program- og emnesidene til bachelorprogrammet med kvalifikasjonsrammeverket som linse så vi på sammenhengen mellom program og enkeltemnene, samt de ulike delene hver for seg.


Jevnt over trenger alle emne- og programsidene å gjennomgås av vitenskaplige ansatte for å få skrevet opp sidene jamfør kvalifikasjonsrammeverket. Noen emnesider er mer bearbeidet enn andre. Fokuset på sidene er i stor grad rettet mot hva studie skal gi av kunnskap, og da spesielt fokus på det faglige innholdet. Det er i liten grad klare forventninger til hva studenter skal sitte igjen med av læringsutbytte.


Man kan på sett og vis si at programsidene dekker alle læringsutbyttebeskrivelsene på emnesidene ved at de benytter setningen: "Gjennom studiet får du mulighet til å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kvalifiserer for [...]." men det blir veldig generelt, og er ikke i tråd med kvalifikasjonsrammeverket i forhold til inndelingen kunnskaper, ferdigheter og holdninger versus kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hvor den siste inkluderer flere aspekter enn holdninger. Det er store muligheter til å spesifisere læringsutbytte på programnivå i forhold til innholdskomponenter og kravkomponenter. Innholdskomponenter er hva som skal inngå i studiet, kravkomponenter er på hvilket nivå studentene skal mestre ulike kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Et eksempel er om en student skal kunne ha kjennskap til/forståelse for/kunne anvende/fremlegge/analysere (krav) sosiokulturelle perspektiver på læring (innhold).
Når det kommer til emnebeskrivelsene varierer disse veldig. Noen er veldig korte og generelle som PED1500, mens andre innehar flere av elementene fra kvalifikasjonsrammeverket som PED2320, PED2710 og PED2750. Emnesidene er p.t. delt inn i underoverskriftene "Kort om emnet" og "Hva lærer du?". Hva som legges hvor under disse er ikke konsistent på tvers av emner. Noen steder ligger læringsutbytte under Kort om emnet, mens andre steder er det en mer tematisk fremstilling av emnet under Hva lærer du?. PED2750 kan være et eksempel på en oversiktsinnledning i feltet med dets typiske problemstillinger inn under Kort om emnet, og har lagt læringsutbytte under Hva lærer du?. Begynnelsen i teksten under Hva lærer du? ser man en viss sammenblanding av en tematisk fremstilling av emnet og læringsutbytte


PFI har nedsatt en gruppe som ser på kvalifikasjonsrammeverket (Engelsen, Handal & Karseth) som skal lage eksempler på program- og emnenivå for hvordan læringsutbytte skal beskrives. Dette er en prosess som foregår ved siden av evalueringen og som kan være til stor hjelp når vitenskapelige ansvarlige for de ulike emnene og programmene skal vurdere/revidere læringsutbyttebeskrivelsen.
Da programmet som helhet har mer generelle og avanserte læringsmål kan det også være fornuftig å formulere disse mer som prosesser under utvikling på emnenivå. For eksempel kan et introduksjonsemne alene vanskelig oppfylle et avansert læringsmål som "analysere pedagogiske problemstillinger"som kan være et mer overordnet programmål.


Eksempler på at program- og emnesidene er ikke samkjørte uavhengig av læringsutbyttefokuset:

  • PED 3000 og PED1100 opererer med 6 samlende temaer innen pedagogikken mens programsidene opererer med 4.
  • De fleste PED2*** emner spesifiserer ikke under hvilke temaer de ligger under, eller om de går på tvers av temaene ramset opp på programsidene.
  • Metode og PED1500 kommer ikke frem på programsiden.


Muligheter for videre arbeid er å se programsiden opp mot emnesidene, og se alle sidene opp mot kvalifikasjonsrammeverket. For at man skal kunne se programsidene opp mot emnesidene kreves det en oppskriving av programsidene i henhold til kvalifiksjonsrammeverket. Hensikten med bearbeidelsen av disse sidene er blant annet:

  • studenter kan lettere vite hva de er forventet å lære
  • se forskjeller og likheter mellom programmer og emner
  • se i hvilken grad emner bidrar til læringsutbytte til programmet
  • se sammenhengen mellom læringsutbytte og relevante undervisnings- og eksamensformer.

