Morgenstemning

Morgenstemning (1885), også kjent som Frokost II, av Gustav Wentzel (1859-1927). Olje på lerret, 126 x 141,8 cm. Maleriet har vært i Nasjonalmuseets eie siden 1898, og er stilt ut i andre etasje i dagens museum i Oslo.

Gustav Wentzel, Morgenstemning, 1885. Olje på lerret, 126 x 141,8 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

 

Gjennom 1880-årene var Gustav Wentzel blant de nyetablerte malerne som gjorde seg mest gjeldende, og hadde en svært markant og bemerkelsesverdig profil. Dette maleriet med samme tittel som Edvard Griegs verdensberømte musikkstykke Morgenstemning fra 1875, ble malt ti år senere, og introduserer for første gang kunstverden for den usminkede, nostalgiske atmosfæren rundt frokostbordet hos en vanlig, norsk middelklassefamilie  

Motivbeskrivelse og innholdsanalyse

Gustav Wentzels Morgenstemning er en øyeblikksskildring av et vanlig hverdagsrituale hjemme hos familien Wentzel, og avbilder denne typiske middelklassefamiliens morgenstund. Sjangermaleriet viser seks mennesker i organisk symmetri rundt frokostbordet, og har en naturlig og hverdagslig balanse. Rommet er vel innredet. Toppen av en Biedermeier-sofa markerer midtpunktet, med tre av de avbildede på hver sin side. Frokostbordet står plassert direkte foran et vindu, og gjennom transparente blondegardiner får vi utsikt over gaten og verden utenfor, som tilsynelatende befinner seg i vinterhalvåret. Det er stor kontrast mellom det kalde dagslyset utenfor, og det lune, nærmest glødende lyset i den lille stuen. Rommet er badet i et mykt, diffust morgenlys, og gir inntrykk av en komfortabel og harmonisk stemning. Rommets indre lyskilde kommer fra en parafinlampe, plassert på bordet; som er dekket og pyntet med en hvit duk. Selve lampen skjules bak morens hode, men den belyser bordet og objektene; særlig familiemedlemmenes ansikter, og får dem til å fremstå nærmest glødende. Lyset fanger tilskuerens oppmerksomhet, og skaper skygger bak menneskene og gjenstandene -- som gir en illusjon av dybde i maleriet. Veggene er prydet med dekorasjoner, som bilder og veggur. Portrettet som henger øverst til venstre over farens hode viser en mann; muligens en prest.

De seks personene kan identifiseres som Wentzels familie, sittende rundt et bord mens de spiser frokost[1]. Skikkelsen med ryggen vendt direkte mot tilskueren, i forgrunnen av maleriet, kan identifiseres som Wentzels mor. Den delvis skjulte jenta ovenfor moren er Wentzels søster Dagny. Mannen helt til venstre som leser avisen, er kunstnerens far, og den unge mannen med boken i midten av motivet er broren, Carl Sebastian. Den andre unge mannen som drikker av en skål, er Wentzels andre bror Fritjof. Den lille piken, er lillesøster Sofie som står oppreist, og er midt i en bevegelse, hvor hun lener seg energisk på bordet. Familien er relativt statiske, de holder på med sine egne ting. Alle blikk er vendt nedover, eller bort fra tilskueren. Vi møter ingen øyne, og får ikke kontakt med menneskene i bildet. Blikkene trekker vekten av komposisjonen nedover mot bordet, og skaper en tyngdekraft som komplimenterer det gylne snitt.

Gustav Wentzels familie er et eksempel på det hverdagslige arbeidermennesket. Både mor og far var førstegenerasjonsinnvandrere til Kristiania som hadde funnet seg arbeid i en by som stadig gjennomgikk mer industrialisering. Wentzels morgenstemning var antagelig ikke ment som en samfunnskritikk som naturalismen ofte lente seg mot når det kom til tematikk. Dette motivet avbilder akkurat det bildet har fått som navn: morgenstemningen. Vi blir møtt med et stille øyeblikk, en alminnelig familie adskilt fra verden inne i sin lille boble belyst av lyset på bordet. Vi møter en scene satt på avstand fra den ytre verden. Wentzel skildrer den menneskelige tilværelsen på en ærlig og ufiltrert måte. Maleriet henter frem skjønnheten i hverdagslige øyeblikk. Selv i en tilsynelatende enkel situasjon som en frokost, kan det ligge en dypere skjønnhet og verdi når man tar seg tid til å verdsette.

Denne avstanden fra den ytre verden, vår verden, verden utenfor gardinen blir forsterket av at vi ikke får kontakt med noen av familiemedlemmene i motivet. Gardinen er halvveis trukket for, men vi som tilskuer ser fortsatt denne lille delen av verden utenfor. Det sterke øyeblikks preget i motivet får det til å kjennes ut som om vi som tilskuer forstyrrer ved å se på motivet.  Vi lukter peisen, hører lyden av kopper og raslingen av avispapir. Dette er et bilde som avbilder den alminnelige norske arbeiderfamilien som nyter roen før de må tre ut i verden.

