Forskjell mellom versjoner av «Helvete»
m |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Gustavvigelandhelvete116731.jpg|miniatyr|500x500px|Gustav Vigeland, ''Helvete,'' 1897. Bronserelieff, 173 x 382,5 cm. | [[Fil:Gustavvigelandhelvete116731.jpg|miniatyr|500x500px|Gustav Vigeland, ''Helvete,'' 1897. Bronserelieff, 173 x 382,5 cm. | ||
| − | Foto: Nasjonalmuseet.]]Det monumentale relieffet ''Helvete'' ble laget av [[Gustav Vigeland]] i <nowiki/>(1869-1943) 1894. Det var del av hans aller første separatutstilling, som han holdt i Christiania kunstforening. Versjonen han stilte ut i 1894 var støpt i gips. Denne versjonen ble senere destruert, og en ny versjon i bronse var ferdig i 1897. Det er denne andre versjonen som i dag er utstilt på [[Nasjonalmuseet]] i Oslo. Relieffet måler 173 x 382,5 cm. | + | Foto: Nasjonalmuseet.]]Det monumentale relieffet ''Helvete'' ble laget av [[Gustav Vigeland]] i <nowiki/>(1869-1943) 1894. Det var del av hans aller første separatutstilling, som han holdt i Christiania kunstforening. Versjonen han stilte ut i 1894 var støpt i gips. Denne versjonen ble senere destruert, og en ny versjon i bronse var ferdig i 1897. Det er denne andre versjonen som i dag er utstilt på [[Nasjonalmuseet]] i Oslo. Relieffet måler 173 x 382,5 cm. Motivet er en scene fra helvete, og Vigeland hentet inspirasjon fra både andre kunstnere og ideer i samtiden. |
== Motiv == | == Motiv == | ||
Revisjonen fra 19. okt. 2022 kl. 12:43
Det monumentale relieffet Helvete ble laget av Gustav Vigeland i (1869-1943) 1894. Det var del av hans aller første separatutstilling, som han holdt i Christiania kunstforening. Versjonen han stilte ut i 1894 var støpt i gips. Denne versjonen ble senere destruert, og en ny versjon i bronse var ferdig i 1897. Det er denne andre versjonen som i dag er utstilt på Nasjonalmuseet i Oslo. Relieffet måler 173 x 382,5 cm. Motivet er en scene fra helvete, og Vigeland hentet inspirasjon fra både andre kunstnere og ideer i samtiden.
Innhold
Motiv
I motivet (fig I) ser vi en kaskade av mennesker griper om hverandre for å strekke seg opp mot den sittende menneske skikkelsen i midten av komposisjonen. På motives høyre side ser vi en flokk av mennesker stående på en skråning som heller nedover innover i motivet. Under dem ligger elleve halshuggede hoder. På randen av plattformen tipper menneskene over inn i folkemassen mot midten av relieffet. Armer og bein forsvinner ut og inn av relieffets bakrgunn, flettet sammen i en pyramide av lemmer. I midten av komposisjonen sitter en adskilt, mannsskikkelse i en grun, grotte lignende port. Han har albuene på knærne og hode i hendene, bøyd over seg selv. Ved mannens høyre side kan man tyde en klynge med hender, som strekker seg ut mot tenkeren; gripende etter plattformen han sitter på og et par er klemt sammen i bønn. Over buen til portalen svever et tog av menneskeskikkelse inn fra relieffets høyre side og ut på motivets andre enden. På den venstre siden passerer de svevende skikkelsene en galge, hvor tre menn henger i løkker omringet av par som omfavner hverandre.
Formalanalyse
Emma og Clara
Kontekst og inspirasjonskilder
Nyromantikken
Heidi
Opphold i Frankrike
Katrin
Opphold i Italia
Anne
