Bonderødt

Mouche Thomsen, Bonderødt, 1975. Akryl på lerret, 115,5 x 81 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Bonderødt (1975) er et nonfigurativt maleri av Mouche Thomsen. Det er utført i akryl på lerret og måler 115,5 x 81 cm. Maleriet ble kjøpt av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design året det var ferdigstilt, og er en del av museets billedkunstsamling.

Motivbeskrivelse

Motivet i Bonderødt består av en overlappende rød, en blå og en sort figur plassert på en større ensfarget, brun-lilla bakgrunn. Figurene er sentrert på midten av lerretet og man legger umiddelbart merke til den overlappende signalrøde, u-formede figuren som omfavner en skarp blå linje. Denne linjen følger u-formen, og fremstår som en skillevegg mellom det røde feltet og det innerste rektangelformede sorte feltet. Dette sorte feltet står i kontrast til resten av elementene. Alle formene er strengt geometrisk opptegnet og sidene i de tre formene går parallelt med hverandre.

Verket inneholder vagt romskapende elementer. Det svarte rektangelet når ikke inntil det blå og røde feltets øverste kant, som kan gi forestilling av at den svarte flaten befinner seg på et annet plan i bildet. I en stripe langs det røde rektangelet er rødfargen dusere enn i midten og man kan dermed se nyansen av to ulike rødtoner. Dette danner en gradering mellom bakgrunnen og midtpunktet i bildet. Det store motivet i midten er, til tross for å være rektangulært, ikke symmetrisk, hvor rektangelet er lent svakt mot venstre.

I det nedre venstre hjørnet av det blå feltet er det også synlige fargeendringer, som ligner penselstrøk. Det er ingen flere eksempler på slik tekstur i maleriet. Figurene fremstår som skarpe og tydelige, og fargesammensetningen bidrar til å skape en illusjon av at motivet nesten er i bevegelse. Denne illusjonen forsterkes av at figurene er asymmetriske og dermed fremstår som dynamisk, i sterk kontrast til den duse og nedtonede brun-lilla bakgrunnen. Samspillet mellom de stramme linjene, fargene, formene og den duse bakgrunnen skaper dessuten en tredimensjonal effekt og gir verket dybde.

Optiske virkemidler

Virkemidlene i Bonderødt kan sees i sammenheng med nonfigurative kunstverk fra 1960- og 1970-tallet som tok utgangspunktet i persepsjonspsykologisk teori. Det er usikkert hvorvidt Thomsen interesserte seg i synsopplevelser på et psykologisk nivå, da mange av hennes malerier har et harmonisk og dempet preg med vekt på koloritten. Bonderødt er på den andre siden noe mer ladet enn disse bildene, og gir i større grad inntrykk av at Thomsen spiller på optikk.

På Nasjonalmuseet er verket utstilt i rommet "Optiske sjokk" sammen med andre nonfiguratve malerier og fysiske installasjoner som leker med synet til tilskueren. På Nasjonalmuseet sine sider om utstillingen står det litt om tankene bak rommet:

Rommet er viet den konkrete, den kinetiske og den optiske kunsten i 1960- og 70-årene. Vibrerende bilder basert på optiske illusjoner er satt opp mot geometriske flatemaleri. Drevet fram av en interesse for persepsjonspsykologi og fargeteori, forvandler de optiske arbeidene billedkunsten fra et statisk objekt til en hendelse betrakteren er med på å skape.

Det er flere elementer i verket som endrer det første inntrykket av et statisk og symmetrisk bilde. Både at det ikke er nettopp helt symmetrisk, men også hvordan fargene er brukt i maleriet. De to rødfargene i rektangelet gir en dybde du først ikke legger merke til. Det er også en sterk kontrast mellom den dype, mørke blåfargen og den lysere, skarpere rødfargen. Bakgrunnsfargen i verket kan se ut som de andre fargene i maleriet blandet sammen, og dette får hovedmotivet til å sprette ut av lerretet. Det svarte rektangelet når ikke inntil det blå og røde feltet sin øverste kant, som kan gi forestilling av at den svarte flaten befinner seg på et annet plan i maleriet. Den mørke, "ubelyste" fargen illuderer at dette planet har større avstand til tilskueren enn planet den røde og blå flaten befinner seg på. Disse elementene sammenlagt inviterer tilskueren til å utforske verket fra ulike vinkler og lete etter skjulte elementer.

Kontekst

Senmodernisme

Abstrakt kunst gjennomgikk sitt gjennombrudd under Thomsen sin tid som maler og grafiker. Før 50-70-tallet så var det uvant med eksperimentell kunst som ikke forestilte noe. Et mer urbanisert samfunn som bevegde seg bort fra det landlige, ga kunstnere mer rom til å løsrive seg fra gamle tradisjoner og kunstuttrykk.

Debatter rundt samfunnet og politikk sto sentralt i modernismen, et ønske om endring resulterte med kunstnere i opprør. Geometrisk formspråk ble ikke godt tatt i mot i Norge på 50-60 tallet, og kunstnere slet med å bli tatt imot av kunstinstitusjonene. Globaliseringen som preget 70-tallet, uthevde ønske om å gå tilbake til det landlige og et enklere liv.

