Nattens stillhet - et landskap i rødt og grått

Leonard Rickhard (født 1945 i Tvedestrand, Aust-Agder) er kjent for sine landskapsmalerier, som viser både sørlandsidyll og dystopi. Han har en kunstutdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Leonard Rickhards kunst er preget av hans oppvekst i etterkrigstiden. I 1989-1990 malte han Nattens stillhet - et landskap i rødt og grønt. Maleriet måler 190,5 x 191,5 x 18,5 cm. Det er malt med olje på lerret. Maleriet viser det klassiske landskapsmotivet, men med en følelse av dystopi og katastrofe. Nasjonalmuseet kjøpte maleriet da det var ferdig malt og det står utstlit der fortsatt den dag i dag.

Motivbeskrivelse

Nattens stillhet - et landskap i rødt og grått viser et utpint, nesten dystopisk industri landskap fylt av fabrikkbygninger og piper. Til tross for bebyggelsen man ser spredt rundt, fremstår landskapet likevel forlatt og øde. I midten av landskapet kan man se en vei som fører innover i bildet. Man kan se at det er perspektivlinjer som fører innover til et forsvinningspunkt. Rundt landskapet er det to innramminger. På begge sider har Rickhard laget seksjoner med forskjellige objekter. På den venstre siden er det noe som kan minne om en ovn. På høyre siden er det en sikringsboks. Utenfor disse formene finner man hoved innrammingen. Denne rammen er rød, med en form som minner om et trafikalt stoppskilt.

Landskapet ser grått ut, men egentlig så er det et grønnskjær over det. Det røde i rammen toner ned det grønne i landskapet, og gjør at det virker veldig øde og grått.

Det er en del som skjer i forgrunnen, med omrisset av to hender som ser ut til å antenne en kinaputt, og svart røyk og sot som kommer opp fra veien. Flere geometriske former er malt nederst ved rammen og man ser omrisset av det som kan minne om en støvel.

Formanalyse

Leonard Rickhard, Nattens stillhet - et landskap i rødt og grått, 1989-1990. Olje på lerret, 190,5 x 191,6 x 18,5 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Verket er malt i et tykt lag av oljemaling. I landskapet ser vi tydelige horisontale penselstrøk med avvik som indikerer skyer, og forsvinningspunktet kan virke uklart, grunnet de ulike. formene i motivet. Strøkene gir et inntrykk av temperement og bevegelse. I kontrast til dette er de geometriske formene malt i tynnere lag. Det er også store kontraster i fargebruk. De geometriske formene er i mettede nyanser av rødt og oransj, mens landskapet er i nyanser av grått og grønt som gir et inntrykk av realistisk lys og virkelighet. Denne fargebruken er med på å understreke nattestiden. Det er også med på å skape en atmosfære som er relativt kjølig.

Richard’s komposisjon og bruk av perspektiv fører til at verket er symmetrisk. Det oppleves som en likevekt av figurer og farger, spesielt med landskapets forsvinningspunkt. Landskapet oppleves som tredimensjonalt og realistisk, mens noen av formene i forgrunnen er flatere og todimensjonale. Selve rammen står flere centimeter ut fra maleriet. Rickhard tar ofte i bruk rammen og gjør den til en del av bildet, ved å male på den. Det leder til at rammen oppleves som en avgrensning, på samme tid som det er med på å bringe bildet videre i rommet, fordi slutten på bildet ikke oppleves som rammen. Dette er med på å skape flere fiksjonslag, en mottaker får følelsen av å se inn i et landskap, som man blir en del av. Grunnet den utydelige avgrensningen bildet har til virkeligheten.

Innholdsanalyse

Noe av det som er spesielt med Nattens Stillhet - et landskap i rødt og grått er den ladede stemningen som er satt ved innholdet i landskapet i sammenheng med industrielementer. Den røde rammen er definitivt prengende, men selve landskapet er dusere. Vinduene er mørke, hvilket tyder på at det er et forlatt område. Det er heller ingen gatelys. Dette kan sørge for at handlingen til hendene kan virke som hovedfokuset i landskapet - hva de gjør og hvorfor.  

