Pile ó Sápmi Supreme

Máret Ánne Sara, Pile o´Sápmi Supreme, 2017. Foto: Nasjonalmuseet/Anna Bjørgli.

Pile o’Sápmi Supreme er et tredimensjonalt kunstverk av Máret Ánne Sara, som måler 3 x 5 meter. Kunstverket ble laget som en protest mot statlig tvangslakting av rein i Finnmark. Verkets opprinnelse kan spores tilbake til februar 2016, da Sara stablet opp 200 døde og blodige reinhoder med et norsk flagg på toppen, utenfor tingretten i Tana for å støtte broren sin, Jovsset Ante Sara, under rettssaken mot staten. Dette verket fikk tittelen Pile o'Sápmi. I februar året etter ble en annen versjon av verket satt opp i Tromsø, med samme tittel. Pile o’Sápmi ble senere omskapt til Pile o’Sápmi Supreme, og ble i desember 2017 utstilt foran Stortinget, samtidig som brorens sak ble behandlet i Norges Høyesterett. Kunstverket ble anskaffet av Nasjonalmuseet i 2018, og henger i dag i museets foajé.

Motiv

Pile o’Sápmi Supreme består av 400 preparerte reinsdyrhodeskaller som er festet sammen med metalltråd. Reinsdyrhodeskallene henger tett og ryddig sammen i 38 parallelle linjer, med ujevne avsluttende lengder. Denne komposisjonen har likhetstrekk med et rektangel. Belysningen fra taket kaster skygger på den grå steinveggen hvor verket er montert. Alle reinsdyrhodeskallene har kulehull i pannen og varierer i form og størrelse. Dette synnligjør de forskjellige aldersgrupper blant reinsdyrene. Videre er noen er små og fragmenterte, mens andre er nesten uskadet og har fremdeles deler av geviret. I tillegg er hodeskallene bleket i ulik grad, noe som skaper en kontrast mellom mørke og lyse nyanser som deler kunstverket inn i fire vertikale seksjoner med ulik bredde. Mønsteret følger en vekslende rekkefølge av mørke og lyse hodeskaller.

Formal- og innholdsanalyse

Verkets utforming

Pile o’Sápmi Supreme har en tredimensjonal karakter og danner en struktur som inkluderer tomrom, volumer og skygger. Slik kunstverket er montert opp på veggen i dag har det fått en frontal virkning, som betyr at verket ikke kan betraktes fra alle vinkler - slik det kunne foran Stortinget. Verkets proporsjon underbygger fremdeles den monumentale betydningen verket har for sitt politiske budskap, og plasseringen tar ikke bort fra dette.

Det symmetriske oppsettet av reinsdyrhodeskallene kan umiddelbart trekke betrakterens blikk oppover før det følger de vertikale linjene nedover til den organiske bunnen. Organiseringen av hodeskallene er symmetrisk, og mønsteret som dannes kan minne om mønstre brukt på samiske kofter.

Kunstverket er belyst skrått, forfra fra taket - dette tydeliggjør fargenyansene som deler verket opp i de fire vertikale seksjonene. De fire delene skal gi assosiasjoner til det samiske flagget, med fravær av sirkelen. Nyansene varierer fra hvitt og beige, og de skal representere fargene i flagget: rødt, grønt, gult og blått.

Den rektangulære utformingen, samt de symmetriske elementene, kan bidra til å gi verket en harmonisk komposisjon ved første øyekast. Sara har skapt et naturlig midtpunkt, hvor det er et litt større reinsdyrhode mot midten av verket. Hodeskallen er betydelig bleket, som resulterer i at fargen fremstår nesten sølv under museets lys. Fargen, den store størrelsen og de tykke gevirene gir en effekt av at hodeskallen skiller seg ut. Derimot, når vi ser nærmere på kunstverket, blir det tydelig at det ikke er et nøyaktig midtpunkt. Den helhetlige utformingen av verket er heller ikke rektangulær, med sine ujevne lengder på bunnen. Det blir tydeligere at kunstverket er mer asymmetrisk, på grunn av ulikt antall reinsdyrhoder i de vertikale linjene, samt hodeskallenes ulike størrelser som kunstneren har tatt i bruk.

