Sirkulær totem

Gudrun Kongelf malte verket Sirkulær totem i 1954, det ble i 1992 kjøpt av Nasjonalmuseet der det henger i dag. Maleriet var en del av utstillingen Gudinner. Kvinner som beveger kunsten ll, som ble vist i 2010.

Motiv

Gudrun Kongelf, Sirkulær totem, 1954. Olje på lerret, 73,5 cm x 69 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Gudrun Kongelfs maleri Sirkulær totem er malt med olje på lerret der, lerretet måler 73,5 cm x 69 cm. Hun har malt lag på lag med olje som har gjort at luften ikke har trengt igjennom. Dette har resultert i at malingen har sprukket opp flere steder. Disse sprekkene gir overflaten til lerretet en særegen struktur som fungerer godt med motivet. Maleriet består av større og mindre figurer og elementer i et stort format som deles opp av vertikale, horisontale og diagonale linjer. Maleriet er abstrakt og er en nonfigurativ sammensetning av geometriske former. Abstrakt maleri viser seg å være sentralt for Kongelfs formspråk og uttrykk i etterkrigstiden.

Formbeskrivelse

På selve maleriet ser vi ulike geometriske strukturer og mønstre utført i en ekspressiv maleteknikk. Sentrert i bildet er den mest fremtredende ovale figuren, sammensatt av en relativt stor rød og sirkulær figur og en gul halvmåne som omgir den røde figuren. Det er imidlertid en svart liknende halvmåne som skiller disse to figurene fra hverandre. Videre ser vi at maleriet er oppdelt i flere mindre geometriske figurer av svarte, bueformede streker.

Kongelf maler med en variasjon av gjennomførte og beviste penselstrøk, og røffe og mer uferdige penselstrøk. Dermed blir noen av disse strekene noe utvasket i fargen. På høyre side er det malt sikk-sakk mønster mot en hvit bakgrunn i en kjapp bevegelse, hvilket nesten forsvinner i det hvite feltet. Maleriet inneholder også flere trekant-liknende figurer som adskilles av sikksakk-liknende strøk. Trekantene er dog ikke malt med en skarp matematisk struktur, men fremtrer heller mer som ulike mønster i forskjellige størrelser.

Farger

Ettersom maleriet er abstrakt og nonfigurativt, rettes oppmerksomheten vår mot de sterke fargene og dermed vekker vårt sanseapparat. Det er brukt få, men tydelige og sterke farger. Fargene som blir brukt gjennomgående i maleriet er primærfargene gul og rød, som nesten fungerer som en slags farge-eksplosjon. Samtidig bruker Kongelf mørkere og lysere farger som står i kontrast til det gule og det røde. Dermed kommer det røde og det gule spesielt tydelig frem og fargenes oppgave blir dermed å fremheve disse kontrastene. Maleriet har flere grå, sorte og hvite figurer, men det er også hint av grønnfarger, da spesielt ytterst og øverst til høyre, samt nederst i bildet. Vi ser i tillegg hint av sort i de fargede figurene. Det er tydelig at Kongelf utforsker geometri og farger i sitt formspråk med en viss lekenhet. Det er nettopp disse struktur- og fargeopplevelsene som fanger betrakterens oppmerksomhet da bildet ikke viser til noe konkret eller figurativt.

Formal-analyse

Gudrun Kongelf brukte i sitt arbeid med Sirkulær Totem flere formale virkemidler som fargebruk, linjebruk og formbruk.

Former

Formene på bildet er geometriske, lineære, klare, lukket men samtidig stilisert og åpne. Bildet uttrykker enhet, flate og samtidig dybde. Effekten er optisk, ekspressiv, dynamisk, harmonisk og balansert. De geometriske figurene spiller hovedrollen med fargene som biroller. De geometriske strukturene i gult og rødt virker mer nære og blir mer iøynefallende enn de hvite, grå og mørkegrønne figurene. Figurene er alt fra store og brede til små miniatyrer av alt fra sirkler/ovaler til trekanter. Ved hjelp av maleriets linjer er det lett å skille figurene fra hverandre.

Linje- og fargebruk

Linjene er både tynne og tykke, og de er klare, buede, kantete, ekspressive, dynamiske og harmoniske. Buede linjer dominerer i en mer vertikal retning, mens andre linjer beveger seg horisontalt og diagonalt. De myke kurvene og eggformene fletter seg i hverandre, oppløser seg og dukker fram igjen. Samspillet mellom linjene i forhold til helhetsvirkningen er harmonisk og dynamisk. Overlappninger og nyanseringer i svart som finnes flere steder i maleriet kommuniserer i fargepsykologi bevegelse og dynamikk, og de er med på å gi bildet en helhetsvirkning. Fargebruken er preget av kraftige, dype, rene og varme farger som gult og rødt. Hvitt, svart, grått og mørkegrønt er også tilstede. De ulike figurene og linjene kontrasterer hverandre og skaper en dynamikk i bildet. Slik bruker Kongelf fargenes romskapende muligheter til å skape et dynamisk maleri, og det er spesielt kontrastene som bidrar til et kraftfullt uttrykk. Penselstrøkene er varierte og skaper en type spenning i maleriet. Rundt den røde sirkelen og den gule ovalen har Kongelf lagt malingen relativt tynt og figurene kommer tydelig frem. Andre steder observeres svakere og grovere penselstrøk som fungerer som kontrast til den røde sirkelen og den gule ovalen.

