Forskjell mellom versjoner av «Periodisk evaluering av Bachelorprogrammet i Pedagogikk»

Fra uv/pfi/ba-evaluering
Hopp til: navigasjon, søk
(Læringsmiljø)
(Innledning)
Linje 1: Linje 1:
= Innledning  =
 
 
Bachelorprogrammet i pedagogikk ble opprettet i 2003 i forbindelse med Kvalitetsreformen. Vet utformingen av programmet, ble det gjort noen valg som kan anses for å være særlige for programmet sett i sammenheng med andre program ved UiO.
 
 
For det første la man opp til et emne på 40 studiepoeng som skulle gi innføring i utdanningsvitenskal (UTVIT1000). Emnet ble organisert over de to første semestrene av programmet og studentene tok parallellt EX.phil og Ex.fac. Ingen andre program valgte å ha emner på mer enn 20 studiepoeng i graden.
 
 
For det andre var emnet et samarbeid mellom de to bachelorprogrammene ved UV-fakultetet., dvs. pedagogikk og spesialpedagogikk. Vi skal ikke gå inn på de faglige overveielsene som ble gjort i den sammenheng, men bare peke på at det både i utformingen og i videre diskusjoner rundt dette emnet har vært en spenningsforhold mellom de som ønsket en felles allmennpedagogisk innføring og de som ønsket å gi en innføring som bygger på linjer i de to faglige tradisjonene som pedagogikk og spesialpedagogikk representerer.
 
 
I tillegg til den spesielle konstruksjonen med innføringsemnet, la man opp til tre ulike kvalifiseringsløp som rettet seg mot de tre studieretningene på masterstudiet i pedagogikk.Dette medførte at studentene hadde 4 valgmuligheter for gjennomføring av programmet. Enten kunne de velge å kvalifisere seg til en bachelorgrad etter minimumskrav til pedagogikk-emner i graden, eller de kunne velge å kvalifisere seg til èn av de tre studieretningene på masterstudiet. Studenter som valgte minimumsversjonen var ikke kvalifisert til å søke på master i pedagogikk.
 
 
Det var stor entusiasme for kvalitetsreformens faglige muligheter på PFI og dette medførte at det ble utviklet en stor emneportefølge av emner på 10 studiepoeng (ca 30 emner) basert på faglige interesser både hos grupper og hos enkelansatte på instituttet. Emnene omfattet både emner som bar obligatoriske for de ulike kvalifiseringsløpene og emer som kunne velges av studentene på programmet eller andre programmer under de valgfrie delene av graden.
 
 
Undervisnings- og eksamensformer&nbsp; i emnene i bachelorprogrammet avspeilet fra starten av ambinsjonene i Kvalitetsreformen om en tettere oppfølging av studentene.&nbsp;Studentpresentasjoner, gruppearbeid, tilbakemeldinger og veiledning&nbsp;av individuelle oppgaver ble&nbsp;vektlagt. I utgangspunktet var sensurordningen på alle de 10 -studiepoengsemnene bestått/ikke bestått. Fram mot programevalueringen så man imidlertid at faglærere ønsket å legge mer vekt på formelle krav og individuelle, skriftlige prestasjoner for å opprettholde et høyt faglig nivå. Dette medførte også at karakterer ble innført på emnene og en viss økning i bruk av skoleeksamen. <br>
 
 
I 2006- 2007&nbsp;ble det gjennomført en&nbsp;programevaluering.I sin rapport er det eksterne panelet positivt til kvaliteten av programmet, men anbefaler&nbsp;følgende&nbsp;tiltak&nbsp;/oppfølgingspunkter:
 
 
*presisering av målformulieringene ifh. til kunnskaps- feridghets- og holddningsmål for program og emner
 
*gi mer informasjon om arbeidsmuligheter ved endt program på nettsidene for programmet
 
*videreføre satsninen på seminarundervisning på alle emner i programmet
 
*vektlegging av universell utforming av emnene i studiet
 
*utvide bruken av Fronter på alle emner
 
*videreføre systematisk evaluering og oppfølging av evalueringsresultater
 
 
 
= Beskrivelse av bachelor programmet i pedagogikk  =
 
= Beskrivelse av bachelor programmet i pedagogikk  =
  

Revisjonen fra 7. feb. 2011 kl. 15:07

Beskrivelse av bachelor programmet i pedagogikk

Bachelor i pedagogikk består av en 80 - gruppe av utvalgte pedagogiske emner, en 40- gruppe som støtte fag, 40 studiepoeng av valgfrie emner og exphil og exfac. Tilsammen utgjør dette graden Bachelor i kultur og samfunnsfag med fordypning i pedagogikk (180 studiepoeng).