Reinsdyrhodeskallenes betydning

Hodeskallene er avgjørende for forståelsen av kunstverket; ikke bare på grunn av at de utgjør selve verket, men fordi det er disse som gir verket dets konseptuelle karakter.

Sammen utgjør hodeskallene en stor reinsdyrflokk. Kulehullene i pannen kan tolkes som en makaber visualisering av konsekvenser som samer må tåle i møte med det norske rettssystemet. De forteller om den hensynsløse brutaliteten som staten har vist overfor samene, uten hensyn til deres særinteresser – det er dette temaet kunstneren ønsker at verket skal representere.

På nært hold kan betrakteren se de karakteristiske trekkene; som forskjellige størrelser på hodene, deler av geviret, samt ulik avstand mellom øyene. Disse trekkene gjør de materielle assosiasjonene svært sterke. I motsetning til den jevne overflaten av reinsdyrhodeskallene, så vises det blant annet på en hodeskalle, et tynt belegg som er på randen av å falle av. Dette tydeliggjør hvor organisk materialet er når betrakteren ser den grove teksturen til belegget, som kan minne om en hinne. Disse detaljene fremhever verkets groteske sfære og er nok en påminnelse om at dette har vært levende organismer. De voldsomme skadene på hodeskallene, viser til brutaliteten som reinsdyrene har måttet gjennomgå ved tvangsslakting.

På avstand kan verket minne om et tekstilarbeid. Metalltrådene som forbinder hodeskallene, er flettet sammen nesten som renningstråder i en vevnad. Langs verkets bunn avtar den symmetriske komposisjonen som preger resten av verket, og “metningen” av hodeskaller minker. Med hodeskallenes uvilkårlige plassering i bunnen og de frynsete metalltrådene, kan det se ut som om verket går i oppløsning. Sett sammen med den bevisste plasseringen av de blekede hodeskallene, kan verket symbolisere et forslitt sameflagg. Dette gir en monumental effekt; et vitnesbyrd som forteller om den tøffe behandlingen samer har blitt møtt med. Likevel henger flagget fortsatt oppe, som et tegn på motstandsvilje.

Pile o’Sápmi Supreme er et verk av sterk personlig og politisk karakter, og formidlingen av innholdet er derfor tett knyttet sammen med kontekstforståelsen.

Samisk kunst

Reindrift har historisk vært avgjørende for samer som har dette som livsgrunnlag, og i dag oppfattes reindrift fremdeles som en viktig og betydningsfull del av samenes kulturutøvelse. Kunstneren har selv brukt reinhoder fra familien egen reinsdyrflokk, så valg av materiale er forankret i den samiske håndverkstradisjonen, hvor bruken av skinn, bein og andre organiske materialer har stått sentralt. Kunst har ikke tradisjonelt vært noe separat for samene. De har et samlebegrep som heter duodji. Ved mangelen på en bedre oversettelse betyr det brukskunst - hvor verdien ligger både i funksjonen og estetikken. Duodji viser hensyn til naturmaterialer og ønske om minimal inngrep i naturen.

Pile o’Sápmi Supreme kan trolig kategoriseres som moderne samisk kunst, og samene har et annet begrep for denne type kunst. Dette betegnes som dáidda. Verket kan "oppfattes som kunst", og kan av den grunn anses å gå under dette begrepet. Dáidda har en sammenknytning til duodji, men har ikke fokus på bruksfunksjon. Hovedfunksjonen til Pile o’Sápmi Supreme ligger i budskapet og utstillingsfunksjonen, fremfor bruksfunksjonen.

Kontekst

Kunstverket Pile ó Sápmi Supreme er et sterkt politisk kunstverk som kritiserer behandlingen og undertrykkelsen av urfolk på flere plan - lokalt, nasjonalt og globalt. Nasjonalt ved at norske myndigheter ville redusere antallet rein på Finnmarksvidda grunnet for stort antall dyr i forhold til tilgjengelig beite som slår samiske tradisjoner og virksomheter. Lokalt ved at Saras bror var dypt uenig i beslutningen og sto i fare for å måtte slakte en tredjedel av reinsdyrflokken i 2017. Dette ville føre til konkurs for hans livsverk – reindrifts virksomheten, som er samenes primærnæring og en virksomhet kunstnerens familie har drevet i generasjoner. Han måtte møte i flere rettssaker. Dette var den lokale og nasjonale konteksten da Sara utformet Pile ó Sápmi Supreme og at kunstverket handler om “retten til å utøve sin kultur, om retten til å verne om land, dyr, mennesker og rettigheter i Sápmi.”

