Forskjell mellom versjoner av «Gudrun Kongelf»

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk
m (Jeg skrev om Biografi, Motiv, Formal-analyse, Kontekst og Litteraturliste.)
(rettet litt gramatikk)
 
(6 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
== Biografi ==
 
== Biografi ==
−
'''Gudrun Sofie Kongelf''' (født 22.mars 1909 i Nordehov og død 23. mai 1987 i Oslo) var maler, grafikker og illustratør. Hun var elev bl.a. av Carl von Hanno, Per Krohg, Bjarne Engebrets og Chrix Dahl, og fant inspirasjon hos kunstnere som Kandinskij, Klee og Mirò. Kongelf var også gift med Gunnar S. Gundersen fra 1948 til 1952, og etter bruddet kunne hun utvikler seg fri fra påvirkningen av mannen, venner og kolleger hennes<ref>Norsk kunstnerleksikon. Hentet fra: <nowiki>http://nkl.snl.no/Gudrun_Kongelf</nowiki></ref>.  
+
'''Gudrun Sofie Kongelf''' (født 22.mars 1909 i Nordehov og død 23. mai 1987 i Oslo) var maler, grafikker og illustratør. Hun var elev bl.a. av Carl von Hanno, Per Krohg, Bjarne Engebrets og Chrix Dahl ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. I 1946 studerte hun også ved Statens kunstakademi i Oslo, igjen som elev av Per Krohg, mens hun under andre verdenskrig gikk hos Bjarne Engebrets ved hans private malerskole. I 1954 studerte hun dessuten ved Kunstakademiet i København<ref>Norsk kunstnerleksikon. Hentet fra: https://nkl.snl.no/Gudrun_Kongelf</ref>. I løpet av sine studier fant hun inspirasjon hos kunstnere som Kandinskij, Klee og Mirò. Kongelf var også gift med Gunnar S. Gundersen fra 1948 til 1952, og etter bruddet kunne hun utvikle seg fri fra påvirkningen av mannen, venner og kolleger hennes<ref>Norsk kunstnerleksikon. Hentet fra: <nowiki>http://nkl.snl.no/Gudrun_Kongelf</nowiki></ref>. Kongelf var en av de første kunstnere i Norge som arbeidet med et nonfigurativt formspråk. Hun baserte sin kunst på en nonfigurativ uttrykksform og ble mest konsekvent til 50-årene tendensen. Etter krigen som betydde katastrofe, forvirring, rådløshet, uorden og kaos, var det nød for et nytt liv<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur fra vikingstida til i dag'', 308-333.</ref>. Hun komponerte dynamiske malerier bygd på geometri, former og linjer i bildene hennes som skaper kontraster som står mot hverandre. Fargene som hun bruker mest, dvs. rødt, grønt, blått, hvitt og svart understreker denne kontrasten og kommuniserer dynamikken. I maleriet hennes erkjenner man myke kurver og eggformer som fletter seg i hverandre, oppløser seg og dukker fram igjen<ref>Norsk kunstnerleksikon. Hentet fra: https://nkl.snl.no/Gudrun_Kongelf</ref>.Dette nye språket malerne letter etter inneholder konkrete og sterke linjer og farger, form og lys, flate- og romskapende kjennetegn, penselstrøk og rørsle samt puslespelkomposisjoner. Konkretistene (nonfigurative kunstnere)  mente at det var selv det konkrete bildet med sine linjer og farger som var det vesentlige og ikke det som disse linjene og fargene eventuelt måtte stå for eller viser til utenfor bildet, og de lette etter strukturer og krefter i bildet<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 314-317</ref>. Det som er typisk for Kongelfs verk  generelt er den konstante forpliktelsen til å beholde sitt valg av formspråk, dvs. bruken av abstrakte og geometriske former som er en kontrast og kombinasjon av myke, ovale, tykke og kraftige linjer<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 308-333</ref>. 
  
