Undo 4 Undo 7

"Da jeg ble gravid, ble kroppen min helt deformert. Det var jo en gavepakke!"

Vibeke Tandberg, Undo #4, 2003. C-print, 156 x116 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Vibeke Tandbergs

Vibeke Tandberg, Undo #7, 2003. C-print, 156 x 116 cm. Foto: Nasjonalmuseet.

Undo er en bildeserie på syv verk, som sammen visualiserer endringer under svangerskap - konkrete og abstrakte. Undo #4 og Undo #7 er deler av Nasjonalmuseets utstilling Gudinner. Kvinner som beveger kunsten II. Nasjonalmuseet skriver at konseptet bak Tandbergs serie var å visualisere hvor mye forandring et svangerskap bringer med seg; det er ikke bare kroppen som endrer seg, men på et vis omgivelsene også. Serien er manipulert ved hjelp av bilderedigeringsprogrammet Photoshop, karakteristisk for Tandbergs fotografier siden 1990-tallet. Tittelen Undo referer til Photoshop, og betyr å fjerne, eller gå tilbake.

«Vibeke Tandberg skapte fotoserien Undo under sin siste måned av svangerskapet. Serien er et forsøk på å skildre de mange endringene en kvinne gjennomgår når hun er gravid. Disse endringene er ikke bare fysiske, men involverer også plass, arkitektur og vektbegrepet. Tandberg presenterer seg selv i en tilsynelatende sårbar situasjon, men ballongundertøyet og vridde kroppsdeler gir en befriende følelse av komisk lettelse.»

Motivbeskrivelse

Bildene viser kunstneren iført en hvit singlet og en hvit boksershorts, hun er stående midt mellom to åpninger i en tom leilighet, hun er gravid. Fotografiene er redigert slik at selve rommet er unaturlig forvridd, og dette er også tilfellet for kroppen og ansiktet. Belysningen er myk og naturlig, og det virker som det kommer dagslys fra et stort vindu i rommet. Lyset treffer subjektet forfra og de eneste synlige skyggene bildene er av dørkarmene, men det er svært lite kontrast i lys og farger. Bildene er i normalperspektiv.

Komposisjon

Komposisjon vil si den formale organiseringen av deler i forhold til helheten; summen av de forskjellige delene resulterer i komposisjon. Hvis vi ser på komposisjonen i Tandbergs fotografier ut ifra denne beskrivelsen, kan vi se hvilke enkeltdeler som skaper helheten i bildene. Leilighetens komposisjon endrer seg drastisk på de to bildene grunnet manipuleringen. Undo #4 har en mer naturlig fremtoning som vinkles fra tilskuerens sentralperspektiv, mens Undo #7 har en romfølelse som er mer unaturlig og forvrengt uttrykk, som tilsynelatende kommer fra en lavere vinkling. Denne bruken av rom-perspektiv er sentral i verkets formspråk; nettopp fordi selve rommet kvinnen befinner seg i opptar nesten hele bildets motiv. Alle listene og dørkarmene er med på å skape linjer, selv om disse også blir forskjøvet og endret i denne forvrengingen. Rommet har perspektivforskyvninger. Tandberg har i tillegg til normalperspektiv tatt i bruk en sentral plassering av subjektet. Det er komposisjonen og manipuleringen som bidrar til et dynamisk visuelt uttrykk, spesielt når vi ser på begge verkene. 

Kontekst

Verkene bærer preg av en digital tidsalder der man ikke bare kan fotografere seg selv og få det fysisk i ønskelig format, men også digitalt manipulere seg selv for å møte et ideal eller, som i dette tilfelle, avvike fra et ideal. Bildene gir tydelige konnotasjoner til kvinnekamp og kroppspress, men dette er tematikk som har vært, er og kommer til å være relevant uavhengig av tidsepoke. Refleksjonen av bildenes kontekst ligger derfor mer i utførelsen av verkenes fysiske uttrykk enn symbolikken og tematikken i seg selv.

Selviscenesettelse

I forbindelse med Tandbergs verk er det interessant å se på begrepet «selviscenesettelse». Tandberg bruker seg selv som modell i flere fotografier, denne bildeserien inkludert, men de er allikevel ikke alle selvportretter. Forskjellen mellom selvportrett og iscenesetting av selvet, som er tilfellet her, handler om representasjon.

I boken Det iscenesatte fotografi skriver Mette Sandby om forskjellen på et selvportrett og en selviscenesettelse, hun skriver at der selvportrettet er et bilde av sitt eget utseende er en selviscenesettelse en representasjon av kunstnerens oppfattelse av virkeligheten. Mens et selvportrett viser kunstnerens utseende eller andre personlige trekk gjennom attributt, er iscenesetting mer en representasjon av noe annet enn det som vises. De iscenesatte fotografiene til Tandberg er i tillegg tydelige narrativ, og historiene har ikke nødvendigvis noe med kunstneren som person å gjøre.

Tolkning

Bildenes manipulering skaper kroppslig og romlig ubehag. Subjektet virker malplassert midt i rommet, som om hun ikke hører til der. Dette er helt klart bevisst, og gjort for å fremheve temaet i verkene; graviditet. Tandberg sier selv at det å bli gravid var en «gavepakke» for henne som kunstner – med alle de absurde endringene kroppen gjorde. Under et svangerskap, deformeres kroppen fullstendig, med særlig forstørring av mage og bryster, samt strekking av hud – for ikke å nevne alt som foregår innvendig. Kroppen føles ukomfortabel og forvrengt, og nettopp dette fremhever Tandberg gjennom å forvrenge andre deler av kroppen og ellers i rommet. Kanskje er ikke graviditet og hva det gjør med kvinnekroppen så vakkert og naturlig? Kanskje samfunnet har glorifisert svangerskapet, og skjøvet vekk stemmene som ikke passer med underet som er å skape liv? Tandberg bruker de digitale verktøyene, som Photoshop, nettopp for å skape uttrykk som både er personlig og universelt.

Ikonografien i verkene er nettopp dette; den gravide kvinnes besvær og ubehag. Hun føler seg malplassert der hun er avbildet alene i rommet, og forvrengt i sin egen kropp. Tandberg dytter dette ubehaget over på betrakteren, slik at også vi skal kjenne på denne kleinheten, og gjøre oss utilpass. Ikonologien ligger i dette med den moderne kvinnen og hennes stadig sterke stemme. Hud, kroppsdeler og organer strekkes og forskyves for å gjøre plass til et annet menneske, men kvinner har ikke tidligere fått utløp for denne, ofte ubehagelige reisen.     

Verkene er nesten 20 år gamle og budskapet står fremdeles sterkt, til tross for at kvinners stemmer og følelser stadig blir mer anerkjent. Verkene er reaksjoner på samtiden og kvinners posisjon i den.  

Litteratur

Hanssen, Tina. Vibeke Tandberg. 2022. Store norske leksikon.

Martinsen, Elin. - Man kødder ikke med døden. 2004. 

Nrk. Kunsten å leve. Episode 5. 2018. 

Reif, Lillian. Tandberg dekonstruert. 2012.

Tandberg, Vibeke. Undo #4. 2003. Fotografi. 156 x 116 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, The Fine Art Collections 

Tandberg, Vibeke. Undo #7. 2003. Fotografi. 156 x 116 cm. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, The Fine Art Collections 

Tandberg, Vibeke. Vibeke Tandberg. 2007. Lillehammer kunstmuseum Haugar Vestfold kunstmuseum, Lillehammer.