Hva er 80- gruppen i pedagogikk?

80- gruppen er den delen av studiet som instituttet har styring over ved at vi legger føringer for hvilke fag den kan inneholde. I de andre delene av studiet har studentene stor valgfrihet.

80- gruppen består av emnene:

UTVIT1100

UTVIT1500

PED3000

og 2 emner på PED2000 nivå som kan velges fra en 80-pedagogikk emne liste. Hvert av disse emnene er på 10 stp.

PED2140 - Hvordan mennesker lærer
PED2210 - Undervisning og læreprosesser
PED2220 - Utdanningslovgivning, utdanningsrett og profesjonsetikk
PED2310 - Flerkulturell pedagogikk

PED2200 - Organisasjon og ledelse
PED2230 - Utdanningspolitikk og utdanningsreformer
PED2300 - Grunnleggende sosialiseringsteorier
PED2320 - Utdanning i endring – hovedlinjer i norsk utdanningshistorie


80- grupppen ser slik ut etter forrige evaluering fra 2008 der ønsket var å redusere 80- gruppens valgmulighet for studentene. Det var flere grunner til dette. Hovedargumentet var at man ønsket at emnegruppen skulle representere "minste felles muliplum" for studnter på Bachelor programmet i pedagogikk. Et annet argument var at stor valgfrihet for studentene oppleves som forrvirrende for studentene. Et tredje argument var at emnene i 80-gruppen skulle være emner som fordyper seg i sentrale og tradisjonelle pedagogiske disipliner og som vi kunne tilby over lang tid. 

UTVIT1000 ( 40 stp) ble også splittet til UTVIT1100 (30 stp) og UTVIT1500 (10 stp). Grunnene til dette var at emnet var vanskelig å administrere teknisk og at delen UTVIT1500 ikke hadde en faglig "likhet" med de andre delene i emnet. Fakultetet ønsket å fortsetette med et felles emne for graden innenfor pedagogikk og spesielpedagogikk så sammarbeidet mellom instituttene (PFI og ISP) fortsatte. UTVIT1100 er altså et fellesemne for disse to gradene og gir en innføring i utdanningvitenskap. Emnet går samlet over første semesteret av begge gradene. Dette gjør det lett for de nye studentene å bli kjent med hverandre og valgene som må tas i utdannningsløpet blir utsatt et semester til man har blitt mer kjent med fagområdet og universitetet. UTVIT1500 går semester to (vår) og er også felles. Emnet omhandler forskningmetode og statistikk.

PED3000- avsluttende fordypning i pedagogikk er anbefalt å ta siste semester i bachelorgraden. Emnet er på 20 stp og er delt i tre områder som er lik innelding på UTVIT1100 (undervisning og danning, oppdragelse og sosialisering og læring utvikling). Mer om undervisningen og vurderingsformene kommer senere i dokumentet. PED3000 oppsummerer de tradisjonelle og sentrale disiplinene i pedagogikk, og gir studenten mulighet til å fordype seg innenfor fagfeltet gjennom en semesteroppgave.  

Hva er en 40- gruppe?

En 40- gruppe er emner samlet av en faggruppe (fagområde). Det er tenkt som støttefag til 80- gruppen. Studentene kan velge en 40- gruppe fra alle miljøer som finnes på UIO. Det er ca 80-100 stykker å velge blandt. 40- gruppene er ulikt organisert, noen har stor valgfrihet blandt alle emnene innenfor det fagområdet, mens andre er snevre. Det er bare de 40 stp som er valgt ut, altså de emnene som fagogruppen/området har satt opp i 40 gruppen som representerer  40- gruppen. Andre emner innenfor samme fagområde men som ikke er tatt med i 40 gruppen kan ikke brukes som en del av 40-gruppen.

