Et snekkerverksted

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Et snekkerverksted NMK.2004.0340.jpg

Katalogopplysninger  

Nils Gustav Wentzel (1859-1927), malte Et Snekkerverksted i 1881. Maleriet har et rektangulært, horisontalt format, og er malt med olje på lerret. Størrelsesforholdet: 53 x 68 cm. Maleriet henger i sal 16 i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (Nasjonalgalleriet i Oslo). Det er datert under realismen og er et av de mest kjente verkene Kunstforeningen refuserte.

Utvalgte verk (Eksterne lenker)

Frokost I
Frokost II
Verdens Gang

Motivbeskrivelse

Maleriet viser et dunkelt rom med grove panelbord, lavt tak og et meget enkelt interiør. Midt i rommet står en pukkelrygget mann bøyd over en høvelbenk. Mannens kroppsstilling virker en anelse forvridd, han er kledd i mørke klær, og et furet ansikt og skrinn hårvekst indikerer at han kan være godt opp i årene. Mannen lener seg konsentrert over arbeidet, og det ligger store høvleflak på gulvet. Over mannen henger det en parafinlampe fra taket. Lampen er ikke tent. Under benken ligger det flere gjenstander, blant annet et grovt teppe, noen trestubber og en avis. I bildets høyre hjørne står det en staselig stol i mørkt treverk, trukket i lilla stoff eller skinn med gulldekor. En tvinge mellom stolbeina forteller oss at den er under reparasjon. Langs veggen på samme side henger et lite sort - hvitt portrett med gullramme, og under dette en tegning eller maleri av et kystlandskap.
Til venstre for disse elementene henger et rødbrunt veggskap med døren på gløtt. Innenfor kan vi skimte tekopper og glass. Videre innover i rommet langs den samme veggen henger en stor ansamling av ulike verktøy, blant annet et utvalg av høvlejern. På veggen bak mannen henger det flere verktøy, og i venstre hjørne finner vi en vedovn plassert mot en skitten murvegg. Det er fyr nederst i ovnen, og over ovnen henger et rødt tørkle og et par strømper på en snor. I forgrunnen på venstre side finner vi to trebiter limt sammen og satt i en tvinge. Gulvet i rommet fremstår slitt. 

Formale virkemidler

Wentzels maleri er figurativt, med et realistisk uttrykk, svært detaljert med presis framstilling av de ulike elementenes tekstur og egenskaper. I bildet har kunstneren fryst et øyeblikk der snekkeren er midt i arbeidsprosessen. Komposisjonen blir balansert med at objekter er plassert på begge sider av maleriet. Kunstneren bruker sentralperspektiv, men dybdevirkning oppnås også ved kontrasten mellom en lysere forgrunn og mørkere bakgrunn. Linjene i perspektivet er brukt naturlig i komposisjonen og fremhever interiøret ytterligere. Det er malt med dagslysfarger, men innredningen er av mørke og varme farger som dominerer i bildet. Det har et kjølig og hvitt lys, der lyset brer seg innover fra lyskilder som ikke er synlig for betrakteren. Lyset er med på å skape volum, med klare og tydelig skygger. Malingen er påført med jevne malingsstrøk, og med lag av pastost og noe som kan minne om laserende belegg. Det er malt med et mangfold av detaljer og på grensen til tegnet i uttrykket. 

Verkets meningsinnhold

Motivet i maleriet er hentet fra gården på Grønland, hvor verkstedet på gården ble leid av en pukkelrygg snekker. Wentzel fikk tillatelse å male arbeidsrommet hans etter som de var gode venner.[1]   Som tittelen tilsier er bildet et snekkerverksted. Dette kan også ses på elementene i bildet. I forgrunnen av bildet står det en barokk stol som er limt og satt i en tvinge, og som er med på å beskrive hverdagen til snekkeren. Betrakteren får en klar formening om at dette er en snekker som har spesialisert seg innenfor møbelsnekring. Redskapene på veggene som løvsager, huggjern og borvinde, forteller at det har med finsnekring å gjøre.[2]  Yrket til mannen blir også understreket ved handlingen han utfører. Vi finner også klare referanser til Wentzels samtid i bildet, blant annet Verdens Gang under høvelbenken, som ble oppfattet som en radikal avis i sin tid. På veggen henger det et portrettbilde av stortingsmannen Hermann Foss (1790 – 1853). Embetsmannen var opptatt av håndverkernes utdannelesemuligheter og rettigheter. Han er kjent for «flaggsaken», og er forbilde for Henrik Wergelands dikt «Nu hvil Deg, Borger det er fortjent». Litografiet av Foss kan også ses i Frokost I. Under portrettet er det et lite senromantisk oljetrykk av et kystparti. Slike trykk kunne ses i flere hjem på den tiden. Kunstforeningen gjorde innkjøp av trykk, og spilte en avgjørende rolle hos kunstnerne mot foreningens politikk. Andre elementer i maleriet som etasjeovnen indikerer at kunstneren har malt motivet på en kald årstid. Det fyres midt på dagen med en rødglødende ovn, hvor snekkeren har hengt skjerf og grove ullstrømper til tørk.[3]

