Torvmyr på Jæren
Kitty Kiellands (1843-1914) maleri Torvmyr på Jæren, 1901, er malt med olje på lerret i formatet 80 x 125,5 cm. Verket ble kjøpt som enkeltobjekt av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene i 2017.
Innhold
Motivbeskrivelse
I sentrum av maleriet finner man en myr. Myren er avbildet med en rolig vannflate i forgrunnen av motivet, og vannoverflaten gjenspeiler en refleksjon av himmelen. Midt i myren ser man en større jordhaug dekt av høyt gress og myrull, som også for øvrig er avbildet rundt kanten av myren. Selve myren har skrånende kanter ned til vannet som har samlet seg. Som en diagonal gjennom motivet ser vi torv som er gravd opp og stablet i hauger. Disse torvhaugene fortsetter videre på rekke inn i mellomgrunnen, hvor man også kan se en bonde, kjerre og en gul hest. Til venstre for hesten og bonden, er det avbildet to bygninger, bestående av brun-grå vegger og med værslitt oransje tak. Det er også et lignende men fortsatt uklart motiv til høyre for disse bygningene, tilsynelatende av samme karakter. Videre til høyre inn i bakgrunnen ser man en samling topper og fjell med uklare detaljer. I en liten samling på den ene høyden ser man noen klare linjer som kan minne om flere bygninger.
Formalanalyse
Komposisjon
Mange elementer i bildet følger det gylne snitt. For eksempel dekker himmel den øverste tredjedelen av bildet, dette er typisk for landskapsmaleri. Horisontlinjen skaper et skarpt skille mellom mark og himmel. Med unntak av åsene på venstre side, fremhever komposisjonen og horisonten det langtutsrekkende flate landskapet. Hovedfokuset er på en stor utgravd jordlapp der det har foregått torvutvinning. Torvgraven er systematisk utgravd i geometriske former og oppleves som en hard kontrast til det organiske formspråket til landskapet. Torven ligger til tørk i mange hauger på rad og skaper linjer, de leder øyet til det øverste venstre punktet i det gylne snitt. Selv om det ikke finnes et felles forsvinningspunkt til disse linjene, så faller det seg fortsatt naturlig å følge linjene med blikket. Torvhaugene er dominerende med noen av de mørkeste valørene i maleriet, men de blir balansert av åsene som skaper en forhøyd horisont på venstre side. Komposisjonen skaper effektivt følelse av dybde, og linjene skaper retning og gjør synsopplevelsen rolig og uforstyrret.
Koloritt og lysføring
Koloritten i bildet er lys og frisk, og Kielland har brukt klare lokalfarger. Bildet domineres av blått vannspeil og himmel, hvite skyer og grønt gress, som kontrasteres av det brune i torvhaugene. Kolorittens friskhet og fargenes klarhet henger sammen med belysningen, som kommer fra en himmel med lett skydekke. Dette skaper en jevn belysning som gir bildet få sterke kontraster eller skygger, og at fargene skinner frem i sin klareste form. Mot bakgrunnen av bildet er en fjellrekke, malt i blåtoner. Dette skaper et fargeperspektiv, og sammen med linjene som torvhaugene danner, skaper dette dybde i bildet.
Varierte penselstrøk
I dette bildet har Kielland brukt varierte penselstrøk for å få frem forskjellige teksturer i landskapet. På himmelen og i vannspeilet glir fargene inn i hverandre, mens gresset er malt i distinkte, tynne strøk. Torvhaugene og myrullen er malt med bestemte pastose strøk, hvor man kan skille enkeltstrøk fra hverandre. Dette henger sammen med friluftsmaleriets spontane karakter, altså at man må male raskt for å fange et øyeblikk i naturen, før lyset endrer seg. De tykke lagene med maling gjør at lerretet får en røff tekstur, og sammen med variasjonen av penselstrøk gir det bildet en taktil kvalitet for tilskueren.
Kontekstualisering
Torvmyr på Jæren kom mot slutten av nyromantikken. Naturen, og mennesket i harmoni med naturen var et sentralt tema innenfor nyromantikken, og kunstnerne satte subjektiv opplevelse fremfor kunnskap og fornuft. Temaer som evighetslengsel og mystikk var også veldig viktig. Mennesket som ufokusert og smått i forhold til naturen, den stemningsfulle skildringen av natur, med en utstrakt himmel og en nesten endeløs horisont, får frem menneskets evighetslengsel, og harmonien mellom mennesket og naturen i bildet. Torvmyr på Jæren mangler derimot en følelse av mystikk, noe som gjør maleriet mindre typisk for nyromantikken.