PFI tilbyr to ulike 40- grupper. Den første er bred og gir studentene stor valgfrihet. PFI tilbyr 19 emner som kan inngå i denne 40- gruppen. Den andre 40- gruppen består av emner innenfor det pedagogisk -psykologiske fagområdet. Denne 40- gruppen er obligatorisk for å kunne søke opptak til Master i pedagogisk- psykologisk rådgivning. Denne 40- gruppen består kun av fire emner på 10 stp hver.

PFI har altså to 40-grupper der den ene er bred og den andre er snever. Få andre fagområder tilbyr to 40-grupper.


Hva er 40 frie studiepoeng?

Dette er studiepoeng der studenten kan velg fritt blandt alle emner som finnes. Hvis studenten ønsker å reise på utveksling benytter man seg av denne gruppen av studiepoeng. Hvis studenten har avlagt emner tidligere kan disse brukes inn i graden på de frie studiepoengene. Det er ingen spesifikke fagkrav til denne gruppen og den er tenkt som en mulighet for studentene å "prøve" ulike fagområder.  

 

Til slutt består også Bachelorgraden i pedagogikk av exphil og exfac, begge på 10 stp hver. Det Utdanningsvitenskapelige fakultetet har sin egen variant av exfac (UVEXFAC10), men alle typer godkjennes i graden. Exphil tilbys av Det Humanistiake fakultetet.

    

 


Beskrivelse av Læringsmål, kompetansemål

Se på forholdet mellom emnene og programmet som helhet. Er det sammenheng mellom mål formuleringene? (kommer vi frem til at målformuleringene må reviderse er dette fint, da vi skal endre disse uansett etter kvalifikasjonsrammeverket).

Innledning

Bachelorprogrammet i pedagogikk ble opprettet i 2003 i forbindelse med Kvalitetsreformen. Vet utformingen av programmet, ble det gjort noen valg som kan anses for å være særlige for programmet sett i sammenheng med andre program ved UiO.

For det første la man opp til et emne på 40 studiepoeng som skulle gi innføring i utdanningsvitenskal (UTVIT1000). Emnet ble organisert over de to første semestrene av programmet og studentene tok parallellt EX.phil og Ex.fac. Ingen andre program valgte å ha emner på mer enn 20 studiepoeng i graden.

For det andre var emnet et samarbeid mellom de to bachelorprogrammene ved UV-fakultetet., dvs. pedagogikk og spesialpedagogikk. Vi skal ikke gå inn på de faglige overveielsene som ble gjort i den sammenheng, men bare peke på at det både i utformingen og i videre diskusjoner rundt dette emnet har vært en spenningsforhold mellom de som ønsket en felles allmennpedagogisk innføring og de som ønsket å gi en innføring som bygger på linjer i de to faglige tradisjonene som pedagogikk og spesialpedagogikk representerer.

I tillegg til den spesielle konstruksjonen med innføringsemnet, la man opp til tre ulike kvalifiseringsløp som rettet seg mot de tre studieretningene på masterstudiet i pedagogikk.Dette medførte at studentene hadde 4 valgmuligheter for gjennomføring av programmet. Enten kunne de velge å kvalifisere seg til en bachelorgrad etter minimumskrav til pedagogikk-emner i graden, eller de kunne velge å kvalifisere seg til èn av de tre studieretningene på masterstudiet. Studenter som valgte minimumsversjonen var ikke kvalifisert til å søke på master i pedagogikk.

Det var stor entusiasme for kvalitetsreformens faglige muligheter på PFI og dette medførte at det ble utviklet en stor emneportefølge av emner på 10 studiepoeng (ca 30 emner) basert på faglige interesser både hos grupper og hos enkelansatte på instituttet. Emnene omfattet både emner som bar obligatoriske for de ulike kvalifiseringsløpene og emer som kunne velges av studentene på programmet eller andre programmer under de valgfrie delene av graden.

Undervisnings- og eksamensformer  i emnene i bachelorprogrammet avspeilet fra starten av ambinsjonene i Kvalitetsreformen om en tettere oppfølging av studentene. Studentpresentasjoner, gruppearbeid, tilbakemeldinger og veiledning av individuelle oppgaver ble vektlagt. I utgangspunktet var sensurordningen på alle de 10 -studiepoengsemnene bestått/ikke bestått. Fram mot programevalueringen så man imidlertid at faglærere ønsket å legge mer vekt på formelle krav og individuelle, skriftlige prestasjoner for å opprettholde et høyt faglig nivå. Dette medførte også at karakterer ble innført på emnene og en viss økning i bruk av skoleeksamen.

