Asta Nørregaard

Selvportrett Asta Nørregarrd, 1911, Olje på lerret, 80 x 56 cm. Foto: Nasjonalmuseet

Biografi

Nørregaard, Asta Eline Jakobine

Født: 13. august 1853, Christiania

Død: 23. mars 1933, Oslo

Barndom og oppvekst

Vokste opp sammen med en søster i en offisersfamilie, hun var datter av infanterikaptein Hans Peter Nørregaard. Nørregaards mor Elise Jacobine (født Hesselberg) dør i et kolerautbrudd bare noen uker etter at Asta blir født. Faren gifter seg ikke igjen før han dør i 1872. Før Asta fyller 20 har hun og søsteren mistet begge sine foreldre.

Utdannelse, stipendier og utenlandsopphold

Nørregaard var elev ved Knud Bergsliens malerskole i Christiania i årene 1872–75.

Hun bosatte seg i München sammen med flere av de andre norske kvinnelige kunstnerne på denne tiden.I perioden 1875–78 bor hun i München og blir undervist av Eilif Peterssen.

Tilbake i Kristiania fortsetter hun som elev hos Peterssen i 1878–79.

Hun bor en lengre periode i Paris i årene 1879–85 og er elev av madame Trélat de Lavignes dameatelier ett par år fra 1879. I Paris er hun også under korreksjon hos Léon Bonnat, Jean-Léon Gérome og kort tid Jules Bastien-Lepage, samtidig som hun får undervisning på Académie Colarossi.

Nørregaard mottok Schäffers legat 1877–79.

Nørregaard reiser og arbeider i Frankrike og Italia i slutten av 1880-årene, bl.a. Normandie 1887 og 1889

Sora, Italia 1888, lengre opphold i Roma 1889–90

1872-1889: Ung og ambisiøs

Asta Nørregaard markerte seg tidlig som en ung, talentfull kunstner med stor selvstendighet og profesjonalitet, en kunstner som ikke la skjul på sine ambisjoner. Hennes første store ønske var å male religiøse motiver i en klassisk, historisk stil, og hun fikk sitt gjennombrudd med maleriet L´attente de Christ (Kristus kommer), da det ble antatt på Salongen i Paris i 1881. Senere samme år ble dette bildet vist i Christiania Kunstforening, noe som var utslagsgivende for at hun som første kvinne i Norge, i en alder av 28 år, fikk i oppdrag å male en altertavle til en norsk kirke. Det anså hun som en stor ære.

Asta Nørregaard kom fra gode borgerlige kår, men ble tidlig foreldreløs, og hennes liv fram til 1890 blir beskrevet som en kamp for å få de rammene hun trengte for å kunne utøve et fritt kunstnerskap. Hun klarte likevel å finansiere en omfattende kunstnerutdannelse og en rekke reiser og lengre utenlandsopphold, blant annet ved at hun tok i bruk sitt store talent for portrettlikhet og ble en vellykket og mye brukt portrettmaler.

En viktig inspirator for Asta Nørregaard var Julien Bastien-Lepage (1848-1884). Han kombinerte den klassiske historiske stilen med friluftsmaleri, og brukte en naturalistisk malemåte med stor vekt på detaljer. Fransk bondeliv var et yndet motiv. Denne stilen, som også går under navnet fransk salongrealisme, er beskrevet som «autentiske livsskildringer av landarbeidere, bønder og fiskere, harmonisert og uten påtrengende naturalisme».

1889: Hjem til Kristiania

Nørregaard var en varm forsvarer av den klassiske historiske stilen generelt, en stil som da var i ferd med å bli innhentet av impresjonisme og realisme, i Norge representert ved størrelser som Erik Werenskiold og Christian Krogh. Wichstrøm beskriver situasjoner der Nørregaard var på kollisjonskurs med med flere av datidens norske kunstnere i sitt syn på stil. Hun ga uttrykk for at hun hadde lite til overs for impresjonistisk malestil og valgte å holde på sin klassiske naturalisme.