Kunstverkets tittel gir også en binding til det amerikanske urfolket, og dermed assosiasjoner til den tidligere brutale koloniseringen i Nord-Amerika hvor bison ble utryddet og stablet på store hauger av bosetterne. Urbefolkningen kalte deretter området for oskana ka-asastēki, grovt oversatt til Pile of Bones, som ga Sara inspirasjon til navnet Pile o’Sápmi og Pile o’Sápmi Supreme. Bison var, på samme måte som reinen for samene, livsgrunnlaget for amerikansk urbefolkning. Kunstverket kontekstualiseres derfor gjennom tittelen, den amerikanske kolonialiseringen og undertrykkelsen av urfolk nasjonalt og globalt.

I dag kan man lese kunstverket, i sin ytterste tolkning, som at det er norsk demokrati som undertrykker - flertallet undertrykker mindretallet - og driver en form for ny-kolonisering. Verket og konteksten kan tolkes som et speilbilde av hvordan samisk liv og kultur behandles.

Bildegalleri

• 

  Pile o'Sápmi, Tana 2016.

• 

  Pile o'Sápmi, Tromsø 2017.

• 

  Hinne.

• 

  Midtpunkt.

• 

  Metalltråd.

Litteraturliste

Grini, Monica. "Så fjernt det nære: Nasjonalmuseet og samisk kunst." Kunst og kultur års.102, nr. 3 (Oktober 2019): 176-190. https://doi.org/10.18261/issn.1504-3029-2019-03-04.

Hi5 film/Nasjonalmuseet. "Máret Ánne Saras "Pile o'Sápmi Supreme". Youtube. 1:00. Lastet opp av Nasjonalmuseet 30.10.2022. https://www.youtube.com/watch?app=desktop&v=Aic3NydJg7g&vl=no&ab_channel=Nasjonalmuseet.

Larsen, Dag E. Undheim og Marius Fiskum. "Kunsten å konfrontere". Klassekampen. 5.02.2022. https://klassekampen.no/artikkel/2022-02-05/kunsten-a-konfrontere?rnd=0.6382332644578759.

Nasjonalmuseet. "Norge rundt med Nasjonalmuseet. Kunstverket "Pile o'Sápmi Supreme" av Máret Ánne Sara besøker Kautokeino." https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/andre-steder/arrangementer/2021/8/pile-o-sapmi-supreme-besoker-kautokeino/.

Nasjonalmuseet. "Pile o'Sápmi: Máret Ánne Sara". https://www.nasjonalmuseet.no/guide/collection/vestibule/100/.

Nasjonalmuseet. "Sápmi til kunstbiennalen i Venezia 2022." Oppsøkt 21.10.2023. https://www.nasjonalmuseet.no/aktuelt/2020/sara-til-veneziabiennalen-2022/.

Pahle Bjerke, Mona. "Kort om Máret Ánne Sara: Pile o´Sápmi Supreme, 2017". Kunstavisen. 29.10.2022. https://kunstavisen.no/artikkel/2022/kort-om-maret-anne-sara-pile-o-sapmi-supreme-2017.

Pile O´Sápmi. "Om Pile o´Sapmi." Oppsøkt 21.10.2023. https://www.pileosapmi.com/om-pile-osapmi/.

Reginia. "Reginia History & Facts". Oppsøkt 20.10.2023. https://www.regina.ca/about-regina/regina-history-facts/.

Scharning, Christian. "Kunstnerliv – 2. Máret Ánne Sara og Niillas Somby". NRK.TV. 41:40. Lastet opp 13.11.2022. Oppsøkt 16.9.2022. https://tv.nrk.no/serie/kunstnerliv/sesong/2/episode/2/avspiller.

Store norske leksikon online. "samisk kunst". Harald Gaski. Oppsøkt 9.9.2023. https://snl.no/samisk_kunst.