I 2006- 2007 ble det gjennomført en programevaluering.I sin rapport er det eksterne panelet positivt til kvaliteten av programmet, men anbefaler følgende tiltak /oppfølgingspunkter:

  • presisering av målformulieringene ifh. til kunnskaps- feridghets- og holddningsmål for program og emner
  • gi mer informasjon om arbeidsmuligheter ved endt program på nettsidene for programmet
  • videreføre satsninen på seminarundervisning på alle emner i programmet
  • vektlegging av universell utforming av emnene i studiet
  • utvide bruken av Fronter på alle emner
  • videreføre systematisk evaluering og oppfølging av evalueringsresultater

Beskrivelse av bachelor programmet i pedagogikk

Bachelor i pedagogikk består av en 80 - gruppe av utvalgte pedagogiske emner, en 40- gruppe som støtte fag, 40 studiepoeng av valgfrie emner og exphil og exfac. Tilsammen utgjør dette graden Bachelor i kultur og samfunnsfag med fordypning i pedagogikk (180 studiepoeng).

Hva er 80- gruppen i pedagogikk?

80- gruppen er den delen av studiet som instituttet har styring over ved at vi legger føringer for hvilke fag den kan inneholde. I de andre delene av studiet har studentene stor valgfrihet.

80- gruppen består av emnene:

UTVIT1100

UTVIT1500

PED3000

og 2 emner på PED2000 nivå som kan velges fra en 80-pedagogikk emne liste. Hvert av disse emnene er på 10 stp.

PED2140 - Hvordan mennesker lærer
PED2210 - Undervisning og læreprosesser
PED2220 - Utdanningslovgivning, utdanningsrett og profesjonsetikk
PED2310 - Flerkulturell pedagogikk

PED2200 - Organisasjon og ledelse
PED2230 - Utdanningspolitikk og utdanningsreformer
PED2300 - Grunnleggende sosialiseringsteorier
PED2320 - Utdanning i endring – hovedlinjer i norsk utdanningshistorie


80- grupppen ser slik ut etter forrige evaluering fra 2008 der ønsket var å redusere 80- gruppens valgmulighet for studentene. Det var flere grunner til dette. Hovedargumentet var at man ønsket at emnegruppen skulle representere "minste felles muliplum" for studnter på Bachelor programmet i pedagogikk. Et annet argument var at stor valgfrihet for studentene oppleves som forrvirrende for studentene. Et tredje argument var at emnene i 80-gruppen skulle være emner som fordyper seg i sentrale og tradisjonelle pedagogiske disipliner og som vi kunne tilby over lang tid. 

UTVIT1000 ( 40 stp) ble også splittet til UTVIT1100 (30 stp) og UTVIT1500 (10 stp). Grunnene til dette var at emnet var vanskelig å administrere teknisk og at delen UTVIT1500 ikke hadde en faglig "likhet" med de andre delene i emnet. Fakultetet ønsket å fortsetette med et felles emne for graden innenfor pedagogikk og spesielpedagogikk så sammarbeidet mellom instituttene (PFI og ISP) fortsatte. UTVIT1100 er altså et fellesemne for disse to gradene og gir en innføring i utdanningvitenskap. Emnet går samlet over første semesteret av begge gradene. Dette gjør det lett for de nye studentene å bli kjent med hverandre og valgene som må tas i utdannningsløpet blir utsatt et semester til man har blitt mer kjent med fagområdet og universitetet. UTVIT1500 går semester to (vår) og er også felles. Emnet omhandler forskningmetode og statistikk.

PED3000- avsluttende fordypning i pedagogikk er anbefalt å ta siste semester i bachelorgraden. Emnet er på 20 stp og er delt i tre områder som er lik innelding på UTVIT1100 (undervisning og danning, oppdragelse og sosialisering og læring utvikling). Mer om undervisningen og vurderingsformene kommer senere i dokumentet. PED3000 oppsummerer de tradisjonelle og sentrale disiplinene i pedagogikk, og gir studenten mulighet til å fordype seg innenfor fagfeltet gjennom en semesteroppgave.  

