Ivar Aasen

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Dyre Vaa, Ivar Aasen, 1952/1963. Bronse, h. 61 cm. Foto: Arthur Sand. UiO.

Portrettbysten Ivar Aasen av Dyre Vaa var en gave til Universitet i Oslo (UiO) fra Bondeungdomslaget. Verket ble avduket i 1963, og plassert i Ivar Aasens hage mellom Niels Treschows hus og Henrik Wergelands hus på Blinderen. Bysten er laget av bronse (h. 61 cm x b. 75 cm), og sokkelen (160 cm høy) den ble plassert på av granitt. UiOs byste er en replikk av selve hodet av Aasenmonumentet som Dyre Vaa utformet i Ørsta i 1952. Verket ble laget lenge etter Aasens død, så portrettet hans ble basert på et fotografi.

Beskrivelse av skulpturen

Motivbeskrivelse

Skulpturen av Ivar Aasen er presentert som gammel mann i 70 årene, med 1800-tallets bekledning. Bysten starter omtrent der armhulene begynner, og han fremstilles som en velstående mann. Bysten er plassert på en granittsokkel utsmykket som marmor. Uttrykket til Aasen er presentert av Dyre Vaa som avslappet og rolig, men oppvakt. Ser vi nærmere på bysten kan vi se at han har rynker rundt øynene og ved munnvikene. Bysten har en ru overflate, som reflekterer en likhet med penselstrøk fra et maleri. Fine detaljer av hår, både det markante skjegget og de buskete øyenbrynene er tydelig skravert inn i bysten. Når vi beveger oss rundt verket, ser vi at detaljer forsvinner litt. Likevel kan man se silhuetten av jakke, hode og hår. På høyre side av sokkelen står det skrevet på et messingskilt "Avduket 1963 utført av Dyre Vaa". Ser vi på venstre skulder har Dyre Vaa risset inn navnet sitt for å markere kunsten sin.

Plassering

Bysten av Ivar Aasen er plassert på et uteareal ved Det Humanistiske Fakultet (HF) på Blinderen, Universitetet i Oslo. Hagen er U-formet og inneholder også en vanninnstallasjon, rhododendronhekker og benker. Skulpturen er plassert i venstre hjørne, og er omringet av trær som vokser over og rundt bysten. Trærne bidrar til å beskytte bysten fra lys, også at bysten skjermes noe fra omgivelsene.

Ut fra bystens plassering vil de fleste som ser bysten være studenter og det kan antas at Aasen er kjent som en størrelse i utviklingen av det norske språk og identitet. Reisekofferten og landsmålsordboken fra det opprinnelige Aasenmonumentet trengs dermed ikke for at studenter skal kjenne igjen personen som presenteres. Universitetet har fått hodet - den intellektuelle delen - og den står på egne ben overfor publikum her.

Bystens hode er noe vridd mot høyre skulder. Ved å ta bystens plassering i betraktning og ved bruk av kompass, viser det seg at Aasens ansikt er vendt mot vest. Dette kan tolkes til å ha en sammenheng med Aasens liv og virke på Vestlandet og innen nynorsk.

Materialer

Skulpturen Ivar Aasen er støpt i bronse og plassert på en sokkel av granitt. Opprinnelig var bronse betegnelsen på en legering av kobber og tinn. Senere har betegnelsen blitt et samlende begrep for en hel del legeringer hvor kobber er hovedmetallet.[1] Grunnen til at bronse ofte er brukt og egner seg til støping av skulpturer handler blant annet om materialets utseende, styrke samt hvordan det er lett å gjengi detaljer i overflaten.[2]

Fargen på skulpturen er mørk grågrønn. Dette kommer av dannelse av patina, som finner sted når kobber oksiderer. Bysten preges av vær, vind og tid. Dette gjør at bysten av Aasen fremstår som en naturlig del av miljøet den er plassert i.