Formalanalyse

Lys og fargebruk

Det er stor kontrast mellom det kalde dagslyset utenfor, og det lune, nærmest glødende lyset i den lille stuen. Maleriet er, med unntak av vinteren utenfor vinduet, en komposisjon bestående av varme farger. Spillet mellom skygger og gyllent lys fra oljelampen, den myke, lilla fargen på̊ tapetet, akkompagnert av morens nattrøye i det ellers dunkelt opplyste rommet, tjener som den atmosfæriske fargebrukens hovedkomponenter. Bak nattrøyen fortsetter den mørke hvitfargen helt opp til toppen av lerretet, med sjatteringer fra omgivelsene av lilla og blått. Duken, de maleriske blondegardinene, og det hvite bylandskapet utenfor, skaper en tredeling av lerretet, og en felles, nøytral grunn i midten av skikkelsene. 

Dette motivet legger ikke like stor vekt på det stofflige som vi har sett i de tidligere verkene hans, men fremhever heller det atmosfæriske. Hele motivet er sterkt preget av dualiteten mellom de to lyskildene, og vi ser en aktiv bruk av kontrasterende farger. Det gule lampelyset har en stor plass i komposisjonen og dominerer over motivets lokalfarger, men er likevel ikke overveldende. Etter Wentzels andre studieopphold i Paris ser vi at hans interesse skiftet fra gjenstandens egenverdi og lokalfarge, til å tolke farger som noe dynamisk, og avhengig av lys. Dette er for eksempel synlig i morens egentlig hvite nattkjole, som er malt med blant annet innslag av blått, og i ansiktene som illumineres av det oransje lampelyset.

Selve lampen skjules bak morens hode, men belyser bordet og objektene, særlig familiemedlemmenes ansikter, og får dem til å virke nesten glødende. Lyset fungerer som et visuelt midtpunkt som tiltrekker oppmerksomhet. En følelse av lunhet og varme fyller rommet. Lyset skaper også skygger bak menneskene og gjenstandene, som gir en illusjon av rom og avstand i maleriet.

Penselstrøk

Wentzel skildrer ulike teksturer på̊ lerretet med forskjellige penselstrøk. Håret er komponert av store, røffe penselstrøk, for å få frem den noe bustete strukturen bestående av den store mengden hårstrå̊. Serviset derimot, har en glatt overflate som gjør at vi som tilskuere oppfatter at det sannsynligvis er porselen som er avbildet. 

Verket er i all hovedsak malerisk. Formene er myke og flytende, og bærer preg av kunstnerens personlige hånd. Dette kan vi spesielt merke oss i ansiktet til broren som sitter i midten av komposisjonen, og i blondegardinene, hvor penselstrøkene er svært tydelige. Bruken av en bredere pensel skaper en slags bevegelse i motivet som tilskueren egentlig ikke legger merke til før den står nært inntil motivet. Denne illusjonistiske bevegeligheten merkes også i den hvite duken og i morens nattkjole. Det lineære finner vi blant annet i bygningene utenfor vinduet, ved lillesøsterens røde skjørt mot den hvite duken, og i dekorasjonene på veggen inne i rommet.

Vi inviteres inn i Wentzels eget hjem, og får et innblikk inn i hans private sfære. De korte og brede penselstrøkene viser en rask og intuitiv maleteknikk som gir inntrykk av at han malte bildet direkte foran motivet og gjenga det slik han umiddelbart så det. Maleriet fanger øyeblikket, og gir betrakteren en følelse av å være til stede i tiden og rommet. Samtidig er detaljene i maleriet relativt nøye utarbeidet, noe som gir mulighet til å fordype seg i scenen og oppleve familiens dagligliv på en dyptgripende måte.

Betrakter man bildet på̊ avstand, ser det mer realistisk ut enn når man nærmer seg det. Da registrerer man nemlig de store, kryssende penselstrøkene, og den moe overdrevne fargebruken i henhold til lyskilden. Skålen med smør som står foran lillesøsterens høyre arm, har også̊ tydelig blitt malt i “feil” rekkefølge, hvor den gule malingsklatten ligger utenpå̊ den transparente glassbollen. Da disse “overdrivelsene” ellers er med på̊ å danne en stemningsgivende effekt, kan det tyde på̊ at bildet som en hverdagslig scene er ment til å gli inn i et hjem hvor man ikke betrakter det for nøye, eller eventuelt fra en viss avstand – ettersom bildet også̊ var ment for det kommersielle markedet.

Kunstneren sin bruk av raske strøk på et detaljert verk bidrar med å gjøre det uanstrengt, men likevel gjennomtenkt. Samspillet mellom bruken av fargene, lyset, og skygge, gir en helhetlig effekt av ro og harmoni.