Målgruppe / rekrutering

DBH – tall, hva har vi gjort for å øke rekrutering? Gjennomsnittskarakterer og median for søkere. Aldersgrupper

Opptak

Tall er hentet fra Samordna opptak (http://www.samordnaopptak.no/info/soekertall/poenggrenser/) og statistikker fra FS (http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/fs/statistikk/)

Kull Ramme Kvalifiserte
søknader
Første-
prioritet
Tilbudt Takket
ja
Møtt Ordinær-
kvote
Primær-
kvote
2006/07 190 1608 292 351 246 221 45,4 39,8
2007/08 190 1512 265 348 241 205 45,0 37,9
2008/09 200 1582 307 367 245 212 43,4 38,0
2009/10 200 1687 305 368 235 203 44,9 30,3
2010/11 200 1941 298 395 245 221 46,4 35,8

Sett i forhold til tidligere bachelorevaluering har alle tall økt siden opptaket i 2003/04 og deretter stabilisert seg siden opptaket i 2005/06 til og med opptaket høsten 2010/11 med unntak av kvalifiserte søknader i 2010/11. Ved å tilby mellom 340-390 plasser har vi fått litt i overkant av faktisk oppmøtte studenter til å dekke inntaksrammene på nå 200 studenter.

På grunn av endringer i poengreglene kan ikke poenggrensene for 2009 sammenlignes direkte med tidligere års poenggrenser. Søkere i ordinærkvote har nå mulighet til å samle totalt 7 færre tilleggspoeng. Sammen med økningen av grensen for inntak via ordinærkvoten i 2010 tilsier det en gradvis økning i 2009-2010 i forhold til snittet på 44,6 i 2006-2008, men en nedgang fra 2004-2005 da grensen lå på 47,9 i snitt.

Gjennomstrømning

Programstudenter med start høsten 2003:

Semester Aktive
studenter
Antall som 
produserer 0 SP
SP
totalt
Reelt
snitt
Kvalifiserte
03H 279 83 3374 17,2 1
04V 238 46 7206 37,5 2
04H 158 25 3811 28,7 5
05V 136 26 3265 29,7 11
05H 96 17 2430 30,8 5
06V 80 15 1880 28,9 40
06H 41 18 480 20,9 7
07V 33 14 440 23,2 8
07H 25 11 310 22,1 3
08V 16 6 240 24,0 2
08H 14 6 190 23,8 2
09V 8 2 100 16,7 1
09H 5 3 50 25,0 1

Frafallet etter de to første semestrene er på 121 studenter som er 43% av de som opprinnelig startet på studiet. Som man ser av tabellen er det 24 studenter som er ferdige med bachelorstudiet før normert tid. Av disse studentene er det sannsynligvis flere som har fått innpass for et ulikt antall studiepoeng gjennomført før de ble tatt opp som programstudenter hos oss. Hvis man tar utgangspunkt i våren 2006, som er normert tid for bachelorstudenter som startet høsten 2003, ser vi at 40 er kvalifiserte dette semesteret. Av 279 registrert aktive studenter tilsier dette at 14% blir ferdige på normert tid. 5% til blir ferdige iløpet av et år etter normert tid. Av studenter tatt opp på studiet inkludert studenter ferdige før normert tid er det 31,5% av studentene som faktisk fullfører programmet iløpet av høsten 2009. Programstudentene har da avlagt tilsammen 23776 studiepoeng hvorav 10680 av disse avlegges første året.


For studenter på høstkullene senere år er nøkkeltallene henholdsvis:

Kull Aktive
studenter
Frafall
etter 2 sem
Kvalifiserte
på normert tid
Kvalifiserte
innen 1 år over
04H 175 82 (47%) 19 (11%) 10 (6%)
05H 231 94 (41%) 45 (19%) 16 (7%)
06H 216 91 (42%) 27 (13%)
07H 208 76 (37%)

08H 214 88 (41%)

09H 204


Ut i fra disse tallene ser vi at frafallet etter 2 semestre er i snitt på 41,6% og nokså stabilt. Cirka 1/3 frafaller etter 1.semster, 2/3 etter 2.semester. Fra startskullet i 2003 til 2005 er det 21% som fullfører til og med innen 1 år etter normert tid.


