Professor Waldemar Christopher Brøgger

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
Christian Krohg, Professor Waldemar Christopher Brøgger, 1924. Foto: UiO Kunstsamling.

Portrettet Professor Waldemar Christoffer Brøgger er malt av Christian Krohg (1852-1925) høsten 1924. Teknikken er olje på lerret og verket måler 91 x 110 cm.

Maleriet er en replikk, altså en gjentagelse av eget kunstverk, av et portrett som er malt til Det Norske Vitenskaps-Akademi sommeren 1924,[1] men det er litt mindre i størrelsen.[2]

Motivbeskrivelse

Maleriet er et knestykke av professor Waldemar Christoffer Brøgger i en armstol. Han er plassert noe til venstre for bildets midtakse, med venstre arm hvilende på et bord bak ham. Bordet er plassert litt på skrå og skaper en diagonalvinkel i komposisjonen. Brøgger er ikledd en grå dress, jakken er dobbeltknappet og professoren har hvitt snipp og lommetørkle. Han er vendt mot betrakteren, ansiktet er i fokus og Brøgger har et alvorlig og vurderende uttrykk. Håret, skjegget og barten er gråhvit. Bakgrunnen i bildet er malt med dynamiske penselstrøk og har en kald, blå-grå farge som gjentas i dressbuksen.

Formale virkemidler

Bildet er preget av ekspressive penselstrøk, spesielt bakgrunnen framhever dette. Med ulike nyanser av blå og grå, som ser det ut til at de er bygget opp på en varm grunning. Dette er en teknikk man kan gjenkjenne i andre portretter av Krohg, for eksempel Selvportrett ved Staffeliet og Malerinnen Oda Krohg. Selv om bakgrunnen er malt dynamisk, leses den som flat og skaper ikke en følelse av et dypere rom, men derimot rettes fokuset på subjektet i bildet.

Brøggers ansikt er det mest fremtredende i bildet. Dette framheves av lyset som kommer fra høyre side og lyser opp professorens venstre side, samtidig framhever denne effekten ansiktet hans. Dette skaper også en lys-mørt kontrast mellom dressen, som i skyggen nesten blir sort på hans høyre side, og ansiktet. I tillegg blir dette forsterket av en kald-varmkontrast der ansiketet er varmtonet, mens maleriet har en kjørlig fargedomninans. Fargene står i kontrast, dette medfører at de framhever hverandre. Effekten av dette tydeliggjøres spesielt med intensiteten i brøggers klare blå øyne.

Alle virkemidlene forsterker Brøggers uttrykk, de duse fargene gir ham en alvorlig tone og et kaldt eksteriør. Samtidig som ansiktet gir inntrykk av en mild mann med både varme og fornuft.

Portrettkunst

Portrettradisjonen kan spores tilbake til det gamle Egypt, vel å merke i form av skulpturer og relieffer.[3] Hensikten med portrettering igjennom tidene har vært å fremstille personens betydning for omverdenen, ved å uttrykke dens individuelle trekk og personlighet.

Representasjonsportrett er en egen sjanger innenfor portrettradisjonen, nytten med denne typen portrett er å hedre et viktig individ. Portrettet skal representere vedkommende sine formeninger, handlinger og aktualitet.

Krohgs portretter

Christian Krohg var en meget produktiv portrettkunstner, spesielt på slutten av livet, da han var en veletablert kunstner. På denne tiden ble Krohg direktør og professor for det nye norske kunstakademiet, med dette økte portrettbestillingene ytterligere.[1] Portrettet ac W.C Brøgger er et av hans siste portretter.

Waldemar Christopher Brøgger

Waldemar Christopher Brøgger ble født 10. november 1851 i Christiania og var meget anerkjent innen mineralogi- og geologifeltet.[4] Han mottok særlig internasjonal anerkjennelse for sin forskning, bl.a. på Oslofeltet, som er blitt et av geologiens klassiske studieområder. Brøgger var den første som beskrev et flertall mineraler og bergarter og han ga fremragende observasjoner og beskrivelser som banet vei for etterkommere innen hans forskningsfelt. I tillegg var han vekselvis preses og visepreses ved Videnskapsakademiet i tillegg til at han var en engasjert pådriver for opprettelsen av Nansenfondet.

I 1890 ble Brøgger professor i geologi ved Universitetet i Kristiania (Oslo). Han hadde mange verv ved universitetet, bl.a. som dekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og formann i Det akademiske kollegium. Brøgger ble universitetets første rektor fra 1907 til 1911.

Universitetet stod på denne tiden overfor omfattende utbyggingsoppgaver, og Brøgger spilte en sentral rolle i byggingen av Universitetets Aula, de Naturhistoriske museene på Tøyen og plasseringen av Universitetsbiblioteket. Brøgger var formann i byggekomiteen for den nye Aulaen. Han ønsket at universitetsbiblioteket skulle plasseres ved Drammensveien istedenfor på Tullinløkka, som opprinnelig tenkt. Med Brøggers mange initiativ, sterke engasjement og gjennomføringsevne pådro han seg samtidig mange motstandere.

I 1917 søkte Waldemar Christopher Brøgger avskjed fra stillingen som professor for å fullstendig vie seg til vitenskapen, i tillegg til organiseringen av den.

