Natt i Saint-Cloud

Edvard Munch, Natt i Saint-Cloud, 1890. Olje på lerret, 64,5 x 54. Foto: Nasjonalmuseet.

Edvard Munch malte Natt i Saint-Cloud i 1890 da han var i Frankrike og hadde mottatt Statens kunstnerstipend. Maleriet ble utstilt på Høstutstillingen samme år under navnet "Natt". Natt i Saint- Cloud er malt med olje på lerret og måler 64,5 x 54 cm. I dag eies verket av Nasjonalmuseet i Oslo.

Motivbeskrivelse

I maleriet er det en figur som sitter i et mørkt rom på en sofa og holder en sigarett mens han ser ut vinduet. Mannen har på seg flosshatt og noe som ligne en ytterkåpe. Rommet har få møbler, en lampe i taket, et bord og benken mannen sitter på. Mannen er snudd unna, men er midtpunktet i bildet. Rommet har ingen egen lyskilde, men blir belyst av månen i horisonten. Lyset kommer inn vinduet og lander på gulvet. Vinduet består av de lyseste fargene i verket og rammen til vinduet har tydelige linjer som former et kors. Korset fra rammen gjenvises på gulvet hvor lyset lander. Møblene og figuren er dekket i skygge og lyset skaper en tydelig silhuett av profilen til mannen.

Bildet har monokrom fargebehandling, dette gjør maleriet til et valørmaleri. Et valørmaleri er et maleri hvor ulike nyanser av den samme fargen, i dette tilfellet blå, blir brukt. Kalles også tonemaleri. Denne teknikken er ofte brukt for å løfte stemningen i et bilde. Valørmaleriet ble av sine samtidskritikere tolket som et utrykk av nevrasteni.

Innholdsanalyse

Natt i Saint-Cloud er et maleri som viser til endringene i samfunnet og hvordan folket reagerte til dem. Verket fokuserer hovedsakelig på de psykologiske effektene ved tilværelsen hvor Munch tar for seg stemningen ved å reflektere menneskets indre følelser på de ytre omgivelsene. Denne ideen til Munch ble senere kalt det «kunstneriske manifest» eller «St. Cloud-manifestet». Vi kan se dette gjennom stilheten i bildet og de melankolske fargene.

Natt i Saint-Cloud viser også til Munch sin emosjonelle tilstand. Korset i vinduet, stillheten og de melankolske fargene viser til dette. 

Vinduet

Vinduet har en stor rolle i dette bildet. Vinduskarmen minner om to kors og kan være et symbol på dødens evige nærhet. Det fungerer som en grense mellom liv og stillhet. Natt i Saint- Cloud viser det moderne mennesket, separert fra naturen, ensom i en leilighet i Saint-Cloud. Dette grunnes av at alt lys og liv kommer utenfra.

Vindusmotivet er noe som kommer fra den tyske romantikken hvor det ble brukt for å vise menneskets relasjon til verden, som natur og andre mennesker. Det har også blitt brukt som en sperre for å vise det uoppnåelige, lengsler eller ensomhet. Denne grensen kan tydes som et symbol som viser til Munch sin sorg ovenfor farens død og hans ensomhet.

Figuren

Figuren i bildet er mest sannsynlig Munch sin venn Emmanuel Goldstein. Figuren sitter og ser ut vinduet, vi kan anta at han tenker. Denne figuren som er en kontrast til lyset, skaper en stemning til rommet og er fokuspunktet i bildet. Han har på seg hatt og frakk, som kan tolkes som om han ikke slapper av. Han er forberedt til å dra øyeblikkelig. Dette er et sted hvor en venter, ikke slapper av. Andreas Aubert var en kunstkritiker som mente at rommet er et venteværelse, selv om vi vet at dette var Munchs midlertidig oppholdsrom. Dette kan vi se med at mannen sitter med sitt yttertøy. Uansett om dette er et venteværelse eller ikke, venter mannen på noe.

Fargene

Blå er ofte, spesielt i Munchs bilder, en representasjon av menneskets melankolske natur, kulde og sorg. Sammen med rødt, som representerer lidenskap, sinne og varme skaper Munch en symbolsk atmosfære. Munch bruker fargene i Natt i Saint-Cloud for å male noe vi ikke kan se, menneskets indres følelser og stemning. Dette gjelder også Munch sin ensomhet som blir representert gjennom blå fargen i dette mørke rommet.

Fargesymbolikk er noe som endrer seg hele tiden, men blått har ofte symbolisert trofasthet og indre ro. Dette er helt det motsatte av Natt i Saint-Cloud. Mørstad og Tschudi-Madsen anerkjenner dette og sier «Nyanser av blått mot svart kan man si symboliserer en flytende stemning og melankoli».

Kontekst

Oppholdet i Frankrike

Frankrike var på 1800-tallet svært viktig for nyvinninger innenfor europeisk malerkunst, og Munch var ikke den eneste som reiste til Paris for å utvikle sine evner. Under attenhundretallets andre del var fransk kunst inspirert av japanske tresnitt, hvor silhuetten var et sentralt motiv, noe en kan se i Natt i St-Cloud. Han måtte i løpet av oppholdet flytte fra Paris til St-Cloud grunnet kolerautbrudd og det er altså her han maler dette. I løpet av dette oppholdet døde Munchs far, dette tapet uten mulighet for hjemreise må antas å ha påvirket Munchs psyke og flere kunsthistorikere har trukket en sammenheng mellom dette og Natt i St-Cloud.

Munchs manifest

«Det skal ikke længre males interiører og folk som leser og kvinder som strikker. / Det skal være levende mennesker der puster og føler og elsker og lider- / Folk skal forstaa det hellige ved det og de skal ta seg hatten af som i en kirke.» Dette ansees for å være Munchs kunstneriske manifest, og ble formulert i samme tidsrom Natt i Saint-Cloud ble malt og ferdigstilt. Bildet er altså et viktig eksempel på utviklingen av Munchs kunst til det uttrykket som har gjort han til en av verdenshistoriens største malere.

Litteraturens modernisme

1890 regnes som begynnelsen for litteraturens modernisme, samme år Natt i St-Cloud ble ferdigstilt. Modernismens litteratur hadde fokus på det fremmedgjorte menneske i en moderne verden, og den tidligere så strenge diktformens regler var i oppløsning. Den norske dikteren Vilhelm Krag skrev nettopp et slikt dikt til Natt i St-Cloud, en såkalt ekfrase. Diktet er skrevet fra perspektivet til silhuetten og beskriver motivet vi så vidt ser ut av vinduet og kollapser så inn i en drømmeliknende beskrivelse av kjærlighetssorg. Dette innadvendte var med andre ord svært prekært og påtakelig for selv samtidige kunstnere i både inn og utland.

Litteratur

Bischoff, U. ( 1993). Edvard Munch 1863-1944. Köln: Benedikt Taschen. 

Eggum, Arne, Gerd Woll, Marit Lande, and Munchmuseet. Munch. Oslo: Messel Forl, 1998. 

Lange, M. I. (2022, September 10). Natt i Saint-Cloud. Hentet fra nasjonalmuseet: https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.M.01111  

Mørstad, Erik. Edvard Munch: Formative år 1874-1892. Norske Og Franske Impulser. Ph.D.-avhandling. Universitetet i Oslo. 2016 

Mørstad, Erik og Tschudi-Madsen, Stephan «fargesymbolikk», Store norske leksikon. https://snl.no/fargesymbolikk