Gert Jynge

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Billedkunstneren Gert Jynge, ble født i 1904 i daværende Kristiania, og døde i Oslo i 1994. Han ble utdannet ved Kunstakademiet 1929-1931 og var senere lærer ved Statens Håndverksskole for Kunst. Det mange ikke vet er at han studere jus, tok artium og gikk på tegneskolen samtidig.[1] Han var også en av andre norske kunstnerne (f.eks. Harriet Backer) som flyttet til Paris for å jobbe. Han utviklet seg selv som person og kunstner ganske sent, men ble til slutt en av få som sto sterkest.[2] Han hadde flere utenlandsopphold i Europa på 1920- og 1930-tallet som preget og utviklet ham som kunstner. Han var gift med Ragnhild Langmyr, også kunstner, kjent for «forenklede menneskefigurer og abstrakte geometriske former».[3] Nasjonalmuseet har 18 verk av Gert Jynge. [4]

Han hadde flere verk utstilt hos både Høstutstillingen og Kunstnerforbundet. Den norske kunsten i Jynges samtid var preget av fransk innflytelse også. Der det franske formspråket hadde fokus på dynamiske og realistiske figurer, var det den tyske ekspresjonismen som inspirerte Jynge; preget av et mer stilistisk uttrykk, med sterke farger og kontraster. Jynge var opptatt av et kontrollert formspråk der han kunne formidle et budskap med enkle midler.

Tidligere i hans karriere hadde Jynge produsert flere akter, noen dynamiske studier av mannskroppen. Disse var tegnet i realistisk stil og sto i stil med det franske uttrykket som sto sterkt i kunstkulturen på den tiden. Men allerede fra 20-årene av hadde Jynge god kunnskap til tysk ekspresjonisme, som vi ser tegn til i hans senere verk, og spesielt de grafiske. I mai 1933 dro Gert Jynge sammen med Sigurd Winge og Erling Enger på en studietur til Tyskland og på turen møtte de med Emil Nolde, Erich Heckel og Karl Schmidt-Rottluff, medlemmer av den tyske kunstnergruppen Die Brücke.[5]

Etter turen laget han verkene Sittende Akt og Sittende Mann. Jynge lagde trykket Sittende Akt i 30-tallet i mellomkrigstiden i Norge. 30-tallet var farget av flere kriser, det var mye arbeidsledighet og vanskelige kår for befolkningen. Ekspresjonismen møtte mennesker midt i en sosial krise, og brøt med det tidligere stilrene og estetiske. Da han laget disse verkene var han svært relevant på den norske kunstscenen. Man kan se at Jynge har lært og blitt inspirert av ekspresjonismens modernisme og primitivistiske streker. I Tyskland kom de norske kunstnerne i kontakt med flere tyske ekspresjonister, og dette resulterte i malerier der formspråket var preget av ”drastisk forenkling av figurene, grovt tilhugne, maskelignende ansikter og heftige fargekontraster”. Innflytelsen lar seg kjenne i flere av Jynge sine verk, og på en utstilling i Kunstnernes Hus i september 1935 viste han 30 malerier i ekspresjonistisk stil, samt 15 tresnitt.

Les om Gert Jynges verk

Referanser

  1. A, R. «Gert Jynge». Lørdagskvelden 1937, s.15.
  2. Store Norske Leksikon, s.v. «Akt (billedkunst)».
  3. Sviu, s.v. «Ragnhild Langmyr», Norsk Kunstnerleksikon online.
  4. https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/produsent/55485/gert-jynge
  5. Gjessing, s.v. «Gert Jynge», Norsk Kunstnerleksikon online.

Kilder

  • A, R. «Gert Jynge.», Lørdagskvelden. 1937. s.15 http://urn.nb.no/URN:NBN:no- nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19371211_0_49_1