Forskjell mellom versjoner av «Balestrand ved Sognefjorden»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Bildet er malt av [[Thomas Fearnley]] (1802-1842) på en studietur til Sognefjorden. Bildet er antagelig en skisse<ref>Willoch, ''Maleren Thomas Fearnley'', s.180</ref>. Det er malt på papir oppklebet på en en centimeter tykk treplate. Dimensjonen er 21,5 x 28,5. ''Balestrand ved Sognefjorden'' er eid av Nasjonalmuseet, som oppgir at bildet antagelig er malt i 1839. Thomas Fearnley var venn og elev av nasjonalromantikkens store maler J.C. Dahl. Som sin lærer ville Fearnley male naturtro landskap som vekket følelser i betrakteren. Et av hans mest kjente romantiske landskapsmalerier, [[Grindelwaldgletscheren|Grindelwaldgletscheren]](1838) viser en mektig isbre som mennesket ikke kan forstå omfanget av. I romantikken kalte man slike overveldende opplevelser for sublime og Fearnley ville nettopp formidle slike store og mektige naturinntrykk. Et annet kjent bilde, [[Labrofossen ved Kongsberg]] (1837) viser skummende vannmasser og dramatiske skyer. | Bildet er malt av [[Thomas Fearnley]] (1802-1842) på en studietur til Sognefjorden. Bildet er antagelig en skisse<ref>Willoch, ''Maleren Thomas Fearnley'', s.180</ref>. Det er malt på papir oppklebet på en en centimeter tykk treplate. Dimensjonen er 21,5 x 28,5. ''Balestrand ved Sognefjorden'' er eid av Nasjonalmuseet, som oppgir at bildet antagelig er malt i 1839. Thomas Fearnley var venn og elev av nasjonalromantikkens store maler J.C. Dahl. Som sin lærer ville Fearnley male naturtro landskap som vekket følelser i betrakteren. Et av hans mest kjente romantiske landskapsmalerier, [[Grindelwaldgletscheren|Grindelwaldgletscheren]](1838) viser en mektig isbre som mennesket ikke kan forstå omfanget av. I romantikken kalte man slike overveldende opplevelser for sublime og Fearnley ville nettopp formidle slike store og mektige naturinntrykk. Et annet kjent bilde, [[Labrofossen ved Kongsberg]] (1837) viser skummende vannmasser og dramatiske skyer. | ||
| − | + | Oljeskissen ''Balestrand ved Sognefjorden'' kan hjelpe oss til å forstå hvordan de romantiske landskapsbildene ble skapt. Det var i romantikken at kunstnerne begynte å lage skisser ute i naturen for å få frem naturtro landskap. Malerne selv kalte disse skissene ´naturstudier´. J.C.Dahl og hans elever undersøkte lys, trær, blomster, farger og ikke minst himmel og skyer. Skissene ble tatt med til atelieret og brukt som utgangspunkt for de monumentale landskapsmaleriene. Arbeidsmåten skiller seg fra klassisismens landskapsmalerier. Klassisismen i malerkunsten var på 1800-tallet knytta til kunstakademiene. Der ble det undervist i hvordan den kaotiske virkeligheten kunne fremstilles på en forståelig måte ved hjelp av menneskets analyse og fornuft. Motivene ble gjerne hentet i kulturlandskap<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 148</ref>. Når Fearnley, som en maler fra romantikken, ville male storslagen og uberørt natur markerte det altså et brudd med klassisismens syn på maleriet og naturen. | |
| − | |||
| − | |||
== Motivbeskrivelse == | == Motivbeskrivelse == | ||
Revisjonen fra 24. okt. 2021 kl. 15:48
Bildet er malt av Thomas Fearnley (1802-1842) på en studietur til Sognefjorden. Bildet er antagelig en skisse[1]. Det er malt på papir oppklebet på en en centimeter tykk treplate. Dimensjonen er 21,5 x 28,5. Balestrand ved Sognefjorden er eid av Nasjonalmuseet, som oppgir at bildet antagelig er malt i 1839. Thomas Fearnley var venn og elev av nasjonalromantikkens store maler J.C. Dahl. Som sin lærer ville Fearnley male naturtro landskap som vekket følelser i betrakteren. Et av hans mest kjente romantiske landskapsmalerier, Grindelwaldgletscheren(1838) viser en mektig isbre som mennesket ikke kan forstå omfanget av. I romantikken kalte man slike overveldende opplevelser for sublime og Fearnley ville nettopp formidle slike store og mektige naturinntrykk. Et annet kjent bilde, Labrofossen ved Kongsberg (1837) viser skummende vannmasser og dramatiske skyer.
Oljeskissen Balestrand ved Sognefjorden kan hjelpe oss til å forstå hvordan de romantiske landskapsbildene ble skapt. Det var i romantikken at kunstnerne begynte å lage skisser ute i naturen for å få frem naturtro landskap. Malerne selv kalte disse skissene ´naturstudier´. J.C.Dahl og hans elever undersøkte lys, trær, blomster, farger og ikke minst himmel og skyer. Skissene ble tatt med til atelieret og brukt som utgangspunkt for de monumentale landskapsmaleriene. Arbeidsmåten skiller seg fra klassisismens landskapsmalerier. Klassisismen i malerkunsten var på 1800-tallet knytta til kunstakademiene. Der ble det undervist i hvordan den kaotiske virkeligheten kunne fremstilles på en forståelig måte ved hjelp av menneskets analyse og fornuft. Motivene ble gjerne hentet i kulturlandskap[2]. Når Fearnley, som en maler fra romantikken, ville male storslagen og uberørt natur markerte det altså et brudd med klassisismens syn på maleriet og naturen.
