Forskjell mellom versjoner av «Gudrun Kongelf»

Revisjonen fra 24. okt. 2022 kl. 21:19

Biografi

Gudrun Sofie Kongelf (født 22.mars 1909 i Nordehov og død 23. mai 1987 i Oslo) var maler, grafikker og illustratør. Hun var elev bl.a. av Carl von Hanno, Per Krohg, Bjarne Engebrets og Chrix Dahl ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. I 1946 studerte hun også ved Statens kunstakademi i Oslo, igjen som elev av Per Krohg, mens hun under andre verdenskrig gikk hos Bjarne Engebrets ved hans private malerskole. I 1954 studerte hun dessuten ved Kunstakademiet i København^[1]. I løpet av sine studiene fant hun inspirasjon hos kunstnere som Kandinskij, Klee og Mirò. K. var også gift med Gunnar S. Gundersen fra 1948 til 1952, og etter bruddet kunne hun utvikler seg fri fra påvirkningen av mannen, venner og kolleger hennes^[2]. K. var en av de første kunstnere i Norge som arbeidet i et nonfigurativt formspråk. Hun baserte sin kunst på en nonfigurativ uttrykksform og ble mest konsekvent til 50-årene tendensen. Etter krigen som betydde katastrofe, forvirring, rådløshet, uorden og kaos, var det nød for et nytt liv^[3]. Hun priviligerte et dynamisk maleri bygd på geometri, og former og linjer i bildene hennes skaper kontrast og står mot hverandre. Fargene som hun bruker mest, dvs. rødt, grønt, blått, hvitt og svart understreker denne kontrasten og kommuniserer dynamikken. I maleriet hennes erkjenner man myke kurver og eggformer som fletter seg i hverandre, oppløser seg og dukker fram igjen^[4].Dette nye språket malerne letter etter inneholder konkrete og sterke linjer og farger, form og lys, flate- og romskapende kjennetegn, penselstrøk og rørsle samt puslespelkomposisjoner. Konkretistene (nonfigurative kunstnere)  mente at det var selv det konkrete bildet med sine linjer og farger som var det vesentlige og ikke det som disse linjene og fargene eventuelt måtte stå for eller viser til utenfor bildet, og de lette etter strukturer og krefter i bildet^[5]. Det som er typisk i Kongelfs verker i generelt er den konstante forpliktelsen til å beholde sitt valg av formspråk, dvs. bruken av abstrakte og geometriske former som er en kontrast og kombinasjon av myke, ovale, tykke og kreftige linjer^[6].

Kulturell kontekst

Maleriet Sirkulær totem er malt i tiåret til etterkrigstiden som ansees som den viktigste innen utviklingen av den abstrakte kunstformen i Norge.4 Etterkrigstiden var

En tid preget av optimisme og idealisme i arbeidet med å bygge opp noe nytt. For mange førte dette naturlig nok til en reaksjon mot det bestående, mot stillstanden som hersket. Det var blitt en stengsel de måtte bryte ut av for å kunne bygge opp noe nytt. Felles for de kunstnerne jeg her skal behandle var at de i denne prossessen søkte en frigjøring i retning av et abstrakt formspråk 5

I denne utviklingsfasen maler Kongelf mye sirkulære figurer, som halvmåner og ruter. Grå- og hvitfarger med et lite stenk av noe sterkere preger flere av hennes malerier6 Tatt dette i betraktning, kan vi si at maleriet Sirkulær totem gjenspeiler sin samtid og Kongelfs kunstnerskap på denne tiden. Maleriet reflekterer også datidens verdier innenfor kunstens uttrykksbehov, som bar preg av frigjøring blant annet i form av mer eksperimentell og abstrakt kunst. Dette utgjør maleriets kulturelle konsteks. Sammen med sin mann, Gunnar, og kunstneren Ludvig Eikaas var Kongelf med på å lage noen av de første og største non figurative utsmykningene i Norge. Eksempler her er Trappehallen i Nordens kjemiske fabrikker i 1949 hvor de fikk tildelt hvert sitt veggfelt, og for Kunstnerforbundets fasade i Oslo i 1950 hvor hun og Eikaas var med å bistå Gundersen7

I 1950 ble også det som blir ansett som Norges første offentlige utstilling med nonfigurative bilder vist frem i Kunstnerforbundet, representert av Kongelf, Eikaas og Gundersen. Utsmykkingen og utstillingen i 1950 blir sett på som Kongelf debut i Oslo. Utstillingen er viktig fordi den brakte med seg en debatt rundt hvorvidt den abstrakte kunsten skulle få ta plass i det offentlige rom.8 Vi kommer ikke utenom å snakke om at den non abstrakte fremmarsjen i Norge i etterkrigstiden, frontet av trioen Kongelf, Gundersen og Eikaas, skapte både debatt og kontroverser av blant andre kunstorganisasjoner, akademikere, deler av det etablerte kunstliv og offentlige samlingers innkjøpskomitéer. « Det var en utbredt holdning at bildene var mekaniske og følelsesløse. Redselen for at man fjernet seg fra naturen og det menneskelige gikk igjen både hos publikum og anmeldere»9 Allikevel, tross friske debatter, klarte den non abstrakte kunstformen å vinne frem som den dominerende kunstformen utover 1950-tallet, sterkt påvirket av den samme utviklingen i andre europeiske land, spesielt Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike.

Les om Gudrun Kongelfs verk

• 

  Sirkulær totem

Litteraturliste

Norsk kunstnerleksikon. Hentet fra: https://nkl.snl.no/Gudrun_Kongelf

1. ↑ Norsk kunstnerleksikon. Hentet fra: https://nkl.snl.no/Gudrun_Kongelf
2. ↑ Norsk kunstnerleksikon. Hentet fra: http://nkl.snl.no/Gudrun_Kongelf
3. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur fra vikingstida til i dag, 308-333.
4. ↑ Norsk kunstnerleksikon. Hentet fra: https://nkl.snl.no/Gudrun_Kongelf
5. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 314-317
6. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 308-333