Verket i samtidens kontekst

Naturalismen oppsto omkring 1840, som en motreaksjon til romantikken. Både i kunst og litteratur ble det viktig å beskrive livet og omgivelsene nøkternt og troverdig. Naturalistene tok avstand fra følelsesliv og fantasi, og beskrev vanlige menneskers hverdag uten å forskjønne eller idealisere. Realismen, som oppsto rundt 1870 og varte ut 1880- årene, kan sees som en forlengelse av denne kunstperioden. Ofte brukes termene også synonymt.[4]  Kunstnerne på 1880- tallet mente nok selv at de var den første generasjonen av malere som gjenga verden slik den faktisk så ut, og ikke slik man ønsket at den skulle være. Men naturalistiske uttrykk finner vi i flere perioder gjennom kunsthistorien. Derfor kan vi tenke at det heller handler om brudd med enkelte allment aksepterte konvensjoner, som for eksempel at kunstneren skulle jobbe med vakre motiver. Kunstnere i 1880- årene utvidet altså motivkretsen og tok for seg også de delene av samfunnet som før i liten grad hadde blitt skildret.[5]   Noen av kunstnerne, blant annet Christian Krohg, malte også samfunnskritiske bilder. Denne nye kunsten, med sitt sosialrealistiske innhold, en ærlig beskrivelse av ”la vie moderne”, falt imidlertid ikke i god jord hos det kunstinteresserte borgerskapet.  Maleriene ble oppfattet som stygge og frastøtende, ikke på grunn av malerstil eller teknikk, men fordi motivene brøt med det tradisjonelle synet på hva som var vakkert og skjønt.[6]  Denne kritikken ble ikke minst rettet mot Wentzels maleri. Han forsøkte å selge Et snekkerverksted gjennom Christiania Kunstforening, men styret nektet å ta det inn. Tommy Sørbø skriver humoristisk:

Gustav Wentzel var en flink kunstner som malte stygge bilder (…) Ovnen er full av størknede spyttklyser, og det henger noen sure sokker til tørk (…) ”Et snekkerverksted” var et stygt bilde som var pent malt, men måten det ble malt på, var elegant, glattslikket og skolert. Dette var et misbruk av talent![7]  

Flere kunstnere, blant dem Christian Krohg, støttet Wentzel i kampen om å få sitt bilde antatt, og som et resultat av de vedvarende stridighetene som fulgte mellom kunstnerne og foreningen, skapte kunstnerne i 1882 ”Kunstnernes Høstudstilling,”, etter modell fra Salongen i Paris. [8]

Som vi forstår, var Wentzels bilde banebrytende på mange måter. Men hva ønsket han å si med sitt maleri? Til tross for at realismens kunstnere ønsket å beskrive ”la vie moderne”, var det i virkeligheten bare et fåtall som var interessert i arbeiderklassen som motiv. I tillegg til Wentzel, finner vi i denne marginale gruppen Christian Krohg, Fredrik Kolstø, Halfdan Strøm og Sven Jørgensen. Av disse var det igjen kun Krohg som i særlig grad belyste og kommenterte de store sosiale skjevhetene i samfunnet. Wentzel jobbet ikke samfunnskritisk, og var heller ikke opptatt av noen dypere symbolikk. Selv om Et snekkerverksted har noen meningsbærende elementer, er bildet utpreget realistisk, og det fremste formålet er å gjengi omgivelsene så sant og objektivt som mulig. Likevel kan man tenke seg at Wentzels nøkterne observasjoner av virkeligheten åpnet folks øyne for arbeidernes trange kår, for urett og fattigdom. Slik sett ble det på sin måte en del av samfunnsdebatten.[9] 

Referanser

  1. Wentzel. Gustav Wentzel, 14.
  2. Sørbø. Norske malerier fra J.C Dahl og til i dag, 50.
  3. Ydstie. Nils Gustav Wentzels 1880 – talls maleri, 56 – 64.
  4. Store Norske Leksikon online, s. v ”naturalismen” https://snl.no/naturalisme/kunst (hentet 11. 9. 14)
  5. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 199- 200
  6. Bjørnsen, et al, Engasjert kunst, 41
  7. Sørbø, Norsk kunsthistorie, 56- 57
  8. Hostutstillingen online, hentet 11. 9. 14 http://www.hostutstillingen.no/historikk/
  9. Bjørnsen, et al, Engasjert kunst, 41- 42


Bibliografi

Bjørnsen, Bjørn, Ann Jensen, Lise Mjøs, Einar Wexelsen, Gerd Woll.  Engasjert kunst: billedkunsten speiler samfunnet. Oslo: Stenersenmuseet, Labyrinth Press, 1999

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur fra vikingtiden til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2009

Sørbø, Tommy. Norges kunsthistorie: en kladd. Oslo: Chr. Schibsteds Forlag A/S 

Wentzel, Kitty. Gustav Wentzel. Oslo: Gyldendal norsk forlag, 1956. 

Ydstie, Ingebjørg. Nils Gustav Wentzels 1880 – talls maleri: Skoleår og gjennombrudd. Oslo: Universitetet i Oslo, 1995. 

Eksterne lenker - Bildeliste

Frokost I  https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Fil:Frokost_I,_utsnitt.jpg
Frokost II https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Fil:Frokost_II,_Morgenstemning.jpg
Verdens Gang https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Fil:Verdens_Gang.jpg