Forskjell mellom versjoner av «Telefonkiosk Bislett»

Fra hf.IMK.oslomedia
Hopp til: navigasjon, søk
 
(En mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
 
[https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/ Links to an external site.].
 
[https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/ Links to an external site.].
 
]]
 
]]
Telefonkiosk på Bislett er én av 100 telefonbokser som gjenstår i Norge. De ble beskyttet for sin kulturelle betydning i 2007. Telefonkiosk brukes som offentlig telefon til allmenn bruk. Betaling kunne gjøres med mynter, eller telefonpoletter, debet eller kreditt.
+
Telefonkiosk på Bislett er én av 100 telefonbokser som gjenstår i Norge. De ble beskyttet for sin kulturelle betydning i 2007<ref>Telenor Kulturarv. (2015, 21.mars). ''Telephonebox at Bislett in Oslo.''
 +
 
 +
https://digitaltmuseum.no/021055821257/telefonkiosk</ref>. Telefonkiosk brukes som offentlig telefon til allmenn bruk. Betaling kunne gjøres med mynter, eller telefonpoletter, debet eller kreditt<ref name=":0">Telefonkiosk. (31. oktober 2022). ''Wikipedia''. Hentet 13. februar 2023 kl. 11:31 fra <nowiki>https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Telefonkiosk&oldid=23065375.f</nowiki></ref>.
  
 
== Historikk ==
 
== Historikk ==
Telefonkiosker ble utbredt i industrialiserte land på 1910- og 1920-tallet. I denne perioden var det vanskelig å skaffe seg en egen telefon for personlig bruk derfor hadde befolkningen stort behovet for telefonkiosker. I begynnelsen av det 21. århundre (og på 1990-tallet i noen land) begynte telefonkiosker å bli fjernet fordi de ga mindre profitt til telefonselskaper, på grunn av det faktum at flere begynte å bruke mobilkommunikasjon, som på dette tidspunktet hadde falt i pris.
+
Telefonkiosker ble utbredt i industrialiserte land på 1910- og 1920-tallet<ref name=":0" />. I denne perioden var det vanskelig å skaffe seg en egen telefon for personlig bruk derfor hadde befolkningen stort behovet for telefonkiosker<ref name=":1">Таксофон. (2023, January 27). ''Wikipedia, the free encyclopedia''. Retrieved 09:02, February 13, 2023 from <nowiki>https://ru.wikipedia.org/?curid=769182&oldid=128124649</nowiki>.</ref>. I begynnelsen av det 21. århundre (og på 1990-tallet i noen land) begynte telefonkiosker å bli fjernet fordi de ga mindre profitt til telefonselskaper, på grunn av det faktum at flere begynte å bruke mobilkommunikasjon, som på dette tidspunktet hadde falt i pris<ref name=":1" />.
  
 
== Plassering ==
 
== Plassering ==
Telefonkiosker finnes vanligvis  på overfylte steder, for eksempel i transportknutepunkter (stasjoner, flyplasser), ved kryss mellom travle gater (som f.eks. på Bislett). Telefonautomater plasseres i lukkede bokser (telefonkiosker), halvlukkede bokser eller rett og slett under baldakin.
+
Telefonkiosker finnes vanligvis  på overfylte steder, for eksempel i transportknutepunkter (stasjoner, flyplasser), ved kryss mellom travle gater (som f.eks. på Bislett)<ref name=":1" />. Telefonautomater plasseres i lukkede bokser (telefonkiosker), halvlukkede bokser eller rett og slett under baldakin<ref name=":1" />.
 +
 
 +
== Referanser ==
 +
<references />
 +
 
 +
{{Kommentar}}
 
[[Kategori: Mediehistoriske steder]]
 
[[Kategori: Mediehistoriske steder]]

Nåværende revisjon fra 13. feb. 2023 kl. 11:36

Telefonkiosk på Bislett til venstre i bildet. Foto: Bjørn Andersen. Eier: Oslo byarkiv. CC BY-SA 3.0  Links to an external site..

Telefonkiosk på Bislett er én av 100 telefonbokser som gjenstår i Norge. De ble beskyttet for sin kulturelle betydning i 2007[1]. Telefonkiosk brukes som offentlig telefon til allmenn bruk. Betaling kunne gjøres med mynter, eller telefonpoletter, debet eller kreditt[2].

Historikk

Telefonkiosker ble utbredt i industrialiserte land på 1910- og 1920-tallet[2]. I denne perioden var det vanskelig å skaffe seg en egen telefon for personlig bruk derfor hadde befolkningen stort behovet for telefonkiosker[3]. I begynnelsen av det 21. århundre (og på 1990-tallet i noen land) begynte telefonkiosker å bli fjernet fordi de ga mindre profitt til telefonselskaper, på grunn av det faktum at flere begynte å bruke mobilkommunikasjon, som på dette tidspunktet hadde falt i pris[3].

Plassering

Telefonkiosker finnes vanligvis  på overfylte steder, for eksempel i transportknutepunkter (stasjoner, flyplasser), ved kryss mellom travle gater (som f.eks. på Bislett)[3]. Telefonautomater plasseres i lukkede bokser (telefonkiosker), halvlukkede bokser eller rett og slett under baldakin[3].

Referanser

  1. Telenor Kulturarv. (2015, 21.mars). Telephonebox at Bislett in Oslo. https://digitaltmuseum.no/021055821257/telefonkiosk
  2. 2,0 2,1 Telefonkiosk. (31. oktober 2022). Wikipedia. Hentet 13. februar 2023 kl. 11:31 fra https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Telefonkiosk&oldid=23065375.f
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 Таксофон. (2023, January 27). Wikipedia, the free encyclopedia. Retrieved 09:02, February 13, 2023 from https://ru.wikipedia.org/?curid=769182&oldid=128124649.

Spørsmål til alle sidene: 1. Er mediehistorisk relevans tydelig formulert? 2. Er kilder oppgitt (bruk gjerne funksjonen Siter for å lage noter). 3. Er bilder riktig merket? (Egne bilder merkes med Foto: Privat. Se Canvas for merking av andres bilder.) Velg Rediger for å forbedre artikkelen.