Maleriet inneholder en silo eller en ovn, fabrikkpiper og et par hender som ser ut til å tenne på noe. Hendene er posisjonert som om de tenner fyrstikker, med sot som strekker seg flere steder over landskapet i nærheten av hendene. Dette fører til at det kan virke som om hendene har tent på landskapet. I seksjonen på venstre side kan det være utydelig hva som er malt. På en side kan det se ut som en silo, på den andre siden kunne det sett ut som en ovn som ryker. Hvis man tolker objektet som en silo kan det underbygges av Richards søkelys på miljø og hvordan mennesker er avhengig av naturen for å produsere mat. Likevel gjør stilen på denne seksjonen at siloen oppleves som forlatt og tom. Hvis man tolker objektet som en ovn kan det i sammenheng med fabrikkpipene heller være et virkemiddel, der det estetiske landskapet blir ødelagt av industri-motiver. Derfor kan et tema være dystopisk fremtid, der hendene representerer menneskene som ødelegger hverandre og kloden, en kommentar til menneskers selvsabotasje. Det er derimot elementer ved maleriet som kan føre til andre konklusjoner om budskap, som sammenhengen mellom farge og den historiske konteksten.  

Kontekst

Nattens stillhet - et landskap i rødt og grått ble malt, som tidligere nevnt, i perioden 1989-1990. Dette var en tid der den tidlige Sovjetunionen gikk i oppløsning, Berlinmuren ble revet og en kald krig som forpestet den vestlige verden var endelig over etter omkring tretti til førti år. Denne årgangen var en tid preget av optimisme siden jernteppet over Europa falt og ble en kollektiv katharsis i Europa og USA.

Kunsten var på denne tiden preget av spreke farger, forskjellige geometriske former og tydelige linjer. Dette kan man se i forskjellige stilretninger fra begynnelsen av 1900-tallet som de stijl, kubisme, futurisme, etc. Disse karakteristikkene vi kjenner som moderne kunst har klart vært med på å forme kunsten til Leonard Rickhard som man ser i Nattens stillhet - et landskap i grått og rødt. Leonard Rickhard var med i en kunstnergruppe - eller utstillingsfellesskap - som kalte seg for Zink på 80-tallet. Alle disse kunstnerne legger stor vekt på koloritten i maleriene sine.

På midten av 60-tallet og utover 70-tallet var det en reinkarnasjon for landskapsmaleriene i Norge. Dette var på grunn av den stadig økende kjennskapen om miljøets påkjenning av menneskets teknologiske framvekst. Denne kjennskapen om miljøet forplantet seg blant en rekke kunstnere som Rolf Groven (1943-), Arvid Pettersen (1943-) og Leonard Rickhard. Det som var nytt ved de moderne landskapsmaleriene var nettopp denne miljøbevistheten, heller en skepsis mot en mer teknologisk utviklet fremtid. For det som ble avbildet i mange av disse landskapsmaleriene var ofte søppel, vrak, industrielle maskiner eller bygg satt midt i naturen, etc. Nettopp dette er en gjenganger hos Rickhard. Hans landskapsmalerier har ofte et dystopisk tema, men likevel et utopisk og lekent utseende.

Litteratur

Danbolt, Gunnar. Norsk Kunsthistorie Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 2018

Kunstnerforbundet «Leonard Rickhard.» 25.10.2018. https://kunstnerforbundet.no/utstillinger/1246/leonard-rickhard

Torkildsen, Åsmund. "Leonard Rickhard" Store Norske Leksikon. https://nbl.snl.no/Leonard_Rickhard

Rickhard, Leonard. Svein Olav Hoff, og Lillehammer kunstmuseum. Leonard Rickhard: en samtale om form og innhold = a conversation about form and content. Oversatt av Ruth Waaler. Norbok. Lillehammer: Lillehammer kunstmuseum, 1996.