Hva er en 40- gruppe?

En 40- gruppe er emner samlet av en faggruppe (fagområde). Det er tenkt som støttefag til 80- gruppen. Studentene kan velge en 40- gruppe fra alle miljøer som finnes på UIO. Det er ca 80-100 stykker å velge blandt. 40- gruppene er ulikt organisert, noen har stor valgfrihet blandt alle emnene innenfor det fagområdet, mens andre er snevre. Det er bare de 40 stp som er valgt ut, altså de emnene som fagogruppen/området har satt opp i 40 gruppen som representerer  40- gruppen. Andre emner innenfor samme fagområde men som ikke er tatt med i 40 gruppen kan ikke brukes som en del av 40-gruppen.

PFI tilbyr to ulike 40- grupper. Den første er bred og gir studentene stor valgfrihet. PFI tilbyr 19 emner som kan inngå i denne 40- gruppen. Den andre 40- gruppen består av emner innenfor det pedagogisk -psykologiske fagområdet. Denne 40- gruppen er obligatorisk for å kunne søke opptak til Master i pedagogisk- psykologisk rådgivning. Denne 40- gruppen består kun av fire emner på 10 stp hver.

PFI har altså to 40-grupper der den ene er bred og den andre er snever. Få andre fagområder tilbyr to 40-grupper.


Hva er 40 frie studiepoeng?

Dette er studiepoeng der studenten kan velg fritt blandt alle emner som finnes. Hvis studenten ønsker å reise på utveksling benytter man seg av denne gruppen av studiepoeng. Hvis studenten har avlagt emner tidligere kan disse brukes inn i graden på de frie studiepoengene. Det er ingen spesifikke fagkrav til denne gruppen og den er tenkt som en mulighet for studentene å "prøve" ulike fagområder.  

 

Til slutt består også Bachelorgraden i pedagogikk av exphil og exfac, begge på 10 stp hver. Det Utdanningsvitenskapelige fakultetet har sin egen variant av exfac (UVEXFAC10), men alle typer godkjennes i graden. Exphil tilbys av Det Humanistiake fakultetet.

    

 


Beskrivelse av Læringsmål, kompetansemål

Se på forholdet mellom emnene og programmet som helhet. Er det sammenheng mellom mål formuleringene? (kommer vi frem til at målformuleringene må reviderse er dette fint, da vi skal endre disse uansett etter kvalifikasjonsrammeverket).

Vurdering og undervisning

Innenfor bachelorprogrammet i pedagogikk har man prøvd å imøtekomme målsetningene til UiO med å ha varierte vurderings- og undervisningsformer.

Som vurderingsformer har vi bl.a arbeidskrav, studiekrav, skoleeksamen, hjemmeeksamen, semesteroppgave og muntlig eksamen. Innenfor arbeidskrav og studiekrav finnes det ulike former. Det er bl.a. muntlig fremføring, poster, gruppefremføring, grupparbeid, refleksjonsnotat, enskilt arbeid, essay, oppgaveskriving. I noen emner er studenten innom tre eller fler arbeidsformer/vurderingsformer andre har bare en vureringsform. PFI bruker skalaen A-F på studiekrav og bestått /ikkebestått på arbeidskrav.

PFI gir sine forelesere stor frihet i sin undervisningsform. Men de fleste har landet på en deling av undervisningstiden med en time forelsening og en påfølgende time med seminar. Emner med større kapasistet enn 50 studenter har ofte en forleseningsrekke og en seminarrekke. I seminarene skal studentaktiviteten være høy. Ofte kan det være gruppediskusjoner, fremføringer av ulike arbeidkrav/oppgaver/problemstillinger.

De ulike vurderingsformene skaper forvirringer, problemer og påfølgende merarbeid for all personale og studentene. Men vurderingsformene forbereder og trener også studentene i de ulike oppgavene som den kan stå forran i arbeidslivet. Studentene tilgner seg erfaring og kunnskap på ulike måter og fra vitnemålene kan vi se at de fleste studentene har bedre karakterer når de går ut enn de hadde ved første eksamen i studieprogrammet. En grunn til dette tror vi kommer av erfaringen av ulike måter å tilegne seg kunnskap på som gjør at du studerer bedre.

