Albertine i politilegens venteværelse

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Christian Krohg, Albertine i politilegens venteværelse, 1886-1887. Foto: Nasjonalmuseet.

Katalogopplysninger

Christian Krohgs (1852-1925) maleri Albertine i politilegens venteværelse, 1885-1887, er malt med olje på lerret i formatet 211 x 326 cm. Det er en del av den faste samlingen i Nasjonalmuseet i Oslo. Det ble kjøpt for A.C Houens fond i 1907. 


Motivbeskrivelse

Maleriet viser et rom med mennesker i. Veggene i rommet er innredet med en brystning, hvor øvre del er malt i en grønnlig farge. Vi ser tolv kvinner samlet i rommet, og en politimann med bart som står foran en dør som fører inn til politilegens kontor. Døren har et skilt hvor det står "Politilægen", skrevt med sorte bokstaver på hvit bakgrunn. Kvinnene på bildet er ulikt kledd; de fleste er antrukket i pene kjoler, og er pyntet med hatter, fjær, hansker, pynteparaplyer og ringer. To av kvinnene skiller seg derimot ut, og er kledd i mer fattigslige klær. Disse kvinnene ser begge svært unge ut, og har på seg skaut i motsetning til de andre kvinnene som er ikledd i elegante hatter.

To av kvinnene er plassert ved sida av hverandre, og dominerer forgrunnen. Disse ser en tanke eldre ut enn resten av kvinnene. Kvinnen til høyre lener seg mot kvinnen til venstre, og holder hånden på skulderen hennes. Kvinnen til venstre får blikkontakt med betrakteren, med et slags innbydende blikk. 


Formale virkemidler

De to kvinnene i forgrunnen tar mye av oppmerksomheten til betrakteren. Albertine, som egentlig er hovedpersonen i bildet, er plassert til venstre i bakgrunnen sammen med politimannen. Lyset som kommer inn fra venstre i bilde, bidrar til oppmerksomhet rundt henne. Albertine er en av de to kvinnen som ikke er pent antrukket. Hun ser ned i gulvet og fremstår som usikker, nervøs og utilpass. Dette står i motsetning til de andre kvinnene i rommet, som står rake i ryggen og er tilsynelatende sikre på seg selv.

Dybdeillusjonen i den naturalistiske framstillingen styrkes av hjørnet hvor veggene møtes, og de loddrette gulvplankene i tre. Lyset fra venstre skaper dessuten skygger som også bidrar til et inntrykk av dybde. Dette er typisk for naturalistiske bilder ettersom de ønsker å gjøre rommet så virkelighetsnært som mulig. 

Bildeutsnittet gis en tilfeldig karakter ved at det avgrenses av kvinnen helt til høyre i maleriet. Hun er bare delvis synlig og hennes figur er beskåret av høyre bildekant. De to kvinnene i forgrunnen er beskåret av bildekanten rett over kneet forsterker dette inntrykket.

Fargene i rommet er naturlige; de virker realistiske med tanke på nyanser i hud og klær. Dagslyset som kommer inn gjennom et vindu til venstre utenfor bildeplanet styrker det naturlige inntrykket. 


Ikonografi


Skikkelsen Albertine er hentet fra boken Albertine som er skrevet av Christian Krohg og utgitt i 1886. Romanen handler om en fattig syerske som ble forført og voldtatt av politifullmektigen. Hun hadde ingen mulighet til å anmelde politimannen for å bli trodd i sin sak. Hun ble ført inn i politiets register over prostituerte og videre sørget for at hun kom til en sjekk hos politilegen.[1] Hun er ikke lenger en uskyldig kvinne, og flere omstendigheter gjør at hun ender opp som prostituert. Den engang så blyge og troskyldige sypiken presses ut i prostitusjon.[2] Dermed utelukkes muligheten til et borgerlig liv senere.[3] Krohg skildrer en skjebnesvanger livshistorie.[4]


Ikonologi

Verket var en uredd kritikk av et av samfunnets mørkere sider, og er Krohgs hovedverk som sosial tendenskunstner.[5] Krohg satte fokus på et tema som mange av borgerne betraktet som uanstendig og tabubelagt. Selv var han politisk engasjert og virket både som forfatter og journalist. Som bildekunstner var det viktig å få frem slike budskap gjennom kunsten.[6]

Dette skapte større oppmerksomhet i flere samfunnslag. Krohgs realisme brøt med en romantiske fremstillingen i kunsten. Han viste folket skyggesidene av samfunnet. I vårt bilde blir fokuset Albertines livsomveltning. Hun går fra å være fattig sypike til å bli prostituert; hun ble merket for livet.[7]

Både boken Albertine og maleriet, ble et skarpt angrep på den offentlige politikontrollerte prostitusjonen. Allerede dagen etter utgivelsen ble boken beslaglagt, men innen det skjedde var halvparten av opplaget solgt. Beslagleggelsen førte til at Krohg fikk en bot på 100 kr. Budskapet i boken og i bildet viser at han berører en debatt mot offentlig prostitusjon. Krohgs kampsak handler om fattige kvinners urettferdige behandling og deres vanskelige situasjon. Denne debatten medvirket til at offentlig prostitusjon ble avskaffet i Norge i 1887.[8]

Referanser

  1. Pharo og Sagstad. En ledsager gjennom samlingene, 23.
  2. Frøislie, Christian Krohgs Albertine i politilegens venteværelse: autentisitet og iscenesettelse, 8.
  3. Pharo og Sagstad, En ledsager gjennom samlingene, 23.
  4. Thue, Christian Krohg, 146.
  5. Berg, "Naturalisme og nyrmantikk 1870-1900", 430.
  6. Thue, Christian krohg, 153.
  7. Pharo og Sagstad, Ledsager gjennom samlingene, 23.
  8. Pharo og Sagstad, Ledsager gjennom samlingene, 23.

Bibliografi

Berg, Knut. "Naturalisme og nyromantikk 1870-1900". I Knut Berg (red.). Norges malerkunst, bind 1. 2. oppl. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1994.

Frøislie, Lars Fredrik. Christian Krohgs Albertine i politilegens venteværelse: Autentisitet og iscenesettelse. Mastergradsoppgave. Oslo: Universitetet i Oslo, 2011. https://www.duo.uio.no/

Krohg, Christian. ”Albertine” LNUs Litteraturserie. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag ASA, 1999. 

Pharo, Ingvild og Sagstad, Egil. En ledsager gjennom samlingene. Romantikken, realismen og kunsten ved århundreskiftet. Oslo: Nasjonalgalleriet, 1996. 

Thue, Oscar. Christian Krohg. Knut Berg (red.). Oslo: Aschehoug, 1997.

Eksterne lenker