Verdensutstillingen i Paris i 1889 markerer slutten på Nørregaards lengre utenlandsopphold i Tyskland, Frankrike og Italia. Hun deltar på utstillingen med 2 malerier fra oppholdet i Italia og Bondekone fra Normandie, som hun begynte å arbeide med under oppholdet i Normandie i 1887. Nørregaard fikk ikke den oppmerksomhet hun kanskje hadde håpet på i forbindelse med Verdensutstillingen. Flere av hennes mannlige og kvinnelige norske kunstnerkolleger mottok priser og hederlig omtale, men Nørregaard måtte returnere til Norge uten.

Den manglende mottakelsen i Paris kan være en av grunnene til at Nørregaard startet på neste fase i sin karriere som kunstner da hun kom hjem til Norge. Det var uansett på dette tidspunktet hun tok valget om å slå seg ned permanent i Kristiania og satse for fullt på en karriere som portrettmaler. Dette veivalget førte henne inn i skyggen av sine mer berømte samtidige kvinnelige kolleger Harriet Backer og Kitty Kielland, som malte i en impresjonistisk stil.

"En kunst, der ikke frister til hovmod"

I 1911, som en anerkjent portrettmaler med en stor produksjon bak seg, men fortsatt med ønske om å vise et større publikum at det hun gjorde var av betydning, fikk Asta Nørregaard utgitt en katalog over sine portretter. Nørregaards egne ord fra forordet til denne viser en kvinne som står for sine valg:

"Ikke uten grund har portrætmaleriet til alle tider været anseet som en av kunstens sværeste opgaver. Det er en kunst, der ikke frister til hovmod, men dens utøvere maa kunne vente forstaaelsen av, at uttryksmidlerne maa være forskjellige for hver enkelt kunstner, og at døgnets sidste mote allermindst her bør være det bestemmende for den vei man føler at maatte gaa."

I ettertid har Nørregaards omfattende produksjon av portretter blitt et viktig bidrag til å gi et bilde av datidens norske maktelite. I 1920 maler hun portrett av Kong Haakon 7. Dette året mottar hun også Kongens fortjenestmedalje i gull. I nyere tid regnes hun som den viktigste portrettmaleren i norsk kunsthistorie.

---

Utstillinger

Asta Nørregaard deltok på flere utstillinger i Norge og i utlandet. Hun debuterte på Salongen i Paris i 1881. Samme år deltar hun også på utstilling i Christiania Kunstforening. I 1882 deltar hun igjen på Salongen i Paris, da med et portrett. Hun debuterte på Høstutstillingen i Kristiania i 1883. På Verdensutstillingen i Paris i 1889 deltar hun med 3 malerier. I 1925 holder Blomqvist kunsthandel i Oslo en stor retrospektiv utstilling av hennes arbeider. I 1998 var hun en av to kunstnere som ble presentert på Blaafarveværkets utstilling "To malerinner: Helene Schjerfbeck and Asta Nørregaard."

Les mer om Asta Nørregaards verk

• 

  Bondekone fra Normandie

Litteratur

Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie: Bilde Og Skulptur Frå Vikingtida Til I Dag. 1. Utgåva. ed. Samlagets Bøker for Høgare Utdanning. Oslo: Samlaget, 2019.

Nørregaard, Asta. Portræter I Oliefarve, Pastel Og Kul: Med 50 Reproduktioner : 1. Vol. 1. Kristiania, 1911.

Rech, Carina: “Revisiting Asta Nørregaard in the Studio.” Kunst og Kultur 101, nr 1-2 (2018): 49-67 https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3029-2018-01-02-04t

Sjåstad, Øystein. Modernismens billedkunst i Norge. En feministisk aksjon. Oslo: Pax, 2023.

Steinsvik, Tone Sinding, Lena Holger, Marit Lange, and Modums Blaafarveværk. To Malerinner: Helene Schjerfbeck and Asta Nørregaard. Vikersund: Blaafarveværkets Kunst- Og Kulturhistoriske Skrifter, 1998.

Store norske leksikon (2005 - 2007): Jules Bastien-Lepage i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/Jules_Bastien-Lepage.

Wichstrøm, Anne. Kvinner Ved Staffeliet: Kvinnelige Malere I Norge Før 1900. Oslo: Universitetsforlaget, 1983.

Wichstrøm, Anne. Asta Nørregaard: en livshistorie. Oslo: Pax, 2011.

Wichstrøm, Anne, and Sissel Falck. Kvinneliv, Kunstnerliv: Kvinnelige Malere I Norge Før 1900. Oslo: Gyldendal, 1997.