Totalt antall kvalifiserte bachelorprogramstudenter er i snitt 74,5 bachelorstudenter per år fra 2006 til 2009 (http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/fs/statistikk/studiepoengproduksjon/produksjon_aar.html#uv).


P.t. er det 536 aktive studenter på UVB-PED hvorav 419 er kvinner (ref. FS rapport 300.302).

Resultater

gjennomstrømming og frafall. Gjennomsnitt UTVIT1100 og PED3000 karakter. Finne tall på hvor mange som tar en 40 gruppe i pedagogikk ev frie emner.

Gjennomførte forbedringer, studiekvalitetsarbeid, tiltak underveis

Som nevnt i innledningen, er det siden forrige programevalueringer gjort en rekke endringer i programmet. Disse endringene henger både sammen med ulike rammefaktorer for programmet og med faglige vurderinger av innholdet i programmet. Endringene er beskrevet i innledningen og i beskrivelsen av programmet og skal ikke gjentas her.I dette avsnittet kommer en kort oppsummering av arbeidet med studiekvalitet generellt i tilknytning til programmet.


UiOs kvalitetssystem krever to ulike former for evaluering av emner (s.11 i UiOs systembeskrivelse for Kvalitetsssytemet) Disse er "underveisevaluering" og "periodisk" evaluering av emner. Fram til og med 2007 ble underveisevaluering ved PFI gjennomført av emneansvarlig med skriftlig rapport til studieledelsen, og evaluering av emner gjennomført av en egen gruppe tilknyttet PFI, kalt "Oppdragsgruppa" som også utformet skriftlig rapport i samspill med emneansvarlig. Gruppen tok på seg evalueringsoppdrag for ulike oppdragsgivere og PFI var en av dem. Studentevaluering av emner ble gjennomført etter en rotasjonsplan som bygger på UiOs retningslinjer for emneevaluering (som sier at emnene skal evalueres med jevne mellomrom) og UV-fakultetets spesifisering av disse. Fra og med 2008 ble Oppdragsgruppa nedlagt og Programrådet ved PFI vedtok da nye retningslinjer for emneevaluering som understreket "emneansvarlig" sin rolle og ansvar. Underveisevalueringer overlates helt til emneansvarlig og det er ikke noen form for rapportering av disse, mens periodiske evalueringer skal rapporteres og følges opp med administrativ dokumentasjon.  Gjennomføring av emneevaluering har vært haltende og mangelfull sett ut i fra systemets krav. Det samme gjelder rapporteringen. Instituttets fagansvarlige og administrasjon har ikke funnet en effektiv og relevant måte å arbeide med studiekvalitet i tilknytning til evalueringer. UiOs sysmte legger vekt på dokumentasjon og rapporteringer. Dette krever en større grad av oppfølging enn instituttet har vært i stand til å ivareta. Imidlertid skal det påpekes at Programrådet engasjerte seg i omleggingen av programmet, og at studentenes stemme i programrådet er viktig i utformingen av studiene. Emneansvarlige og studieadministrasjon gjør vurderinger av hvordan emnene fungerer og følger disse opp med revisjoner av emneplanene. De evalueringer som er gjennomført i tråd med kvalitetssystemets krav, har imidlertid ikke avdekket klare behov for større endringer i emnene. UTVIT1100, som ble betydelig endret i 2008, har gjennomgått grundig studentevaluering jevnlig på forhånd og også i alle semestre fra høsten 2008.

