Professor Dietrichson i sitt arbeidsværelse

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Mathilde Dietrichsons verk Professor Lorentz Dietrichson i sitt arbeidsværelse ble malt med olje på lerret i 1893 og måler 45 x 38,5 cm.

Mathilde Dietrichson, Professor Dietrichson i sitt arbeidsværelse, 1893. Foto: Arthur Sand.

Lorentz Dietrichsson var Norges første professor i kunsthistorie fra 1875, og portrettet er et av flere portretter av professoren, malt av hans kone Mathilde Dietrichson. Hun var den første norske kvinnen som tok en formalisert kunstutdanning[1], og hun er mest kjent for sjangermaleriene hun malte i 1860-70 årene.

Motiv

Professor Dietrichson sitter med ryggen til, i en gyngestol mens han leser avisen og røyker en sigar. I forgrunnen står det et bord hvor det ligger to papirbunker, bak bordet, til ventre i bilde, står det et annet bord, med en grønn duk over. Der ligger det en åpen bok ved siden av en plante, en oljelampe, en pipe og en kopp. Professoren selv sitter ved en arbeidspult hvor det står flere bøker langs veggen, det ligger papirer og bøker strødd utover foran han på pulten. Det står en bokhylle på hver side av arbeidspulten, disse danner en slags ramme. På hver av de øverste hyllene er det plassert en byste. Det står også et byste på pulten.

Professoren er avbildet med ryggen vendt mot betrakteren. Dette er uvanlig i portretter, som vanligvis viser personen en face eller i profil. Men det er allikevel et portrett, fordi personen er både navngitt og portrettlik.

Analyse

Vi får mulighet til å se på to av M. Dietrichsons bilder, for i maleriet Professor Dietrichson i sitt arbeidsværelse er også selvportrettet av kunstneren inkorporert. Det at maleren blir sittende i bakgrunnen, som observatør av sin mann, kan man vises til det at hun pleide å iliustrere bøkene til mannen sin, og det gjorde skade til hennes talent[2]. I tillegg til det kan man gjette at deres personligheter var ganske ulike. Sånn forutsetning går ut fra det at portrettene er laget på helt forskjellige måter. Vi kan finne mest mørke farger, svart bakgrunn i selvportrett, og det påpeker til M. Dietrichsons spontan og impulsiv karakter[3], ikke minst gjør det en stor rød blomst som overlapper med hennes selvportrett. På den andre siden, dominerer det interiør, varme, lyse og bleke farger, egentlig blandinger av dem, i maleriet av professor. Det skapes inntrykk av at hovedaktøren er veldig harmonisk. Det er forsterket også ved stans og bevegelse som her finnes i fred og ro - øyeblikket er helt stilt men samtidig sitter professoren i gyngestolen som representerer det å bevege seg. Til og med kunst og vitenskap slås seg sammen i maleriet. Blikkene til gipsbystene av Homer (representant for vitenskap og historie) og Apollo (representant for kunst) er konsentrert i midten av bildet hvor L. Dietrichson befinner seg. På den måten er det understreket at nemlig han forener forskjellige felt gjennom sitt yrke. Det at både kunst og vitenskap står sentralt i verden og at det er det man bør gå inn på henviser også Rafaels maleriet “Skolen i Athen“ som er tatt i bruk for å fordype det flate, lukkete rommet i hovedmareiet, det er den eneste rettning som er foreslått.

Professoren er som nevnt tidligere beskrevet, ikke gjennom sine ansiktstrekk, men gjennom sine objekter. Det er interiøret som forteller hvem han er og hva han gjør. Maleriet virker fryst i tiden, som om Mathilde Dietrichson har fanget øyeblikket da hennes mann tar seg en pause i arbeidet. Arbeidsværelset gir et inntrykk av organisert kaos, og har en symmetri som skaper ro, selv om det er overlesset av professorens arbeider. Bøker og papirer ligger strødd utover hele rommet, og en får et inntrykk av at de er tatt frem og lest i, for så å ha blitt satt til side der professoren har funnet det for godt.

Maleriet er naturalistisk, men beholder sin maleriske stil ved at det er brukt grove penselstrøk som kan minne om Skagen-malerne. Det gir det hele et slørete preg, med myke konturer, der de riktig små detaljene blir visket bort uten at realismen forsvinner. Det er allikevel et detaljrikt maleri, der alle bøker, dokumenter og små objekter er viet den samme oppmerksomheten. De ulike objektene i maleriet er samlet i klynger, og fungerer nærmest som egne stilleben.

Referanser

  1. Wichstrøm. Norsk biografisk leksikon på nett
  2. Wichstrøm, Anne. Kvinneliv, kunstnerliv : kvinnelige malere i Norge før 1900, 22.
  3. Harbitz, Alf. Nyopdagede malere : Mathias Stoltenberg, Peder Balke, Lars Hertervik, Mathilde Dietrichson, Ole Juul, 57

Bibliografi

Wichstrøm, Anne, Kvinneliv, kunstnerliv : kvinnelige malere i Norge før 1900, Gyldendal, 2002

Harbitz, Alf, Nyopdagede malere : Mathias Stoltenberg, Peder Balke, Lars Hertervik, Mathilde Dietrichson, Ole Juul,        Kristiania, 1923

Eksterne lenker

Wichstrøm;Anne. Norsk biografisk leksikon på nett, Mathilde Dietrichson, en utdyping:

nbl.snl.no/Mathilde_Dietrichson/utdypning