Grindelwaldgletscheren
Grindelwaldgletscheren, malt av Thomas Fearnley, er et romantisk landskapsmaleri. Maleriet er malt med olje på lerret og har dimensjon 157x194cm. Verkets motiv er et fjellandskap basert på skisser tegnet under en reise i de sveitsiske alpene sensommeren 1835.[1] Bilde ble ferdigstilt i 1838, og kjøpt inn til Nasjonalmuseets samling 1839 i forbindelse med Nasjonalmuseets satsning på unge norske kunstnere.[2] Maleriet henger i dag i Nasjonalgalleriet som del av den permanente utstillingen “Livets dans”.
Grinderwaldgletscheren regnes som en av Fearnleys mest betydningsfulle verk.[3]
Innhold
Motivanalyse
Forgrunnen domineres av en frodig, grønn skogbunn med innslag av engblomster. Vi ser en vannrenne, en sti som snirkler seg innover i dalen, en mann fulgt av en hund, og videre flere sauer spredt rundt om, alle til høyre for den mannlige figuren. Forgrunnen er stort sett i skyggen av bildets lyskilde som befinner seg til høyre for landskapet vi ser, og jordfarger som brunt og grønt dominerer. Vi ser tre store trær på høyre side av verket. Trærne ser ut til å være gamle og værbitte, de runger høyt og dramatisk, og strekker seg mot himmelen. En isbre dominerer midtre del av maleriet og strekker seg horisontalt og dekker hele motivets bredde. I tillegg strekker den seg innover i bildeplanet til den møter himmelranden i bakgrunnen. Lyskilden treffer toppen av breen og fremhever de kantete foldene i isen og fjellveggene langs brearmen. Over breen flyr en fugl, og videre innover i bilde fortsetter breen mellom bratte fjellvegger som avgrenser den på begge sider.
For Fearnley var lys og mørke viktige virkemidler,[4] dette ser vi i kunstnerens bruk av farger. Landskapet i maleriet ligner en teaterkulisse, der forgrunnen er skyggelagt, og breen belyses nesten som med en lyskaster. Denne kontrasten i fargebruk gjør at vi opplever breen som større og mer fremtredende. Gjennom fargebruken forsterkes også foldene. De grønne og blå tonene skaper dybde i breens folder, og breen fremstår litt unaturlig i sin form.
Romantikken som kontekst
Thomas Fearnley regnes for å være en kunster i den romantiske tradisjonen. Romantikken er en kunsthistorisk rettning mellom ca. 1800-1850 og preges av individuelle og nasjonale forskjeller i Europa.[5] Fearnleys arbeid er nært knyttet til den romantiske stilen som vokste fram i Tyskland, der kunstneren bodde store deler av sitt liv.[5]
Fearnley gikk i lære hos Johan Christian Dahl som regnes som en av de fremste malerne innenfor den nasjonalromantiske tradisjonen i Norden.[6] Fearnley utviklet et nært forhold til Dahl ,[7] og lærte mye av han om teknikk og fargebruk.[8] Dahl fikk på denne måten stor innflytelse på Fearnleys motiver og malerstil.[7] Dette ser vi i Grindelwaldgletscheren gjennom detaljrealismen, den direkte og naturalistiske naturskildringen og "samvittighetfull udførelse i Detailler"[8] i avbildningen av forgrunnsvegetasjonen.
I den romantiske tradisjonen var man opptatt av å ikke bare bruke fornuften, men å la følelsene få innspill på lerretet.[9] Man ønsket å fremheve det storslåtte og mektige ved naturen på et universelt plan, dermed blir den sublime naturen en viktig del av det romantiske kunstutrykket.[8]
Den sublime naturen
Begrepet "det sublime" handler i romantikken først og fremst om ærefrykt for naturen, og om menneskets sanselige og følelsesmessige reaksjon på den.[8] Dette kommer til uttrykk i måten kunstnerne romantikken arbeidet med det effektfulle og dramatiske i sine landskapsmalerier for å formidle den sublime følelsen mennesket kan erfare i møte med naturen.[10] Fearnley ville fremheve og forsterke inntrykket av naturen, noe han gjør gjennom å forstørre den i sine verk.[8] Vi ser flere eksempler på dette i Grindelwaldglescheren.