Verkets opprinnelse og historiske kontekst

Dyre Vaa, Ivar Aasen, 1952. Bronse. Foto: Ivar Longvastøl. Samling: Ivar Aasen-tunet. Hentet fra: https://www.firda.no/nyhende/ivar-aasen-held-stand/s/1-51-6420758
Carl Christian Wischmann, Ivar Aasen, 1881. Fotografi. Samling: Ivar Aasen-tunet. Hentet fra: https://digitaltmuseum.no/011012995248/ivar-aasen-1881

Bysten er en replikk av en del av et større verk som ble laget ca. 10 år tidligere. Det opprinnelige verket står ved Ivar Aasen-tunet i Ørsta og ble innviet i 1953 i forbindelse med 140 års jubileet for Ivar Aasens fødsel. Dyre Vaa møtte aldri Ivar Aasen selv, han arbeidet med Ivar Aasen utfra et fotografi der Aasen var 68 år gammel. Kunstnere som hadde avbildet Ivar Aasen i live var Augusta Finne (Ivar Aasen, 1896. Bronse) og Johan Nordhagen (Ivar Aasen, 1896. Radering).

Etter 2. verdenskrig skulle Norge gjenoppbygges på mange områder. Det ble reist mange monumenter og krigsminnesmerker over hele landet. Norsk billedhuggerforening (NBF) ble stiftet i 1946, og medvirket til at erfarne billedkunstnere fikk oppdrag. Dyre Vaa var en svært erfaren kunstner som tidligere hadde arbeidet både med Nidarosdomen og Oslo rådhus, og fikk tilbudet om å utføre minnesmerket over Ivar Aasen.

Impresjonistisk skulptur som inspirasjonskilde

Bysten fremstår som en realistisk gjengivelse av Aasen, selv om den er noe forstørret. Nærmer man seg bysten og betrakter den på kortere avstand, kan man imidlertid se at skulpturen har mange små ujevnheter i hele overflaten. Det kan nesten se ut som om overflaten er formgitt gjennom små, men grove penselstrøk, som et maleri. Disse kvalitetene kan ses i lys av at Dyre Vaa i tillegg til billedhugger også var maler. Flere har påpekt denne sammenhengen, og den ”rå” og maleriske bruken av form som går igjen i både hans malerier og skulpturer.[3] Dette må nok også ses i lys av kunsthistoriske strømninger i Vaas samtid og hans inspirasjonskilder.

I begynnelsen av 1900-tallet hadde skulpturen revet seg løs fra klassisismen og blitt mer moderne.[4] Dyre Vaa hadde således sitt virke i kjølvannet av impresjonismen.[5] En retning som er mer opptatt av persepsjon og hvordan lyset reflekterer i overflaten enn man var i sen-klassisismen, som prøver å fremstå som ”virkelig” eller naturtro. Illusjonen av naturtrohet er større jo lenger vekk man betrakter bysten, mens man nærmere skulpturen blir mer bevisst på at det er snakk om et kunstverk. Illusjonen blir oppløst og man blir mer bevisst på kunstmidlene, herunder modelleringsmåten.

Vaa var da også en stor beundrer av arbeidene til Auguste Rodin[3] (1840-1917) ”som hadde skapt en bronseskulptur som ikke var glatt og polert, men hadde en riflet overflatestruktur som reflekterte arbeidet som var gjort i likhet med penselstrøk på et maleri”.[4] Disse trekkene finner man også tydelig igjen i Vaas byste.

En annen viktig inspirasjonskilde for Vaa, var kunstneren Edgar Degas som også knyttes til impresjonismen. I 1923 gav Vaa ut en artikkel der han hyller skulpturene hans. I følgende sitat viser Vaa til nettopp noen av de formmessige trekkene det her er pekt på i forbindelse med Aasen-bysten: "Enda så skissemessige skulpturene hans er, så fillete og sønderrevet han lager flaten så har den store skulptøren sans for balansen i lekamsdelene og mellom formene”.[3]

Litteratur

Referanser

  1. Di Sabatino, Marisa. "Bronse". Store norske leksikon online, oppsøkt 26.10.2018. https://snl.no/bronse
  2. Vigeland-museet. "Kunstordliste". Vigeland-museet og parken, oppsøkt 26.10.2018. http://www.vigeland.museum.no/images/stories/formidling/kunstordliste.pdf
  3. 3,0 3,1 3,2 Vinje, Arne. Dyre Vaa – Ein kunstnarbiografi. Oslo: Det norske samlaget, 1997.
  4. 4,0 4,1 Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 3. Utgåve, 2009.
  5. Tschudi-Madsen, Stephan & Johannesen, Ole Rønning. (2018, 12. juni). Impresjonisme: billedkunst. I Store norske leksikon. Hentet 12. september 2018 fra https://snl.no/impresjonisme_-_billedkunst