Portrett av Astri Welhaven

Lul Krag (1878-1956) er kanskje mest kjent for sine landskapstegninger fra Rosendal, men malte i starten av sin karriere i hovedsak portretter, noe hun fortsatte med gjennom hele sin karriere. Hun var elev av Harriet Backer før hun senere studerte for både Christian Krogh og portrettmaleren Hélène-Olga Boznanska. Felles for disse var at de var plassert i Paris på dette tidspunktet og denne innflytelsen tok Krag med seg i sin kunstneriske karriere. Hennes tiltrekning til impresjonismen og romantikken fremkommer i portrettet av Astri Welhaven hvor skyggespillet fremkommer tydelig i både bakgrunn, ansikt og klær. Krag reagerte mot sine samtidige kolleger gjennom å male etter romantikkens regler, og unngikk modernismens store fargeflater og forenklinger av motiver. Portrettet av Astri Welhaven er et strålende eksempel på dette.

Lul Krag, Astri Welhaven, 1915. Olje på lerret, 95,2 x 72,3 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Motivbeskrivelse

Maleriets bakgrunn er dekket av forskjellige gråtoner, der noen av de mørkere gråtonene er malt i abstrakte og tilfeldige former. Relativt sentrert i denne kalde og grå bakgrunnen, står selve motivet. Malt fra livet og opp er Astri Welhaven iført en blåfarget kjortel med malingsflekker på. Under kjortelen har hun en hvit skjorte som er åpen i halsen. Med sin høyre hånd i lommen, hviler hennes andre hånd over magebeltet på kjortelen, som er plassert nærmest oss. Stående i denne posituren gir uttrykk for en meget avslappet og stolt holdning. Ansiktsuttrykket til Astri Welhaven formes av de rødmussede kinnene og de store åpne øynene, som hever øyenbrynene til en posisjon som skaper uttrykket. Blikket hennes fremstår som reflekterende og litt innadvendt, som om øynene ikke lenger fokuserer på det hun ser på. Det korte brune håret med midtskill i luggen fungerer nesten som en ramme for halve ansiktet. Et ansikt malt i forskjellige farger fra lysere til varmere, som skaper liv og skygger i det fokuserte ansiktsuttrykket. Et fokusområde som virker å være av den hensikt, i forhold til den gråere og mer tåkeaktige venstrehånden.

Formalanalyse

Krag varierer maleteknikken hvor detaljfokuset devierer i bruken av lineære malestrøk og mer levende penselstrøk som gir dynamikk til portrettet. Oljemalingen er påført pastost, hvor malingen har blitt påført i tykkere lag over hverandre i bearbeidingsprosessen. Bakgrunnen er preget av udetaljerte penselstrøk i kontrast til ansiktet, som er nøye modellert i ulike fargetoner for å få frem formen og uttrykket i ansiktet. Spesielt rundt øynene er det lagt ekstra vekt på detaljene og overgangene tydeliggjør det realistiske og livaktige. Hudtonen er frisk og måten lagene med maling er bygget opp av forskjellige nyanser i rødt og rosa, skaper en illusjon av blod som er synlig gjennom huden, istedenfor at fargene kun ligger på overflaten.

Portrettets fargepalett reflekterer den franske malerstilen fra akademiet i Paris i årene 1870 og framover mot 1900-tallet, med rene, naturtro farger. Krags bruk av den naturlige fargepaletten gjengir en realistisk og naturtro Welhaven. Bildet har et gjentagende fargespill, som utfolder seg i både varme og kalde fargetoner. Spesielt utpreget blir de varme tonene i ansiktet og hendene, i motsetning til det kalde i klærne. I tillegg til blåtonene inneholder det også grønt og fiolett, som viser hvordan fargene endrer seg ettersom hvordan lyset treffer, på samme måte som det gjør i virkeligheten. Komplementærfargene forsterkes ved bruk av lys og skygge. Det er en skjult lyskilde, hvor det naturlige lyset inntreffer fra venstre og lyser opp midtre del av Welhavens figur. Skyggedannelsene i portrettet gjør at fargene oppleves som skiftene, ikke-konstante. Kontrastene gjør at ansiktet blir fokuspunktet.