I 2010 tok UV-fakultetet opp problematikk rundt sensur av emner der sensor er faglærer og det kun er en sensor. Dette gjelder en rekke emner ved Bachelorprogrammet i pedagogikk (av emnene på PED2000-nivå). Etter en gjennomgang av emneportefølgen, ble det fra og med høsten 2010 satt inn tiltak for å sikre uhildet vudering av studiekrav/semesteroppgaver/hjemmeeksamen på følgende måte:

  • alle innleveringer skjer på papir og ikke i Fronter: Denne ordningen vil fortsette fram til Fronter kan tilby en løsning som sikrer studentens anonymitet i innleveringer.
  • for emner med et undervisningsopplegg som innebærer at faglærer veileder på forarbeid til studiekrav, er det innført en ordning med sensor som ikke er den samme som faglærer.
  • alle studiekrav/semesteroppgaver/hjemmeeksamen leveres med kandidatnummer og ikke med studentens navn.
  • alle muntlige eksamener har alltid to sensorer, hvorav den ene er faglærer og den andre ikke har hatt veiledning eller kontakt med studentene i tilknytning til oppgaven.

Selv om Forskriften om studier og eksamen ved UiO ikke krever to sensorer eller ekstern sensor for eksamener på bachelornivå, benytter bachelorprogrammet i pedagogikk to sensorer på eksamen på UTVIT1100, UTVIT1500, UVEXFAC10 og PED3000 (sistnevnte har muntlig eksamen). Som hovedregel vil en av sensorene være ekstern (dvs ikke ansatt på UiO).

I arbeidet med studiekvalitet, kan det bermerkes at tilsynssensorordningen for programmet aldri har blitt etablert etter intensjonene i UiOs kvalitetssystem. Tilsynssensorer har vært oppnevnt, men programmet har ikke maktet å nyttegjøre seg disse. Dette gjenstår som både en faglig og administrativ utfordring. Imidlertid kan bruken av eksterne eksamenssensorer anses som en kompensasjon for manglende tilsynssensorer og som et bidrag til å sikre kvaliteten på eksamensordningene. 


Deltagernes vurdering

I denne delen av evalueringen vil vi legge frem studentenes tilbakemeldinger til bachelorstudiet. Datamateriale benyttet til dette formålet er tidligere evalueringer samt Fagutvalget v/PFIs egen undersøkelse. Det har hovedsaklig vært sett på evalureingene fra UTVIT1100 da disse er de mest omfattende evalueringene. Videre kan det argumenteres for at flere av tilbakemeldingene under UTVIT1100 er av en generell art som kan tas til etterretning i forhold til andre emner i bachelorprogrammet.


UTVIT1100

Av fagutvalgets evaluering fremgår det at studentene opplever arbeidskravene i seminarene som lærerike men de ønsker flere tilbakemeldinger. De opplever at de får liten tid til selvstudium på grunn av gruppearbeid. Det er manglende tematisk sammenheng mellom seminar og forelesninger. Eksamensformen oppleves som krevende på grunn av pensummengden. Avslutningsvis sier studentene at de ønsker UTVIT1100 som et 30 studiepoengsemne og ikke 3x10 studiepoeng.


Av tilbakemeldinger via sluttevalueringene i UTVIT1100 støttes de ovennevnte funnene til Fagutvalget. I tillegg sier studentene:

  • De lærer mest av seminarene, noe mindre gjennom selvstudium, undervisning endel, kollokvie noe.
Undervisning

Studentene er jevnt over godt fornøyd med undervisningen når man ser på spørsmål med fastsatte svaralternativ. Av de hyppigst gjengående tilbakemeldingene via de åpne spørsmålene er:

