Fra Lyshornet

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Maleriet Fra Lyshornet er et landskapsmaleri malt av Johan Christian Dahl i 1836. Teknikken er olje på lerret og maleriet er 41 x 50,5 cm. Tittelen er valgt av kunstneren selv og avbilder Lyshornet som ligger i Os, sørøst for Fanafjell i Bergen. Maleriet tilhører i dag Billedkunstsamlingene til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Maleriet var en gave til Nasjonalmuseet fra Kr. Nicolaysen i 1936.(kilde)

Motivbeskrivelse

Johan Christian Dahl, Fra Lyshornet, 1836. Olje på lerret, 41 x 50,5 cm. Foto: Børre Høstland.
Fjellene kommer ned fra høyre side og ned i en v-dal hvor man kan se et lite tjern. Lenger bak er det malt flere små vann og helt bakerst kan en skue toppen av det som kan være Bergen by, mellom to fjell. Over fjellene ruver enorme skyer og dekker til himmelen utenom et lite område med sol og klar himmel helt til venstre ved horisontlinjen, dette er også lyskilden i dette maleriet. Store deler av motivet er godt belyst og de aller nærmeste partiene ligger delvis i skygge. Fjellene er omtrent tildekket av mose og strå med noen områder hvor fjellet skinner igjennom.

Forgrunnen er det mørkeste partiet, mellomgrunnen er mest belyst, bakgrunnen er minst belyst, men fargene i dette partiet er de lyseste foruten skyene. Bildet er dermed delt inn i tre ulike partier. I forgrunnen ser vi en man ikledd bunad og rød lue som har med seg en flokk sauer og dessuten to geiter. Mannen har ryggen mot oss og skuer innover i det mektige landskapet. Mellom fjellene stiger tåken, sollyset treffer de midterste fjellene. Selve lyskilden er er utenfor billedrammen bak fjellet som vi kan se foten av i nedre venstre hjørne.

Formspråk

Komposisjon

Forgrunn, mellomgrunn, bakgrunn...

Dahl har benyttet seg av topukts-pespektiv i maleriet. Dette fremheves av fjellformasjonene i forgrunnen som skapet diagonale linjer som leder opp mot horisonten og ut til venstre og høyre rammekant. Krysningspunktet er plassert litt til venstre i maleriet, til venstre for den nederste sauen.

De diagonale linjene som skapes av fjellene i forgrunnen og mellomgrunnen kombinert med de mørke, truende uværsskyene legger tyngdepunktet i maleriet mot høyre. Denne asymmetrien er med på å skape spenning i motivet.[1]

En annen diagonal linje i maleriet som leder betrakterens blikk gjennom motivet er den usynlige linjen fra den ryggvendte mannen i det høyre hjørnet og diagonalt opp mot bebyggelsen til venstre i motivet. Denne linjen motvirker ikke bare den sterke dragningen mot høyre, men mannens blikkretning skaper assossiasjon til lengsel, tilhørighet og kontemplasjon.

Visuell avskjæring

utsnitt

Penselstrøk?

Penselstrøkene fremstår som raske og brutale. Dette gjør bildets framtoning mer organisk og samtidig som det er med på å underbygge brutaliteten i landskapet. Det skapes en assossiasjon til bevegelse uten at det er brukt utflytende penselstrøk.[2] 

Lys

Dahl har brukt solen som en naturlig lyskilde, og den befinner seg gjemt bak skyene, men også utenfor billedrommet. Måten lyset bryter gjennom skyene på kan tilsvare en solnedgang, som skaper en varm og idyllisk stemning. Det varme lyset fra solen og de sterke oransje og rødlige fargene gjør at betrakterens blikk automatisk blir trukket til mellomgrunnen.

Belysningen er karakteristisk for romantikken, og da gjerne for landskapsmalerier. Dahl var heller ikke ukjent for konseptet om å avbilde det nordiske landskapet med snille og varme farger, noe vi kan se i dette verket. Denne teknikken med en mørkere forgrunn, lysere mellomgrunn og en blandet bakgrunn, er en svært effektiv teknikk for å skape dybde i bildet, og ikke minst for å skildre den store kontrasten mellom de små figurene i forgrunnen og de store solbelagte fjellene i mellomgrunnen.