Fargekontrastene, variasjon i størrelse og styrke i penselstrøkene, samt de ikke lineære perspektivteknikkene, bidrar til å gi maleriet et dramatisk uttrykk i tillegg til det kraftfulle. Maleriet står igjen som et sterkt, kraftfullt og dramatisk bilde i bevegelse.

Kontekst

Maleriet Sirkulær totem er malt i tiåret til etterkrigstiden som ansees som den viktigste innen utviklingen av den abstrakte kunstformen i Norge.² I en historisk og kulturell kontekst befinner vi oss i en tid der norsk kunst får et slags «gjennombrudd», og man ble mer kritisk til de modernistiske kunstidealene.³ Det var noe nytt som skulle frem, samt noe «foreldet som måtte virke», og denne utviklingen i kunsten ble gjerne oppfattet gjennom kunstnere som utforsket nettopp abstrakt kunst9 Etterkrigstiden var

en tid preget av optimisme og idealisme i arbeidet med å bygge opp noe nytt. For mange førte dette naturlig nok til en reaksjon mot det bestående, mot stillstanden som hersket. Det var blitt en stengsel de måtte bryte ut av for å kunne bygge opp noe nytt. Felles for de kunstnerne som her skal behandles var at de i denne prosessen søkte en frigjøring i retning av et abstrakt formspråk.⁴

I følge Kongelf ga tiden etter krigen «mange slags inntrykk» som førte til en endring i hennes malerstil. Fra å male rene natur- og landskapsbilder, bevegde hun seg mot et formspråk der «Figurene forsvant mer og mer, mens hovedvekten ble lagt på farger og komposisjon».⁵

I denne utviklingsfasen maler Kongelf mye sirkulære figurer, som halvmåner og ruter. Grå- og hvitfarger med et lite hint av noe sterkere preger flere av hennes malerier.⁶ Sammen med sin mann, Gunnar, og kunstneren Ludvig Eikaas var Kongelf med på å lage noen av de første og største non figurative utsmykningene i Norge. Eksempler her er Trappehallen i Nordens kjemiske fabrikker i 1949 hvor de fikk tildelt hvert sitt veggfelt, og for Kunstnerforbundets fasade i Oslo i 1950 hvor hun og Eikaas var med å bistå Gundersen.⁷

I 1950 ble også det som blir ansett som Norges første offentlige utstilling med nonfigurative bilder vist frem i Kunstnerforbundet, representert av Kongelf, Eikaas og Gundersen. Utsmykkingen og utstillingen i 1950 blir sett på som Kongelf debut i Oslo. Utstillingen er viktig fordi den brakte med seg en debatt rundt hvorvidt den abstrakte kunsten skulle få ta plass i det offentlige rom.⁸ Vi kommer ikke utenom å snakke om at den non abstrakte fremmarsjen i Norge i etterkrigstiden, frontet av trioen Kongelf, Gundersen og Eikaas, skapte både debatt og kontroverser av blant andre kunstorganisasjoner, akademikere, deler av det etablerte kunstliv og offentlige samlingers innkjøpskomitéer. « Det var en utbredt holdning at bildene var mekaniske og følelsesløse. Redselen for at man fjernet seg fra naturen og det menneskelige gikk igjen både hos publikum og anmeldere»⁹ Allikevel, tross friske debatter, klarte den non abstrakte kunstformen å vinne frem som den dominerende kunstformen utover 1950-tallet, sterkt påvirket av den samme utviklingen i andre europeiske land, spesielt Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike.

Litteratur

Blitzer Jørgen, Roger Gjerstad, Bjørn Kryzwinski, Gillian Carson og Terje Meidel Skare, Anno  1991, Bergen: Bergens Kunstforening, 1991

Danbolt, Gunnar et al.. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingstida til i dag. 3. utg. Oslo: Samlaget, 2009.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. «Sirkulær totem [Maleri].» 05.02.2019  https://digitaltmuseum.org/021046108915/sirkulaer-totem-maleri

Hellandsjø Karin, Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge,  Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1978

Huser Terje, Gunnar S. Gundersen offentlige utsmykninger 1949-1980, Høvikodden:  Sonja Henies og Niels Onstad Stiftelser, 1983

Norheim, Ådne. «Ringerikling i hovedstaden – Gudrun Kongelf: Malerkunsten er mitt liv».

Ringerikes Blad. 24.09.1967. https://www.nb.no/items/0484effb7ef3676698f43093884cab72?page=2&searchText=gudrun%20kongelf

Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Gudrun_Kongelf

Ustvedt, Øystein, «NORGE OG DEN ABSTRAKTE EKSPRESJONISMEN», idunn.no

https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3029-2008-02-04#sec-3

Referanser

1. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektut og design, "Siruklær totem(Maleri)."
2. Danbolt, Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur fra vikingstida til i dag, 308-333.
3. Ustvedt, «NORGE OG DEN ABSTRAKTE EKSPRESJONISMEN.» idunn.no. https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3029-2008-02-04#sec-3 25.08.2008.
4. Hellandsjø, Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965, 66
5. Norheim, «Ringeriking i hovedstaden – Gudrun Kongelf: Malerkunsten er mitt liv».
6. Hellandsjø, Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965, 68
7. Hellandsjø, Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965, 45
8. Hellandsjø, Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965, 70
9. Hellandsjø, Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945-1965, 70