 
== Les om Gudrun Kongelfs verk ==
 
== Les om Gudrun Kongelfs verk ==
−
 
−
=== Motiv ===
 
−
Maleriet er hovedsakelig satt sammen av geometriske figurer og buede, horisontale, vertikale og diagonale linjer. Den største figuren er en rød sirkel plassert øverst til venstre. Under sirkelen finnes en stilisert gul trekant atskilt fra sirkelen med en svart kontur. De andre figurene som utvikler seg mot høyre side av bildet er mer eller mindre definerte trekanter av røde, gule, grå, hvite og svarte farger. Tykke sorte linjer skiller figurene slik at de danner andre sirkulære motiver. Det er overlappinger av farger og nyanser.
 
−
 
−
Maleriet befinner seg ved Nasjonalmuseet i Oslo.
 
−
 
−
Kongelf valgte ''Sirkulær totem'' som tittelen til verket for å gi en bestemt mening til sin representasjon. Begrepet "sirkulær" refererer til den abstrakte/nonfigurative kunsten som prediligerer geometriske former. En sirkulær linje representerer bevegelse og noe som gjentar seg. Begrepet "totem", av indiansk opprinnelse, refererer til en emblem, vanligvis et dyr eller et ikkemenneskelig vesen som en familie eller gruppe av familier (clan) assosierer seg med og får beskyttelse fra. Kongelf brukte igjen en abstrakt symbol, et totem, for å representere realitet i sin tid. I 1954, da hun malte bildet, var andre verdenskrig ferdig, men det kan være at innflyttelsene som kunstneren opplevde for og etter krigen var fortsatt sterke.
 
−
 
−
=== Formal-analyse ===
 
−
Formane på bildet er geometriske, lineære, klare, lukket men samtidig stilisert og åpne. Bildet uttrykker enhet, flate og samtidig dybde. Effekten er optisk, ekspressiv, dynamisk, harmonisk og balansert. Linjene er både tynne og tykke, og de er klare, buede, kantene, ekspressive, dynamiske og harmoniske. Buede linjer dominerer i en mer vertikal retning, mens andre linjer beveger seg horisontalt og diagonalt. De myke kurver og eggformen fletter seg i hverandre, oppløser seg og dukker fram igjen. Samspillet mellom linjene i forhold til helhetsvirkningen er harmonisk og dynamisk. Overlappninger og nyanseringer i svart som ses i noen sted i maleriet kommuniserer i fargepsykologi bevegelse og dinamikk, og de deltar i å gi bildet en helhetsvirkningen.
 
−
 
−
=== Kontekst ===
 
−
Bildet ble malt i 1954. I den norske etterkrigstiden hører Kongelf hjemme blant det abstrakte (nonfigurative) formspråkets pionerer i Norge<ref>Store norske leksikon. Hentet fra: <nowiki>https://snl.no/Gudrun_Kongelf</nowiki></ref>. Dette nye språket malerne letter etter inneholder konkrete og sterke linjer og farger, form og lys, flate- og romskapende kjennetegn, penselstrøk og rørsle samt puslespelkomposisjoner<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur fra vikingstida til i dag'', 314-317.</ref>. Det som er typisk i Kongelfs verker i generelt er den konstante forpliktelsen til å beholde sitt valg av formspråk, dvs. bruken av abstrakte og geometriske former som er en kontrast og kombinasjon av myke, ovale, tykke og kreftige linjer<ref>Danbolt, ''Norsk kunsthistorie'', 308-333.</ref>. Hennes kunstneriske streben er på jakt etter en konstant balanse mellom uttrykk for følelser og geometrisk orden. Hun har hovedsakelig arbeidet med de samme temaene i hele sitt kunstnerisk liv i sin maleri, tegning og grafikk.
 