Portrett i lys av sin samtid

Verket er en kontrast til samtidens anerkjente kunst da Krag verken passer inn i den dekorative eller den ny-impresjonistiske tendensen, som preget norsk kunst på starten av 1900-tallet. Kunstretningen besto hovedsakelig av kunstnere fra Lysaker-kretsen og de yngre Matisse-elevene. Kunsten hadde fokus på sterke farger, forenkling, og det mer moderne. Selv om også Krag studerte i Frankrike ga hun ikke etter for de siste motene innen kunst. Hun markerte tydelig gjennom uttrykksmåte og motiv at hun sto langt fra de andre norske kunstnerne som oppholdt seg i Frankrike og fulgte Henri Matisses korreksjoner. Krag var naturalist og romantiker med røtter i europeisk tradisjon. Hun ønsket å få frem den psykologiske dybden til den avbildede personen.  I hennes kunst la hun stor vekt på detaljer, det skjønne og det gamle. Formalismen og selve billed opplysningene kunne fort bli for dominerende, og portrettene kunne virke stive og ha liten nærhet til den som ble portrettert.

De moderne klærne, kombinert med den selvsikre posituren, det enkle oppsatte håret ansiktsuttrykket som ikke fremstår direkte vennlig, men mer betraktende, gir uttrykk for et ikke-idealiserende blikk på Welhaven. Maleriet fremstår ikke først og fremst som et portrett av en kvinne, men et portrett som forsøker å få frem noe av modellens personlighet. Krag ser ikke ut til å gjøre et spesielt forsøk på å få frem skjønnheten hennes i måten verken kroppen eller ansiktet illustreres. Dette kan delvis komme av at bildet ble malt av en kvinne, uten et forstyrrende mannlig blikk, som kunne ha påvirket fremstillingen.

Det har siden 1800-tallet vært vanlig å portrettere menn og kvinner ut i fra kjønn og sosial status. Dette forandret seg i overgangen til 1900-tallet hvor kvinner ble portrettert i klær som var mindre feminine og bar preg av en maskulinitet som før var forbeholdt menn. Det fantes et ønske om å utfordre de sosiale normene i samfunnet i kampen for mer likestilling mellom menn og kvinner. I tiden som portrettet er malt var det vanlig at kvinner ga opp sitt yrke når de giftet seg til fordel for familielivet, men portrettet av Astri Welhaven viser en kvinne som ikke var typisk for sin tid; hun valgte å leve utenfor samfunnets gitte roller og hennes selvstendighet vises tydelig i Krags portrett av henne. Dette fremkommer også i et brev fra Welhaven til Krag, hvor hun sier «Jeg kan jo ikke venne meg til at jeg nu er gift, har en mand som skal spörges til raads – jeg raader mig selv jeg, og kommer altid til at gjöre det, og tænker for mig selv».

Kvinners rolle i samtiden, rundt begynnelsen av 1900-tallet, sto i en vanskelig posisjon innenfor kunsten. Kvinner fikk adgang til akademiene, og det kunsteriske talentet var nøytralt. Likevel var det utfordrende for kvinner å hevde seg i kunsten. Egenskaper som; hardt arbeid, selvstendighet og bevisst satsning ble paradoksalt nok forbundet med mennene. Mange kvinnelige kunstnere opplevde å ikke passe inn, og det har hatt konsekvenser for den feministiske kunsthistorien i senere tid, og det er derfor portrettet av Astri Welhaven burde bli sett på som en viktig del av kunsthistorien.

Litteratur

Brazier. E, Teige. O og Brandal, N. 2014 “Dette er de norske kvinnene som deltok under første verdenskrig” Viten – Aftenposten. URL: https://www.aftenposten.no/viten/i/Aqn3/dette-er-de-norske-kvinnene-som-deltok-under-foersteverdenskrig

Landsverk, Johanne. «Kvinner sett med kvinneblikk.» Dag og tid. 06.03.2004.

Newall, Diana, Pooke, Grant. Art History: The Basics. London, New York: Routledge, 2021.

Sjåstad, Øystein. «Hvorfor finnes ikke norsk feministisk kunsthistorie?» Kunst og Kultur 104,

(2021): 114-121. 16.06.2021.

Store Norske Leksikon online. S.v. «Pastos». Oppsøkt 11.09.2022. https://snl.no/pastos

Tschudi-Madsen, Stephan, Knut Berg, Nils Messel, Marit Lange, Tone Wikborg og Alf Bøe.

Norges Kunsthistorie, Oslo: Gyldendal Norske Forlag A/S, 1981.