Bondehagen, Ulvin

Gerhard Munthe, Bondehagen, Ulvin, 1889. Olje på lerret, 127,5 x 156,1 cm. Foto: Nasjonalmuseet/Jacques Lathion.

Bondehagen, Ulvin er et figurativt, naturalistisk maleri av den norske billedkunstneren Gerhard Munthe (1849-1929), som stod ferdig i 1889. Verket består av olje på lerret og måler 127,5 x 156,1 cm. Bildet ble gitt Nasjonalgalleriet i gave fra Olaf Schou i 1909 og tilhører nå Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene. Motivet for maleriet er et gårdshus med hage på Ulvin i nærheten av Mjøsa.

Motivbeskrivelse

Maleriet fremstiller en fredelig sensommerkveld i et østnorsk kulturlandskap med en hverdagslig hage på en bondegård, preget av menneskelig aktivitet.

Det er tre hovedkomponenter i maleriet: Langsiden av et grått, mellomstort våningshus med to etasjer, seks vinduer og stående kledning, framfor huset en frodig, grønn hage med deler av et stort epletre til høyre, og under treet til venstre en stående hvit hest i helfigur.

Huset er plassert bak i landskapet, omtrent i midten og til venstre i bildet. Bildet viser husets bakside, uten inngangsdør eller inngangsparti. Husveggen framstår umalt, og huset viser tydelige tegn på at det er gammelt og levd i. Det kan man også se på den ujevne, rødbrune taksteinen, og på at huset står noe skjevt. Fra pipen stiger lett røyk. Bak huset står det et stabbur med klokketårn, og på husets høyre side kan man skimte et mindre uthus. I husets første etasje er det et par som snakker sammen gjennom et åpent vindu. Mannen, som står og lener seg på vinduskarmen fra utsiden av huset, har på seg brune arbeidsklær og en hatt, og kvinnen som lener seg ut av vinduet, har på seg en blå kjole. Paret er ikke detaljert malt, og man kan derfor ikke identifisere fjes eller ansiktsuttrykk. Forgrunnen består av en frodig hage preget av variert vegetasjon, inkludert et lite tre ved siden av en busk, gjengrodd grønt gress og noen blomstrende villroser. Det står også et stort epletre til høyre i maleriet, som dekker over for litt av mellomgrunnen. Treet har mange grønne, men også noen gule, blader og det ser ut som at det henger noen epler i det. Hesten står og hviler med hodet litt bøyd, litt til høyre i forgrunnen. Under det store treet, som vi ikke ser det hele av, står det plassert en stige, antakelig brukt til innhøsting. Helt i bakgrunnen, øverst i bildet, er det en lyseblå himmel med lette skyer. Skyene har et litt rødlig skjær, det ser ut som at solen er på vei til å gå ned. Lyset fra den lave kveldssola utenfor den venstre billedkanten faller mykt over husvegger, vinduer, hage og hest.

Formalanalyse

Farger og lysvirkning

Maleriets farger og lysvirkninger gir verket et harmonisk og samtidig livaktig og realistisk preg. Fargene er naturalistiske som gir kontrast og dybde til motivet. Det gjenspeiler seg i kunstnerens bruk av dagslysfarge for å få frem lys og skygge. Dette er et resultat av at lyset ikke er malt i hvitt, men heller med lysere nyanser av grønn og blå. Maleriet er lyssatt av solen som befinner seg til venstre for motivet utenfor bildeflaten, som gjør fargene varme. Solen etterlater et rødskjær på epletreet og skyene, skaper gjenskinn i vinduene på kortsiden av huset. Bruken av lys og fargene skaper dermed en avslappet atmosfære, med en følelse av romantikk og idyll.

Tid og bevegelse

Den varme belysningen kan tyde på at det er solnedgang og at øyeblikket som gjenskapes er en ettermiddag. Hesten som hviler og samtalen mellom mannen og kvinnen i vinduet kan tyde på at arbeidsdagen er ferdig. I tillegg til at verket avslører sitt tid og sted, er det også ulike virkemidler i motivet kan gi en følelse av at øyeblikket som gjenskapes er i endring. Man kan se på trærnes blader og gressets retning at det blåser en mild bris fra nedre høyre ytterkant, motsatt kant av det lyset kommer fra. Det bidrar til å gi balanse i bildet. Den pågående samtalen mellom mannen og kvinnen i vinduet gir verket bevegelse. Som tilskuer vet man ikke hva de snakker om eller hvorfor, noe om åpner for tolkning av øyeblikkets fortid og fremtid.

Malerstrøk, tekstur og komposisjon

Maleriet har et relativt tett utsnitt som gjør det intimt. Dybdeforskjellen og tettheten varierer, og bidrar til at maleriet blir mer livlig. Epletreet og resten av vegetasjonen skaper en speilvendt "L" som «rammer inn» bondegården og den åpne himmelen. Stien fungerer som en visuell veiviser gjennom motivet. Den strekker seg fra forgrunnen og til mellomgrunnen, og sentrerer fokuset mot huset, noe som binder motivet sammen.