  
 
<gallery>
 
<gallery>
Linje 21: Linje 8:
 
</gallery>
 
</gallery>
  
−
== Litteratur ==
+
== Litteraturliste ==
−
Danbolt, Gunnar et al.. ''Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingstida til i dag''. 3. utg. Oslo: Samlaget, 2009.
 
−
 
 
 
Norsk kunstnerleksikon. Hentet fra: https://nkl.snl.no/Gudrun_Kongelf
 
Norsk kunstnerleksikon. Hentet fra: https://nkl.snl.no/Gudrun_Kongelf
  
−
Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Gudrun_Kongelf
+
=== Referanser ===
−
 
 
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Nasjonalmuseet]]
 
[[Kategori:Kunstnere]]
 
[[Kategori:Kunstnere]]
 +
<references />

Nåværende revisjon fra 26. okt. 2022 kl. 01:20

Biografi

Gudrun Sofie Kongelf (født 22.mars 1909 i Nordehov og død 23. mai 1987 i Oslo) var maler, grafikker og illustratør. Hun var elev bl.a. av Carl von Hanno, Per Krohg, Bjarne Engebrets og Chrix Dahl ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. I 1946 studerte hun også ved Statens kunstakademi i Oslo, igjen som elev av Per Krohg, mens hun under andre verdenskrig gikk hos Bjarne Engebrets ved hans private malerskole. I 1954 studerte hun dessuten ved Kunstakademiet i København[1]. I løpet av sine studier fant hun inspirasjon hos kunstnere som Kandinskij, Klee og Mirò. Kongelf var også gift med Gunnar S. Gundersen fra 1948 til 1952, og etter bruddet kunne hun utvikle seg fri fra påvirkningen av mannen, venner og kolleger hennes[2]. Kongelf var en av de første kunstnere i Norge som arbeidet med et nonfigurativt formspråk. Hun baserte sin kunst på en nonfigurativ uttrykksform og ble mest konsekvent til 50-årene tendensen. Etter krigen som betydde katastrofe, forvirring, rådløshet, uorden og kaos, var det nød for et nytt liv[3]. Hun komponerte dynamiske malerier bygd på geometri, former og linjer i bildene hennes som skaper kontraster som står mot hverandre. Fargene som hun bruker mest, dvs. rødt, grønt, blått, hvitt og svart understreker denne kontrasten og kommuniserer dynamikken. I maleriet hennes erkjenner man myke kurver og eggformer som fletter seg i hverandre, oppløser seg og dukker fram igjen[4].Dette nye språket malerne letter etter inneholder konkrete og sterke linjer og farger, form og lys, flate- og romskapende kjennetegn, penselstrøk og rørsle samt puslespelkomposisjoner. Konkretistene (nonfigurative kunstnere)  mente at det var selv det konkrete bildet med sine linjer og farger som var det vesentlige og ikke det som disse linjene og fargene eventuelt måtte stå for eller viser til utenfor bildet, og de lette etter strukturer og krefter i bildet[5]. Det som er typisk for Kongelfs verk generelt er den konstante forpliktelsen til å beholde sitt valg av formspråk, dvs. bruken av abstrakte og geometriske former som er en kontrast og kombinasjon av myke, ovale, tykke og kraftige linjer[6].

Les om Gudrun Kongelfs verk

Litteraturliste

Norsk kunstnerleksikon. Hentet fra: https://nkl.snl.no/Gudrun_Kongelf

Referanser

  1. ↑ Norsk kunstnerleksikon. Hentet fra: https://nkl.snl.no/Gudrun_Kongelf
  2. ↑ Norsk kunstnerleksikon. Hentet fra: http://nkl.snl.no/Gudrun_Kongelf
  3. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur fra vikingstida til i dag, 308-333.
  4. ↑ Norsk kunstnerleksikon. Hentet fra: https://nkl.snl.no/Gudrun_Kongelf
  5. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 314-317
  6. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 308-333
Hentet fra «https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Gudrun_Kongelf&oldid=18437»