Fra Nordkapp

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Peder Balke, Fra Nordkapp, antakelig 1840. Olje på papplate, 67,5 x 84 cm. Foto: Børre Høstland.

Peder Andersen Balke, Nordkapp, Nasjonalmuseet

Peder Balke (1804-1887) gjorde håndverkerens pågangsmot og kunstnerens dramatiske visjoner til sitt verktøy. Han malte i den romantiske perioden, men han ble aldri en akseptert del av denne tradisjonen. Til det var hans malerier uten de mange detaljer, og hans teknikk av en mer ekspressiv art. Eller som hans lærer J.C. Dahl skrev til Welhaven i 1851 «... han er for udannet og slusket og har ej lært noget». (Alsvik, Henning. Peder Andersen Balke i Norsk kunstnerleksikon). I dag kan vi si han var forut for sin tid. Hans maleteknikk var radikal, så også hans politiske visjoner. Han var tilhenger av Marcus Thranes arbeiderbevegelse. Det var kanskje derfor han ble oversett og i lang tid etter sin død, en glemt maler. Men til jubileumsutstillingen i 1914, ble hans bilder tatt frem igjen. Balke utviklet med sine nordnorske bilder, en særegen, nordlig ikonografi. (Ikonografi er vitenskapen om kunstverkets innhold og betydning. Store norske leksikon). (jeg finner ikke lenke til referanser)

Motivbeskrivelse

Formspråk

Fargebruk

Lys og skygger

Lyset og skyggene spiller en stor rolle i maleriet. På grunn av den store kontrasten mellom lyset og skyggene får maleriet en dramatisk effekt. Lyset lager nærmest en linje langs bildets sentrum og belyser bildet fra midten og ut. Balke oppnådde denne effekten med det konsentrerte lyset i midten ved å legge en mørk lasur som er en gjennomsiktig oljemaling. Tykkere jo nærmere man kom bildets kant. (kilde her) Det første vi legger merke til er solen bak skyene, som er lyskilden i bildet. Denne lyskilden lyser opp partiet foran klippen, slik at de mørke partiene i bakgrunnen og forgrunnen som er rammet av skygger blir fremhevet. Lys stripene fra solen peker mot den lille båten til venstre og Nordkapp-platået. Dette kunne vært intensjonen til Balke. Med tanke på at verket heter Fra Nordkapp gir det mening at dette skal stå i sentrum.

Komposisjon

Teknikk

Kontekst

Er Balkes Nordkapp et maleri i romantikkens ånd?

Balke holdt fast på en romantisk oppfatning av verden på midten av 1800 tallet, da andre norske kunstnere beveget seg mot realismen. Vi kan finne flere tegn som viser Caspar David Friedrichs innflytelse på Balkes Nordkapp. Nordkapp er et maleri uten signatur eller dato. Det er anonymt, slik også Friedrichs malerier er. Gotikken var kilde til den tyske romantikken, og Friedrich fremhevet det gotiske kunstverkets anonymitet. Det gotiske kunstverket skulle vitne om en felles åndelighet. Frykten var velegnet til å bevege følelsene. Den sublime opplevelsen er noe skremmende vakkert.

Et annet tegn er lysmystikken. Det dramatiske lyset i Nordkapp er langt fra idyllisk, det handler om noe mystisk som kan gi en følelse av avmakt eller ensomhet. Dette har også Friedrich tatt opp i sine malerier inspirert fra Gotikken i bildet Klosterfriedhof i snø. Landskapet blir et symbol for menneskets situasjon, lyset er et symbol for erkjennelsen.

Det tredje likhetspunktet i Nordkapp er at menneskeskikkelsene er små og ubetydelige, de er ryggvendte og ser mot lyset. De er betraktere, slik vi er betraktere til maleriet. Landskapet er blitt et symbol for noe annet, det formidler noe metafysisk. I Friedrichs maleri Mennesker som ser på måneoppgang fra ca. 1822– introduserer han den ryggvendte figuren, mennesket er en betrakter. Symbolspråket og den moderne maleteknikken peker mot vår tid. Billedspråket er fullt av symboler. Mennesket mediterer over det hun ser. For Balke var det sublime en viktig opplevelse. Det sublime kan bety at vi ser utover og får en erkjennelse. Ved sublime opplevelser blir vi skaket av følelser, vi opplever noe grensesprengende, ukontrollert, noe som gir ærefrykt. Dette var inntrykk Balke fikk av naturen i nord. Balke beskriver ikke bare Nord-Norsk omskiftelige natur, han beskriver også menneskets kamp i naturen. På et øyeblikk kan naturen bli din fiende. I Nordkapp fremstår det enorme, massive fjellpartiet urokkelig. I mot dette står de speidende menneskene, vi aner de skal bli satt på prøve. Lyset er i ferd med å forsvinne. Det kommer tøffe tider. Dramatikken i bildet blir forsterket av det sterkt lysende sjøpartiet mellom fiskerne og det massive fjellveggen. Det ville og sublime landskapet står opp mot mennesket, eller overvinner mennesket dette? Kan mennesket sette seg ut over naturen? I dag kan vi tolke maleriet og symbolene i en annen, noe friere retning. Den stående, ryggvendte personen i båten kan være den som står opp mot naturen. Den er modig som står i en båt, skikkelsen er kampklar. Det er et menneske som står beredt til å kjempe for tilværelsen. Det sublime er det som overvelder oss og skaper frykt. Men menneskene kan ruste seg til kamp, slik Thranebevegelsen som Balke sympatiserte med gjorde.

Litteraturliste Alsvik, Henning: Peder Andersen Balke i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 8. september 2020 fra https://nkl.snl.no/Peder_Andersen_Balk Askeland, Jan, Norske malerier frå hellemaleriet til i dag, Johan Grieg forlag, 1992 Danbolt, Gunnar, Norsk kunsthistorie, Det norske samlaget, 2018 Ljøgod, Knut og Marit Ingeborg Lange og Christopher Riopelle, (red): Peder Balke, Visjon og revolusjon, Nord norsk kunstmuseum, 2014 Store norske Leksikon, Norsk kunsthistorie, Maleri etter 1814, https://snl.no/Norsk

Artikler: Peder Balke, Visjon og revolusjon, Marit Ingeborg Lange Jakten på det sublime, Peder Balke og romantikkens oppdagelse av nord, Knut Ljøgodt Gjenoppdagelsen av Peder Balke, fra Jubileumsutstillingen i 1914 til i dag, Guro Bråthen Balke/London/Den gang/Nå, Christopher Riopelle

Litteratur

Her listes bøker og artikler opp etter chicagomalen.

Referanser