Som et modernistisk kunstverk trekker natur inspirerte Thomsen interessante linjer til den norske naturen. Kunsthistoriker Erlend Hammer skrev i boken Eva Bull Holte; "Ubestemt abstrakt følelse" om Thomsen:

"Det formale hos Thomsen er er åpenbart inspirert av, eller beslektet med, kunstnere som Josef Albers, Barnett Newman og andre innen 60-tallets amerikanske maleri, i tradisjonen etter den abstrakte ekspresjonismen"

Modernisme omfatter først og fremst kunsten som preget det 20.århundre, men når vi snakker om Senmodernisme forflytter vi oss til begynnelsen av det 21. århundre.

Modernismen eksperimenterte med nye kunstformer og stiler, man ville løsrive seg fra gamle tradisjoner og skape noe nytt og revolusjonerende, dette ligger også i begrepet modernisme som noe moderne og nyskapende.

Proporsjonalitet og fast struktur var ikke lengre et krav man måtte oppfylle, og det ble plass for frie tøyler i kunsten.

Kunstnerisk form og teknikk hadde mer frihet og det var ikke lengre om å gjøre å gjengi det øyet så. Man fikk utforske komplekse elementer gjennom kunsten.

Senmodernismen tar ofte opp politiske og sosiale dilemmaer i samfunnet og tar i bruk midler som provokasjon og opprør som kritikk av det moderne samfunnets oppbygging.

Modernismen preges av en rekke tendenser eller -ismer som impresjonisme, surrealisme, dadaisme og kubisme.

Mouche Thomsen, Blå visjon, 1962, Fargetresnitt på papir, 390 x 545 mm, Nasjonalmuseet

Blå visjon,1962 av Mouche Thomsen er et kubistisk verk, verket er preget av dempede og duse kalde farger og geometrisk formspråk.

Nonfigurativ kunst

Bonderødt regnes som et nonfigurativt maleri, fordi det tilsynelatende ikke er en abstraksjon av et konkret motiv. Nonfigurativ kunst er et ytterpunkt i den abstrakte kunsten som oppstod i en teoretisk og kunsthistorisk forstand tidlig på 1900-tallet. Dette skjedde til dels som en kritikk av tradisjonell kunst. I mange abstrakte verk dreier det seg om en geometrisering av den organiske virkeligheten. Begrepet brukes om både ufullstendig og absolutt stilisering, men kunst som ikke avbilder noe virkelig betegnes gjerne for ordens skyld som nonfigurativ. Nonfigurativ kunst ble oppfattet som radikal i Norge i 1950- og 60-årene, men på 70-tallet fikk retningen fotfeste hos et yngre publikum som var utdannet og hadde større internasjonal og urban kjennskap. De fullstendig abstrakte avbildningene legger til rette for en mer subjektiv opplevelse hos tilskuerne, der deres personlige oppfatninger har større betydning enn et ytre narrativ. Denne "frigjørelsen" fra det eksterne kan sees i sammenheng med det autonome kunstsynet. I Bonderødt er disse strømningene tydelige, ettersom tilskueren ikke møtes med noe håndfast budskap eller inntrykk. Som i mange abstrakte verk, fører dette til at det formale i maleriet blir overordnet.

Retninger innen den nonfigurative kunsten som er spesielt dekkende for Bonderødt kan sies å være hard edge og til en viss grad forløperen color field. Color field ble avgrenset innenfor abstrakt ekspresjonisme, mens hard edge oppstod som en reaksjon på den bevegelsesorienterte delen av abstrakt ekspresjonisme, deriblant action painting. Begge retningene ble utviklet i USA i siste halvdel av 1900-tallet og er kjennetegnet av ekspressiv fargebruk med store, glatte fargeflater som motiv. Hard edge har den likheten med Bonderødt at fargeflatene er klart avgrensede. Mouche Thomsen har blitt sammenliknet med blant andre color field-kunstneren Barnett Newman og hard edge-kunstneren Gunnar S. Gundersen.

Litteratur

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie ; Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2015

Hammer, Erlend og Knut Ljøgodt. Eva Bull Holte ; Ubestemt abstrakt følelse. Oslo: Uten tittel forlag, 2022.

Harris, Jonathan. Art History: The Key Concepts. London: Routledge, 2006.

Helliesen, Sidsel. Norsk grafikk gjennom 100 år. Oslo: Aschehoug, 2000.

Koefoed, Holger og Øivind Storm Bjerke. Tidens øye ; En innføring i norsk malerkunst. Oslo: J.M Stenersens forlag, 2001.

Nasjonalmuseet. "Samlingen: konsept og oppbygging ; Kunsten fra 1960 til i dag" (2022). https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/nasjonalmuseet/utstillinger/2021/samlingsutstillingen/samlingspresentasjonen/

Tate Digital. "Hard edge painting - Art Term" Tate. (Juni 2022). https://www.tate.org.uk/art/art-terms/h/hard-edge-painting

Thomsen, Mouche. Bonderødt. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene, 1975. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-02826-1988

Refsnes, Anne Mai. «"Maksimalt uttrykk med minimale midler:" Alt er striper!». Morgenbladet (23.08.1976): 5.