Farge

Dahl bruker fargene i maleriet for å fremme kontraster; ved hjelp av mye blått i de mørke skyene i bakgrunnen, det mørke fjellet i forgrunnen, og det oransje lyset som trenger gjennom skyene og legger seg over fjellet i mellomgrunnen, så skapes det en dissonans i bildet. Dahls fargebruk er naturalistisk og det er brukt en heterogen fargeskala med både varme og kalde farger. Bruk av rødlige fargetoner i vegetasjonen gir assosiasjoner til høst eller sensommer, og det var ikke unaturlig for de romantiske malerne å avbilde overgangsfasene i naturen.[3]

I bakgrunnen er det både mørke skyer, men også en mildere himmel på venstre side av bakgrunnen. Himmelen til venstre er ikke skyfri, men den er ikke like truende som de mørke skyene til høyre i bakgrunnen. Her ser man en tydelig kontrast mellom to vidt forskjellige portretteringer av en himmel, begge like kraftige i sitt utrykk. I mellomgrunnen er det avbildet et frodig fjell som belyses av lyskilden, som ligger til venstre i verket, og de kraftige oransje og rødlige fargene får fjellet i mellomgrunnen til være mer fremtredende enn forgrunn og bakgrunn. Bruken av de mørke fargene skaper et inntrykk om at fjellene og skyene i bakgrunnen er langt unna og bakover i bildeplanet, mens bruken av de lysere fargene gjør at fjellene i mellom- og forgrunnen fremstår som lenger frem i bildet.

Kontekst

København

I 1811 dro Dahl til København for å studere ved Akademiet. Der får han blant annet studere Jens Jules (1745 – 1802) landskapsbilder. Dette gir Dahl en forståelse av hvor viktig lys og atmosfære var for landskapets karakter[4] noe som blir viktig for han videre.

I Fra Lyshornet ser vi nettopp dette lys-arbeidet. Lyset også har klare romantiske trekk da det er stemningsskapende. Atmosfære var, som den romantiske dikteren Goethe skriver, pusten til jorda[5]. Dahl bruker lyset for å formidle nettopp atmosfære og den levende naturen. Men det er ikke bare dette som knytter Dahl til romantikken som bevegelse.

Dresden og romantikken

Dahl bosetter seg i Dresden i 1818, et valg som blir avgjørende for hans kunstnerskap. Her møter han den tyske romantikken. Da Fra Lyshornet  var ferdigstilt hadde han bodd i Dresden i Tyskland nesten 20 år. Dahls arbeid drar ofte paralleller til den tyske romantikeren Caspar Daniel Friedrich. Denne likheten er ikke tilfeldig da Friedrich og Dahl både bodde og jobbet sammen i Dresden.

Caspar Daniel Friedrich var Dahls største romantiske påvirkning. Vi ser dog at uttrykkene til de to kunstnerne blir forskjellige. Friedrich lener mot det gotiske, de tyske romantiske trekkene, mens vi ser at Dahls norske nasjonalfølelse skinne gjennom. Romantikkens nasjonale fokus skiller her de to kunstnerne. Romantisk var ikke bare Dahls begeistring for Norges fortid, hans kunst ble også en høysang til Norge[6]. Et viktig trekk videre for utviklingen av den norske romantikken.

Dahl satte på mange måter standarden for et nytt billedspråk innen landsaksmaleri, og innførte romantikken i den norske kunsten, som vi også ser i Fra Lyshornet. Når Dahl fikk hyllesten «den norske malerkunsts far» så var det nettopp fordi han var en foregangsfigur og den første norske malerne på europeisk nivå[7].

Litteratur

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3. utg. språkleg bearbeiding ved Kari Thorbjørnsen. Samlaget bøker for høgare utdanning. Oslo: Samlaget, 2009.

Mørstad, Erik. Malerileksikon: motivtyper, teorier og teknikker. Ny utg. Oslo: Unipub, 2007.

Referanser

  1. Mørstad, Malerileksikon: motiver, teorier og teknikker, 94.
  2. Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, (sett inn sidetall).
  3. Mørstad, Malerileksikon: motivtyper, teorier og teknikker, 182
  4. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 161.
  5. Danbolt, Norsk kunsthistorie, 168.
  6. Askeland, Norske malerier, 32.
  7. Askeland, Norske malerier, 27.