Isbreen kan i seg selv, som naturfenomen, tolkes som sublim gjennom sin størrelse og det at den har blitt til før menneskets tidsalder. Avbildningen av den representerer derfor i seg selv det sublime. I maleriet danner foldene i breen linjer som samles i toppunktet på breen. Toppunktet befinner seg så vidt over og til venstre for det symmetriske midtpunktet i bildet, noe som skaper en levende dynamikk i den overordnede komposisjonen. Sammen med denne subtile asymmetrien, kan den kantete og aggressive formen på foldene i breen, samt de mystiske blå og grønne tonene i kontrast med det varme lyset fra solen (bildets lyskilde), være en referanse til den rå naturen og dens krefter - den mektige, farlige og vakre naturen. Dette estetiske valget gjenspeiler tidens kunstsyn og det sublime svært godt.
På venstre side av breen ser vi en sti som snirkler seg innover i dalen mot breen, etablerer retning diagonalt i bilde. Retningen til stien i forgrunnen skaper dybde og perspektiv videre inn i landskapet. Stiens linje fortsetter i breens folder og i dalens retning mot horisonten. Assosiasjoner til det uoversiktlige og ukjente videre innover i dalen, samt horisontens uendelighet er også nært forbundet med det sublime.
Den stigende, diagonale retningen i bildet forsterkes ved den isolerte, ryggvendte mannen, et element inspirert av billedkunstneren Caspar David Friedrich, som Fearnley traff under sitt opphold i Dressen.[2] Mannen på bildet er vendt mot breen og ser innover og oppover i dalen. Figuren skaper retning for tilskuerens blikk og vender vår oppmerksomhet mot breen og dens høyeste punkt. Den menneskelige figuren i bildet er også et viktig virkemiddel for å formidle størrelsen på breen, som forøvrig trolig er overdrevet for å gjøre den mer voldsom og fryktinngytende. Mennesket i møte med den storslåtte naturen er som nevnt et sentralt punkt i tanken om det sublime. En menneskelig skikkelse i bilde gir oss som tilskuere et tydelig referansepunkt, noe vi kan identifisere oss med, og skaper sammen med den detaljerte avbildningen av naturen, en dynamikk mellom naturens storheten som omgir det lille mennesket.
Litteraturliste
Aubert, Andreas. Thomas Fearnley: en biografisk skisse:ved Kunstforeningsns hundreaars-utstilling av hans verker. Kristiania: Norges Sjøfartstidenes Bogtrykkeri 1903.
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie: bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utg. Oslo: Det Norske Samlaget, 2009.
Haverkamp, Frode Ernst. "Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945”, Sist lastet09.09.17 http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.M.00038.
Haverkamp, Frode Ernst. s.v.“Thomas Fearnley - 1”, Norsk biografisk leksikon, online. Sist lastet 09.09.17. https://nbl.snl.no/Thomas_Fearnley_-_1.
Malmanger, Magne. “Maleriet 1814-1870” i Norges kunsthistorie, bind 4 - Det unge norske, red. Knut Berg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag 1981.
Store norske leksikon online, s.v. «Romantikken - kunst». 11.09.2017. https://snl.no/romantikken_-_kunst.
Pooke, Grant & Newall, Daiana. Art History. The Basics. Oxon: Rutledge, 2008.
Willoch, Sigurd. «Thomas Fearnley», Norsk kunstnerleksikon online. 07.09.2017. https://nkl.snl.no/Thomas_Fearnley.
Referanser
- ↑ Aubert, Thomas Fearnley: en biografisk skisse, 22.
- ↑ 2,0 2,1 Haverkamp, s.v. “Thomas Fearnley - 1”, Norsk biografisk leksikon online.
- ↑ Haverkamp, "Høydepunkter. Kunst fra antikken til 1945”, online.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 170.
- ↑ 5,0 5,1 Store norske leksikon online, s.v. «Romantikken - kunst».
- ↑ Malmanger, Maleriet 1814-1870, 178.
- ↑ 7,0 7,1 Willoch, «Thomas Fearnley».
- ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 Danbolt, Norsk kunsthistorie, 169.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 173.
- ↑ Pooke & Newall, Art History, The Basics, 18.