At vurderingesformene skaper forvirringer og problemer for all personale og studentene kommer nok stor grad av at betegnelsene og kravene innenfor hvert emne er forskjellig siden det er forskjellige mennesker som tolker emnebeskrivselsen. Vurderingsformenene med først arbeidskrav og så studiekrev eller skoleeksamnen åpner opp for mer forvirring rundt innlevering, form på oppgaven o.l

Hvilke vurderingsformer er det vi bruker? Og hvilke undervisningformer blir brukt. Problemer rundt dette. + og - med de ulike formene.
Og helheten i alle disse formene som studentene går igjennom i 80PED

Læringsmiljø

Studieprogrammet Bachelor i pedagogikk ligger under Det utdanningsvitenskapelige fakultetet. Fakultetet er det nyeste på Blindern og hadde 10 års jubeleum 2005. Helga Engshus er dermed en av de nyeste og mest morderne bygningene som finnes på campus. Bygget er tildels godt tilrettelagt for godt læringsmiljø. Lesesalene er lyse og har store vinduer som vender ut mot "villa Eika". Kollokvie rom er det ikke mange av, men studnteutvalget fikk gjennomslag høsten 2009 om at testrommene som er i kjeleren (eid av PFI og ISP) ble åpnet opp som kollojkvieriom for studentene når det ikke ble holdt undervisning eller var satt av til annen virksomhet. Denne ordningen har vært godt benyttet av studentene som tidligere hadde det vanskelig med å finne plass til grupparbeid.

Vurderingsformene på de ulike emnene "tvinger" studentene til å være aktive deltagere i undervisningen men også delta i inndelte grupper når grupperbeid er en av vurderingsformene. De ulike vurderingsformene hjelper studenten til å lære seg å jobbe og løse problemer med ukjente mennesker der utfallet av prosessen er avgjørende for den enkeltes prestasjon. Det oppstår også problemer i gruppene, der noen løses internt i gruppa, men også der faglærer må gå inn å megle for å finne en løsning. Vi mener at studentene har stor nytte av denne erfaringen videre i sitt arbeidsliv.

Studieprogrammet i pedagogikk har alltid hatt en utfording med at studentene ikke er klar over hvilket program de går på og da heller ikke hvilket institutt de kan komme å spørre om ting, klage eller få hjelp. Studieprogrammet i pedagogikk og spesialpedagogikk har et felles introduksjonsemne (UTVIT1100) som vi tror forvirrer studentene litt i forhold til programtilhørighet (i semster to har vi to andre emner som også ha felles undervising med stideprogrammet spesialpedagogikk. Vi har prøvd å ha gruppeundervisningn delt opp for pedagogikk studeter og spesialpedagogikk studenter og ha masterstudenter fra de ulilke instituttene til de ulike gruppene, men selv med disse tiltakene virker det som om fellesundervisningen påvirker studentene mest til forvirringen. Vi kan også se forvirringen etter hvor lite av informasjonen som legges ut på programsiden blir fanget opp av studentene.

Den store valgfriheten som ligger i programmet gir studentene mulighet til å være "over alt" på UIO, noe som også gir programtilhøringheten en utfordring. Miljøet blir stadig byttet ut med nye studenter, både fordi studentene velger forskjellig og kommer fra ulike studieprogrammer, men også fordi emnene kan ha studenter fra ulike årskull. Altså studenter fra 1 året kan gå sammen med studenter på 3 året.

Resurser /innfrasturuktur

På PFI benytter vi oss av all personale som har ledig tid til undervisning. Vår undervisningsstab består derfor av både stipendiater og faste ansatte (post.doc. 1.amen, forsker, professor osv.) Vi bruker også masterstudenter til seminarene på UTVIT1100, UTVIT1500 og UVEXFAC10.