Innhold
Motivbeskrivelse
Thomas Fearnley framstiller et landskap fra Balestrand, et tettsted i Sognefjorden. I forgrunnen ser vi tre seilbåter som driver sakte nedover fjorden på det nokså rolige vannet. Bak dem finner vi begynnelsen på et stort og bratt fjellparti, som strekker seg høyt oppover mot skyene. I midten av bildet stiger det opp en tåke mellom to av fjellene, og gir en liten mengde belysning på det mørke landskapet. Øvre delen av maleriet domineres av gylne og mørke skyer, som beveges kraftig av vinden. De dras i alle retninger, og dette skaper et teatralsk lysforhold. Store deler av landskapet er skyggelagt, mens andre er kraftig belyst. Til venstre i bildet er det et lite område med blå himmel, ellers er også denne siden preget av gylne skyer og et mørkt fjellandskap. Hovedlyskilden i bildet kommer fra øvre delen av høyre siden, og denne siden preges derfor av mer lys, sterkere farger og tydeligere utpreget landskap enn resten av bildet. Vi ser hvite tåkeskyer som velter over fjellkanten, og et grønt landskap som er mye tydeligere belyst enn resten av landskapet bildet.
Romantikken
Romantikken (ca. 1790-1850) oppfattes gjerne som en reaksjon på 1700-tallets opplysningstid der man først og fremst la vekt på fornuft og vitenskap.[3] I romantikken fokuserte man i større grad på følelser, fantasi, natur og individ.[3] Man beveget seg bort fra tanken om å prøve å gjenskape en antikkinspirert idealkultur og fokuserte istedet på at tidsånd og materielle forhold definerte kulturen. Det var den tyske kulturfilosofen J. G. Herder (1744-1803) som først artikulerte disse nye metodene for å definere kulturer og introduserte dermed det vi i dag kaller det antropologiske kulturbegrepet. Dette la grunnlaget for tanken om spesifikke nasjonalkulturer.[4]
Den ville naturen var en tydelig motpol til den ordnede og fornuftsbaserte opplysningsfilosofien og ble dermed et utstrakt benyttet motiv i billedkunsten.[5] Kunstnere som John Constable, William Turner, Caspar David Friedrich og Thomas Fearnley romantiserte naturen og formidlet særskilte sterke følelser og forestillinger, det sublime, gjennom den. Fearnley ble en av flere norske eksponenter for "den nye naturoppfatningen" som fulgte romantikkens strømninger.
Norsk nasjonalromantikk
Norge var på vei mot selvstendighet og man var opptatt av å definere det særegne ved den norske kulturen.[6] Man søkte tilbake til en epoke da Norge hadde vært selvstendigere, til middelalderens litteratur og kunst, for å gjenoppdage det "virkelige" norske.[7] Fremfor å se til adel og øvrighet som stort sett var av dansk herkomst vendte man nå blikket mot bonden på landsbygda som levde mer i pakt med naturen. Mange mente at den norske naturen var en viktig del av den norske folkesjelen og at det var gjennom landskapsmalerier og folkelivsmalerier at det særegne norske best kom til uttrykk.[8] Fearnley ønsket å "erobre det norske landskap som motiv for malerkunsten".[9]
Det sublime
Det sublime innebærer "erfaringen av transcendent storhet" og overskrider vår "evne til å bedømme eller gripe".[10] Den britiske statsmannen Edmund Burke skrev i sin avhandling A Philosophical Enquiry into the Origin of Our Ideas of the Sublime and Beautiful (1757) at "alt som forbløffer sjelen, alt som etterlater en følelse av skrekk, fører til det sublime".[11] Gjennom storslagne naturskildringer ville billedkunstnerne frembringe slike følelser hos betrakteren og formidle tyngden av naturens velde i møtet med det lille mennesket.[12] Fearnley så i de norske landskapene gode eksempler på majestetiske panoramaer som kunne fremkalle det sublime.
Referanser
- ↑ Willoch, Maleren Thomas Fearnley, s.180
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 148
- ↑ 3,0 3,1 Hagen, s.v. "Romantikken - litteratur", Store norske leksikon online.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 155-156.
- ↑ Galitz, "Romanticism", Heilbrunn Timeline of Art History.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 154.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 158.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, ss 158-159
- ↑ Willoch, Sigurd, Maleren Thomas Fearnley, s 31
- ↑ Svendsen, Lars sublim i snl.no
- ↑ Galitz, "Romanticism", Heilbrunn Timeline of Art History.
- ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, s 165
Litteraturliste
Danbolt, Gunnar; Thorbjørnsen, Kari; Homlong, Beate; Brudevoll, Kari; Flottorp, Vigdis; Norsk kunsthistorie: Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. 3.utg. Oslo: Samlaget, 2009.
Galitz, Kathryn Calley. "Romanticism", Heilbrunn Timeline of Art History. New York: The Metropolitan Museum of Art, 2000-. http://www.metmuseum.org/toah/hd/roma/hd_roma.htm , Oktober 2004.
Hagen, Erik Bjerck. "Romantikken - litteratur", Store norske leksikon online, oppsøkt 17.10.2021. https://snl.no/romantikken-litteratur
Malmanger, Magne. Maleriet 1814-1870. Fra klassisisme til tidlig realisme, bind 4 av Norges kunsthistorie, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1981.