Bildet er i hovedsak utført malerisk, men med enkelte lineære elementer. Kantene på på objektene i bildet er maleriske, med myke linjer som gir et organisk preg. De lineære elementene finner man på huset, hvor både treverket og vinduene har klare linjer. Kunstneren benytter tykke og grove penselstrøk på vegetasjonen i hagen, særlig bladene på epletreet. Himmelen derimot er preget av lette strøk som gir et glatt og fint resultat. Teknikk-kombinasjonen skaper en bevegelse og kontrast i maleriets utførelse, noe som gjør bildet dynamisk, stemningsfullt og realistisk. Denne maleriske stilen tok flere norske kunstnere med seg fra München og Paris i 1880-årene.

Bildet består av mer detaljerte, og mindre detaljerte elementer. Mannen, kvinnen og hesten er staffasje, og er derfor mindre detaljert malt. Grunnen til dette kan være at kunstneren ønsket å fremme stemningen i bildet, heller enn å fokusere på detaljene. På samme måte ser vi ikke tydelig hvor bladene på epletreet er plassert, men treet er likevel realistisk framstilt. Vinduene derimot er detaljert malt, med tydelige sprosser. Det bidrar til en harmonisk kontrast mellom de maleriske og lineære elementene.

Kontekstualisering

Gerhard Munthe vokste opp på Elverum, og mye av kunsten hans var preget av den rolige naturen og det landlige hverdagslivet på Østlandet. Han vendte ofte tilbake til slike steder for å male sine verk. I Bondehagen, Ulvin er det nettopp dette nære forholdet til naturen og landsbygdens liv som kommer til uttrykk. Munthe tilbrakte også tid i München, hvor han studerte kunst. Det var avgjørende for hans utvikling som kunstner. I München ble han påvirket av realistiske kunstretninger, spesielt den tyske og franske. Han lærte at kunst skulle fokusere på det virkelige, og helst det kunstneren selv hadde opplevd eller sett. Dette var i tråd med realismens prinsipper om å male verden slik den faktisk var. Munthe malte ofte utendørs for å komme nærmere virkeligheten i sitt arbeid. Den nyutviklede fargetuben tillot kunstnerne å male verkene ferdig utendørs som gjorde det mulig å fange øyeblikket med større nøyaktighet.

Munthe valgte motiver som han hadde en personlig tilknytning til, noe Bondehagen, Ulvin er et eksempel på. Han malte flere bilder av gården Ulvin på Hedemark, og dette maleriet viser det naturlige landskapet og gårdslivet han hadde observert og opplevd. I tillegg til sin realistiske tilnærming, kan Bondehagen, Ulvin også bli betraktet som et stemningsmaleri. Selv om Munthe ikke identifiserte seg som en ren stemningsmaler, vurderes flere av verkene hans som stemningsmalerier. Maleriet skaper en atmosfære og fanger følelsen av øyeblikket, der den rolige hagen og det grå huset skaper en harmonisk og stemningsfull scene.

Verket reflekterer også Munthes personlige utforskning av norsk identitet. På slutten av 1800-tallet gjennomgikk Norge en nasjonsbyggingsprosess, og det var et økende ønske om å definere nasjonens karakter.[6] Dette ble ofte gjort gjennom kunst og kultur, og Munthe var en av kunstnerne som formidlet norsk kultur og natur gjennom sine verk. Maleriet blir dermed et vindu inn i en tid da kunst og nasjonal identitet ble vevd sammen i et forsøk på å definere nasjonen. Maleriet gir et innblikk i en tid da kunst og nasjon var uløselig knyttet sammen, og åpner for muligheten til å reflektere over hvordan kunst kan formidle kultur, historie og nasjonal identitet. Bondehagen, Ulvin er derfor mye mer enn bare et visuelt mesterverk. Det er et dokument som viser hvordan kunstneren Gerhard Munthe, i en tid preget av realismen og nyromantikken, bidro til å definere nasjonal identitet gjennom kunsten sin. Munthe skapte et verk som er en hyllest til naturen, landsbygdens liv og den nasjonale stoltheten som preget Norge på slutten av 1800-tallet.

Litteratur

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 1998.

Hansen, Vibeke Waallann, Ellen J. Lerberg, Marianne Yvenes (red.). Nasjonalmuseet. Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945 Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2014.

Kokkin, Jan, red. "Gerhard Munthe: en radikal stilskaper" Lillehammer: Labryrinth Press, 2011.

Nasjonalmuseet - Samlingen. "Bondehagen, Ulvin," oppsøkt 7.9.2023, https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00825.

Thronæs, Terje. "Gerhard Munthe – multikunstneren fra Elverum," Elverum historielag, 2014.