Det er noe skjev fordeling av undervisningsresurser og undervisningstilbudet. Noen fagområder har mange frikjøpte resurser og mye av undervisningen ligger derfor på stipendiatene i disse fagområdene. P.g.a. uttellingen av undervisningstid for en stipendiat og en fast ansatt er forskjelliig brukes den enkelte stipendiats undervisningsresurs fort opp. Andre grunner til denne skjevfordelingen av ansatte og fagområde er: avgått i pensjon, resursfordeling av penger og stipendiatstillinger og selvfølgelig antall timer avsatt til de ulike emnene innenfor de ulike fagområdene m.m. Med slike utfordinger har vi gjennom lang tid benyttet oss av eksterne forelesere på både master- og bachelor. Undervisningsleder må alltid godkjenne en ekstern foreleser slik at kvaliteten blir ivaretatt.

Timebruk på undervisning vs. eksamen.

På bachelor nivå har ca 887 timer med undervisning. Fellesemnene vi har med ISP er også tellt med, seminargruppene på disse emnene er ikke med siden de fleste seminarene er ledet av masterstudenter. UTVIT1100 har ca 15 seminargrupper, UVEXFAC10 ca 10 grupper. Gruppene har ca 8-10 ganger dobbeltime med undervisning.

Fastansatte får utelling ganger fire, mens stipendiater får uttelling ganger fem. Hvis vi anslår at stipendiater gjør ca halvparten av all undervisning (noe som er ganske riktig) vi regnestykket se slik ut: 887/2= 443,50

443,50*4=1774

443,50*5=2217,50

=3391,50 timer med undervisning.

For å gi et bilde av hva dette utgør i stillinger så har jeg tatt utgangspunkt i fastansatte under 59 år så utgjør 3391,50 timer undervisning 4,26 stillinger (Fast vitenskaplig stilling 59 år har 797 timer undervisning per år i sin stillingsbrøk).

Resursbruken på eksamen ser slik ut:

UTVIT1100 ca 990 timer derav 1 ekstern

UTVIT1500 ca 500 timer derav 1 ekstern

UVEXFAC10 ca 450 timer derav 1 ekstern

PED2xxx -emnene (ca 20 emner) 1350 timer

PED3000 ca 880timer derav 1 ekstern

Total utgjør dette ca 2760 timer sensur (interne) på PFI som tilsvarer (hvis vi bruker samme mål som tidligere) 3,46 stillinger

Internasjonalisering

Utvekslingsavtaler, utvekslingstall

Universell utforming og tilrettelegging

Forbedring av av utstyr i undervisningsrommene , typer av tilrettelegging som er gjennomførbere innen programmet.

Målgruppe / rekrutering

DBH – tall, hva har vi gjort for å øke rekrutering? Gjennomsnittskarakterer og median for søkere. Aldersgrupper

Opptak

Tall er hentet fra Samordna opptak (http://www.samordnaopptak.no/info/soekertall/poenggrenser/) og statistikker fra FS (http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/fs/statistikk/)

Kull Ramme Kvalifiserte
søknader
Første-
prioritet
Tilbudt Takket
ja
Møtt Ordinær-
kvote
Primær-
kvote
2006/07 190 1608 292 351 246 221 45,4 39,8
2007/08 190 1512 265 348 241 205 45,0 37,9
2008/09 200 1582 307 367 245 212 43,4 38,0
2009/10 200 1687 305 368 235 203 44,9 30,3
2010/11 200 1941 298 395 245 221 46,4 35,8

Sett i forhold til tidligere bachelorevaluering har alle tall økt siden opptaket i 2003/04 og deretter stabilisert seg siden opptaket i 2005/06 til og med opptaket høsten 2010/11 med unntak av kvalifiserte søknader i 2010/11. Ved å tilby mellom 340-390 plasser har vi fått litt i overkant av faktisk oppmøtte studenter til å dekke inntaksrammene på nå 200 studenter.

På grunn av endringer i poengreglene kan ikke poenggrensene for 2009 sammenlignes direkte med tidligere års poenggrenser. Søkere i ordinærkvote har nå mulighet til å samle totalt 7 færre tilleggspoeng. Sammen med økningen av grensen for inntak via ordinærkvoten i 2010 tilsier det en gradvis økning i 2009-2010 i forhold til snittet på 44,6 i 2006-2008, men en nedgang fra 2004-2005 da grensen lå på 47,9 i snitt.