Kontekstualisering

Naturalisme

Naturalismen blomstrer i kunstverden på 1880-tallet, og ble ofte brukt som et politisk våpen. Naturalistene hadde som regel et mål om å fremstille den usminkede virkeligheten så nøyaktig som mulig, og med den, alle de sosiale sjiktene som tidligere ikke hadde hatt noen plass i kunsten. Gustav Wentzel, også kjent som «Naturalismens fører», utfordret de dominerende konvensjonene i samtidskunsten. Hans engasjement lå i å fremstille verden slik han så den, uten å idealisere eller fordreie virkeligheten. Hans malerier fokuserte ofte på hverdagslige scener og situasjoner som sjelden ble utforsket i samtidskunsten. Han eksponerte samfunnsklasser og realiteter som mange på den tiden kanskje hadde foretrukket å ignorere. Dette gjorde ham til en betydelig figur i den norske naturalismens bevegelse, kjennetegnet ved sin ærlige og rå fremstilling av menneskers liv, og samfunnet rundt dem. 

Morgenstemning viser hvordan Gustav Wentzel brukte naturalismens prinsipper til å fange hverdagslige øyeblikk med realisme og følsomhet. Maleriet gir oss en dyptgripende innsikt i familielivets enkle skjønnhet, og reflekterer naturalistenes ønske om å presentere virkeligheten slik den er, uten kunstnerisk idealisering. Maleriet er blottet for det konservativt ideale og «vakre». I stedet tar det en mer nøyaktig og realistisk tilnærming til sin avbildning. Det søker ikke å idealisere eller glamorisere hverdagslivet eller menneskene det skildrer, men er likevel ikke totalt blottet for nostalgi.  

I den aktuelle samtiden var klasseskillet svært hemmende for kunstnernes utvikling. Kunst var noe som var forbeholdt de «dannede», og følgelig bestod Kunstforeningen utelukkende av akademikere. Wentzel gjorde opprør mot klasseskillet ved å avbilde mennesker fra alskens sosiale sjikter i hverdagslige situasjoner. Det aktuelle bildet, Morgenstemning, er malt bare fire år etter at Snekkersvennen, Wentzels avbildning av en enkel, pukkelrygget snekker, ble refusert av Kunstforeningen fordi det “var blottet for det ædle, det skjønne, det ideale”, og dermed ikke passet inn i tidens etablerte kunstdefinisjon. Dette markerte starten på kunstnernes opprør mot Kunstforeningen, som året etter resulterte i Høstutstillingen.

Reisen til Paris - Fra Naturalisme til Impresjonisme

Like før Wentzel maler Morgenstemning, har han vært på sin andre reise til Paris, og latt seg inspirere av den franske impresjonismen, med sin frie og raffinerte fargebruk.

Fransk impresjonisme la vekt på å fange øyeblikkets inntrykk, og så på motivet som en slags analyse av en opplevelse. Karakteristisk for impresjonismen var de tydelige penselstrøkene, hverdagslige motiver, oppløsningen av fast form, og fokus på fargen som en opplevelse. Denne franske innflytelsen tok Wentzel med seg hjem til Norge, og i Morgenstemning, ser vi en utvikling av hans teknikk fra tidligere verk: Hans bruk av raske strøk og subtil observasjon lokale farger under påvirkning av lys og atmosfære.

Hjemmet i Pilestredet

I Wentzels barndom kom hans godsinnede far i økonomisk ulage, og måtte derfor selge gården de bodde i. Den flittige moren tok dermed over styringen av familie og husholdning, og etter noen år med hardt arbeid i en moteforretning, hadde hun råd til å kjøpe en gård i Pilestredet. det er i denne gården Gustav Wentzel med tre års mellomrom maler begge sine frokostscener.

Wentzels familie er et eksempel på det hverdagslige arbeidermennesket. Både mor og far var førstegenerasjonsinnvandrere til Kristiania som hadde funnet seg arbeid i en by som stadig gjennomgikk mer industrialisering. Dette motivet avbilder akkurat det bildet har fått som navn, nemlig Morgenstemning. Vi blir møtt av et stille øyeblikk; en alminnelig småborgerlig familie midtveis i frokostritualet, og adskilt fra den kalde vinterverden utenfor.

Bibliografi

Gunnar Danbolt, Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 3. utg. (Oslo: Det Norske Samlaget, 2009), 233.

Ingebjørg Ydstie, Den vare iakttageren fra Gustav Wentzel. Utstillingskomiteen for Aur Prestegård, 1999: 11-18. Tidsskrift fra Nasjonalmuseets bibliotek.

Ingeborg Glambek, Om kunst de siste 200 år. 2 utg. Oslo: Skolebokforlaget, 1994

Leif Østby. “Wentzel, (Nils) Gustav”. Oxford Art Online. (2003) : https://www.oxfordartonline.com/groveart/display/10.1093/gao/9781884446054.001.0001/oao-9781884446054-e-7000091162 

Nasjonalmuseet, 2023. Gustav Wentzel, Morgenstemning.

https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.00496.

Tschudi-Madsen, Stephan; Johannesen, Ole Rønning, Impresjonisme, store norske leksikon, 10 januar 2023. Oppsøkt 14.09.23. https://snl.no/impresjonisme_-_billedkunst

Wagner, Wanda, Familiebilder i 1880-årene. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, 2010: 40 - 66.https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24494/NyKunsthistoriexmasteroppgavexutenxbilder.pdf?sequence=4

Wentzel, Kitty. Gustav Wentzel. Oslo: Gyldendal norske forlag, 1956