Kontekst

Aulastriden

Ill. 1. Bilde av Aulaen. Hentet fra Universitetet i Oslo sine nettsider. http://www.uio.no/om/regelverk/eiendom/leie-lokaler/universitetets-aula/
Waldemar C. Brøgger ble utnevnt som rektor for universitetet i 1906. Med dette fikk han en sentral rolle i flere av universitetets utbyggingsprosjekter, deriblant den nye aulaen som var planlagt ferdig til universitetets 100-års jubileum. I årene 1909-11 gikk Krohg hardt ut i pressen mot Brøgger angående utbyggingen av den nye aulaen.[5] Krohg var en engasjert deltaker i debatter om Kristianias byutvikling og sparte som regel ikke på noe når han uttalte seg om aktuelle saker.[6] Krohg karakteriserte det nye aulabygget til å se ut som et gravkammer på grunn av dets manglende vinduer, og skal ha anklaget Brøgger for å ha ødelagt Domus Media. Krohg klandret Brøgger og omtalte ham som en "tempelskjænder".[7] Det er derfor noe underlig at det var nettopp Krohg som fikk i oppgave å male professoren etter hans harde utsagn i pressen, men konflikten var antageligvis dysset ned da bildet ble malt flere år senere i 1924.

Krohgs inspirasjoner

Krohg oppholdt seg mye i Paris i løpet av sin karriere og allerede under det første oppholdet i 1881- 82 kom han under sterk innflytelse av den franske kunsten. Gustave Courbets realisme styrket hans overbevisning om kunstens sosiale forpliktelse, samtidig som han lot seg begeistre av Édouard Manet og impresjonistenes tilnærming til kunsten. Impresjonismen skulle etterhvert være med på å forme Krohgs estetiske uttrykk, til tross for at han havnet i konflikt med stilretningen da han returnerte til Kristiania. Som nevnt ble Krohg under oppholdet i Paris styrket i sin overbevisning om at kunsten skulle brukes som et sosialpolitisk redskap og vekke empati hos betrakteren. Den impresjonistiske bevegelsen derimot var kun ukritiske observatører av den moderne verden, og mer opptatt av kunst for kunstens skyld.[8]  

Krohg eksperimenterte allikevel med impresjonistiske tendenser og mange av portrettene han malte i 1880 årene og senere er inspirert av Manet.[9] I portrettet av Brøgger kan vi se at strøkene er ledige og ujevne, noe man kan gjenkjenne i den impresjonistiske stilen som kort beskrevet går ut på å bruke fargen for å få frem lys og skygge.[10] Krohg brukte gjerne et abstrahert formspråk med formløse fargeflater som vi også kan trekke til hans innflytelse fra Manet. Under sin utdanning i Berlin og med bildet "Et farvel" (1876) blir vi presentert for en komposisjon som skal bli typisk for Krohg, der figurene rykkes helt frem i bildet. Hans interesse for japansk kunst og foto bidro til at han søkte mest mulig å oppheve avstanden mellom kunstneren og motivet. I tillegg til at figurene ble rykket helt frem i bildet, ble de og beskåret både horisontalt og vertikalt for å oppfordre tilskuerne om å gå nærmere som deltakere i bildet.[11] Nettopp ved oppfordringen om å gå nærmere oppløses motivet og vi oppdager Krohgs abstraherte formspråk, fargene og formen som er godt balanserte mot hverandre, samt heftige enkeltstrøk som ikke forestiller annet enn seg selv.[12]  


Referanser

  1. 1,0 1,1 Uberg. «Waldemar Christopher Brøgger» 
  2. Thue. Christian Krohgs Portretter. 69 
  3. Store norske leksikon, s.v. “Portrettkunst»
  4. Thue, Christian Krogh, 16
  5. Thue, Christian Krohgs portretter , 69
  6. Norsk kunstnerleksikon, s.v. "Christian Krohg"
  7. Sjåstad, Christian Krohg, Fra Paris til Kristiania, 72-105
  8. Norsk kunstnerleksikon, s.v. "Christian Krohg"
  9. Store norske leksikon, s.v. "Christian Krohg"
  10. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 203    
  11. Thue, Christian Krohg, 5-8    
  12. Danbolt, Norsk Kunsthistorie, 206

Bibliografi

Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det Norske Samlaget, 3. utgåve, 2018.

Norsk kunstnerleksikon, s.v. "Christian Krohg" av Oscar Thue. 05.10.19, https://nkl.snl.no/Christian_Krohg

Sjåstad, Øystein. Christian Krohg, Fra Paris til Kristiania. Lillehammer: Labyrinth Press, 2012

Store norske leksikon, s.v. "Christian Krohg" av Tore Kirkholt. 14.09.2019. https://snl.no/Christian_Krohg

Store norske leksikon, s.v. «Portrettkunst,» av Stefan Tschudi- Madsen. 25.04.2018. https://snl.no/portrettkunst

Thue, Oscar. Christian Krohgs portretter. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1971.

Thue, Oscar. Christian Krohg. Oslo: Kunst i Skolen, 1962.

Thue, Oscar. Christian Krogh. Trento: Aschehoug & Co, 1997.

Uberg, Ulla. «Waldemar Christopher Brøgger» Universitetet i Oslo hjemmeside. 19.05.2011 https://www.uio.no/om/kultur/kunst/kunstsamlingen/enkeltverk/portretter/rektorportretter/waldemar-brogger.html