Gjennomstrømning

Programstudenter med start høsten 2003:

Semester Aktive
studenter
Antall som 
produserer 0 SP
SP
totalt
Reelt
snitt
Kvalifiserte
03H 279 83 3374 17,2 1
04V 238 46 7206 37,5 2
04H 158 25 3811 28,7 5
05V 136 26 3265 29,7 11
05H 96 17 2430 30,8 5
06V 80 15 1880 28,9 40
06H 41 18 480 20,9 7
07V 33 14 440 23,2 8
07H 25 11 310 22,1 3
08V 16 6 240 24,0 2
08H 14 6 190 23,8 2
09V 8 2 100 16,7 1
09H 5 3 50 25,0 1

Frafallet etter de to første semestrene er på 121 studenter som er 43% av de som opprinnelig startet på studiet. Som man ser av tabellen er det 24 studenter som er ferdige med bachelorstudiet før normert tid. Av disse studentene er det sannsynligvis flere som har fått innpass for et ulikt antall studiepoeng gjennomført før de ble tatt opp som programstudenter hos oss. Hvis man tar utgangspunkt i våren 2006, som er normert tid for bachelorstudenter som startet høsten 2003, ser vi at 40 er kvalifiserte dette semesteret. Av 279 registrert aktive studenter tilsier dette at 14% blir ferdige på normert tid. 5% til blir ferdige iløpet av et år etter normert tid. Av studenter tatt opp på studiet inkludert studenter ferdige før normert tid er det 31,5% av studentene som faktisk fullfører programmet iløpet av høsten 2009. Programstudentene har da avlagt tilsammen 23776 studiepoeng hvorav 10680 av disse avlegges første året.

For studenter på høstkullene senere år er nøkkeltallene henholdsvis:

Kull Aktive
studenter
Frafall
etter 2 sem
Kvalifiserte
på normert tid
Kvalifiserte
innen 1 år over
04H 175 82 (47%) 19 (11%) 10 (6%)
05H 231 94 (41%) 45 (19%) 16 (7%)
06H 216 91 (42%) 27 (13%)
07H 208 76 (37%)
08H 214 88 (41%)
09H 204

Ut i fra disse tallene ser vi at frafallet etter 2 semestre er i snitt på 41,6% og nokså stabilt. Cirka 1/3 frafaller etter 1.semster, 2/3 etter 2.semester. Fra startskullet i 2003 til 2005 er det 21% som fullfører til og med innen 1 år etter normert tid.

Hvor forsvinner studentene til? Ved å følge 2007 kullet i FS (via rapport 729.001 og deretter studentsamlebilde) sjekket vi om våre programstudenter forsvant til andre institutter ved UiO. BENYTT RAPPORT 729.001 eller 301.010.? og så sjekke student samlebilde?

Jeg vil også finne ut per emne hvor mange programstudenter som tar emnene. Skal jeg sjekke alle bachelor emnene for dette eller et utvalg?

Jeg skal også se UVB-PED statistikken opp mot 2 BAprog som er strukturerte, 2 som er frie. Viktige nøkkeltall å sammenligne her er de samme som i tabellen over.

Ang. 40-gruppe i PED trengs http://www.uio.no/studier/emnegrupper/uv/ å gjennomgås. "Relevant for følgende studieprogram" er ikke utfyllende og 40-PPR siden mangler info om emner.? Kanskje fjerne 40-utvit?

 

http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/sta/fs/statistikk/studiepoengproduksjon/produksjon_sem.html (bytt ut sem med aar for per år) her står de totalt antall aktive studenter samt totalt antall kvalifiserte osv. per semester.

P.t. er det 536 aktive studenter på UVB-PED hvorav 419 er kvinner (ref. FS rapport 300.302).

Resultater

gjennomstrømming og frafall. Gjennomsnitt UTVIT1100 og PED3000 karakter. Finne tall på hvor mange som tar en 40 gruppe i pedagogikk ev frie emner.

Gjennomførte forbedringer, studiekvalitetsarbeid, tiltak underveis

Deltagernes vurdering

UTVIT1100 evalueringer må gjennomgås og PED2xxx (disse er ganske knappe) gjøre en datainnsamling av PED3000 studenter- vurdering av hele graden.

Forslag til tiltak for endringer i programmet

Ingen valgfrihet i 80 gruppe? Dirkete påmelding? Endring av undervisningssturktur og eksamensformer Splitte opp UTVIT1100

Sammenfattende begrunnelse forprogrammet videreføring og endring