  • Det er store forskjeller på engasjementet til forelesere, noen navn går igjen på den positive og negative aksen. Engasjement ønskes sterkt.
  • Bruken av powerpoint må være stikkordsbasert, avlesning av powerpoints og andre dokumenter oppleves som negativt for læringsutbytte.
  • Klare leseplaner er godt mottatt og ønskes for at de kan lese seg opp til forelesningene.
  • Powerpoint og annet undervisningsmateriell ønskes i forkant av forelesninger for 1) å kunne fokusere på hva foreleseren skriver, 2) å bruke tiden til å skrive utfyllende notater og 3) for å kunne forberede seg til forelesningen.
  • Lydanlegget kan med fordel oppgraderes, mye dårlig/slitsom lyd og ønske om trådløse mikrofoner som fungerer til forelesere
  • Pensumet er spredt over et for stort området, og visse deler av kompendiet er vanskelig å lese / dårlig produksjon.
  • Ønsker forelesningene inndelt etter fagligtema for å kunne gå i dybden før man veksler til nye temaer.
  • Ønsker at forelesningene er plassert i forhold til kompleksiteten til pensumet som gjennomgås, spesielt nye studenter nevner dette.
  • Noen forelesere snakker for mye utenfor tema, manglende råd tråd.
  • Noen forelesere går gjennom notatene for fort.
  • Ønske om å binde teorien mer til hverdagen / eksempler.
  • Flere ønsker flere forelesninger.


Seminar

Studentene er spesielt fornøyd med seminarene og mener de får mye utbytte av disse, både sosialt og faglig. Tilbakemeldinger som går igjen er:

  • Varierende kvalitet på seminarledere, flesteparten er godt fornøyd.
  • Noen ganger lite koordinerte seminarledere, spesielt med hensyn til informasjon om frister med mer.
  • Veldig mange mener både opponentkommentarer og spesielt studentfremlegg har lite for seg.
  • Ønsker fokus på pensum og eksamen.
  • Vanskelig å holde god kvalitet i seminarene om det er alt for få studenter.
  • Vil ha klargjøring av seminarets- og seminarledernes funksjon tidlig i semesteret.


Arbeidskrav
  • Liten tid til selvstudium og arbeid rundt forelesningene grunnet mye arbeid med grupper og arbeidskrav. Må kutte ned arbeid i forbindelse med seminarene.
  • Mye utbytte ved å jobbe med arbeidskravene
  • Forslag om å kutte ned på antall arbeidskrav og heller utvide arbeidet med arbeidskrav 3. Mange mener dette arbeidskravet er for vanskelig, spesielt nye studenter.
  • Ønsker flere tilbakemeldinger, spesielt i forhold til arbeidskrav 3 og kommentar/resultatvurdering etter endelig innlevering.


Studentinformasjon
  • Ønske om at all relevant informasjon er samlet på et sted.
  • Bearbeide emne- og semestersiden.
  • Være veldig klare på frister og lignende.


Oppsummering

Samlet sett gir dette et bilde av fornøyde studenter men med en rekke forslag til forbedringer. For å vurdere hvaa som gjør arbeides videre med bør emneansvarlige/seminarledernes nærmeste leder/administrasjonen se nærmere på disse punktene. Av generelle punkter til bruk utover UTVIT 1100 kan det nevnes:

  • Tilpasse arbeidsmengden av aktiviteter utenom pensum, i forhold til behovet for selvstudium.
  • Ha gode tekniske løsninger på forelesningslokaler, spesielt med tanke på lyd.
  • Logisk inndelte forelesninger med fokus på faglig relevante temaer, gjerne med eksempler og i inndelt i forhold til grad av kompleksitet.
  • Engasjerte forelesere
  • Forelesningsmateriell i forkant av forelesninger.
  • Tilpasse studentaktivitet i forhold til emnenivå, for eksempel: fremlegg og opponentkommentarer krever kanskje noe mer erfarne studenter.
  • Stort ønske om gode tilbakemeldinger underveis i arbeidet med arbeidskrav.
  • Strukturert og samlet informasjon, spesielt med tanke på frister med tilhørende datoer med mer.


Det er en rekke mindre evalueringer av bachelorprogrammets andre emner som ikke tas opp her grunnet arbeidsomfang. Det utarbeides i disse dager et evalueringsskjema til bruk for studenter som har avsluttet bachelorgraden for å få tilbakemeldinger på programmet som helhet og som kan komme til stor nytte i det videre arbeidet med studiekvalitet for bachelorprogrammet.

Forslag til tiltak for endringer i programmet

Ingen valgfrihet i 80 gruppe? Dirkete påmelding? Endring av undervisningssturktur og eksamensformer Splitte opp UTVIT1100

Sammenfattende begrunnelse forprogrammet videreføring og endring