Telefonkiosk Bislett
Telefonkiosk på Bislett er én av 100 telefonbokser som gjenstår i Norge. De ble beskyttet for sin kulturelle betydning i 2007[1]. Telefonkiosk brukes som offentlig telefon til allmenn bruk. Betaling kunne gjøres med mynter, eller telefonpoletter, debet eller kreditt[2].
Historikk
Telefonkiosker ble utbredt i industrialiserte land på 1910- og 1920-tallet[2]. I denne perioden var det vanskelig å skaffe seg en egen telefon for personlig bruk derfor hadde befolkningen stort behovet for telefonkiosker[3]. I begynnelsen av det 21. århundre (og på 1990-tallet i noen land) begynte telefonkiosker å bli fjernet fordi de ga mindre profitt til telefonselskaper, på grunn av det faktum at flere begynte å bruke mobilkommunikasjon, som på dette tidspunktet hadde falt i pris[3].
Plassering
Telefonkiosker finnes vanligvis på overfylte steder, for eksempel i transportknutepunkter (stasjoner, flyplasser), ved kryss mellom travle gater (som f.eks. på Bislett)[3]. Telefonautomater plasseres i lukkede bokser (telefonkiosker), halvlukkede bokser eller rett og slett under baldakin[3].
Referanser
- ↑ Telenor Kulturarv. (2015, 21.mars). Telephonebox at Bislett in Oslo. https://digitaltmuseum.no/021055821257/telefonkiosk
- ↑ 2,0 2,1 Telefonkiosk. (31. oktober 2022). Wikipedia. Hentet 13. februar 2023 kl. 11:31 fra https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Telefonkiosk&oldid=23065375.f
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Таксофон. (2023, January 27). Wikipedia, the free encyclopedia. Retrieved 09:02, February 13, 2023 from https://ru.wikipedia.org/?curid=769182&oldid=128124649.
Spørsmål til alle sidene: 1. Er mediehistorisk relevans tydelig formulert? 2. Er kilder oppgitt (bruk gjerne funksjonen Siter for å lage noter). 3. Er bilder riktig merket? (Egne bilder merkes med Foto: Privat. Se Canvas for merking av andres bilder.) Velg Rediger for å forbedre artikkelen.
