Forskjell mellom versjoner av «Februar, 2 grader kulde»
(→Kontekstualisering) |
|||
Linje 26: | Linje 26: | ||
- Den gylne middelvei, '''Agate''' | - Den gylne middelvei, '''Agate''' | ||
+ | |||
+ | Vi kan si at Jørgen Sørensen var en naturalistisk maler med impresjonistiske innflytelser. Denne impresjonismen vokste med årene, spesielt etter hans andre reise til Paris i 1889–90: se ''Fra et gårdstun,'' 1890, hvor han anvender en tydelig impresjonistisk teknikk med sterke farger. Overgangen mellom naturalisme og impresjonisme faller naturlig for den norske kunstneren på 1880-tallet, men kan også stamme fra Sørensens forbilder. Han lærte under både Krogh og Thaulow, som representerte naturalismen og impresjonismen henholdsvis.<ref>Berg, ''Norges Malerkunst'', 448.</ref> | ||
== Litteratur == | == Litteratur == |
Revisjonen fra 19. okt. 2023 kl. 14:40
NB: Denne siden er under arbeid!
Februar, 2 grader kulde (1887) er betraktet som Jørgen Sørensens (1861—1894) hovedverk; maleriet ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet samme år det ble malt. Verket avbilder Blindernveien slik det så ut i 1887, med Nedre Blindern gård i bakgrunnen (i dag også kjent som Vestre Aker bispebolig).[1] Bildet er malt med olje på lerret, og har format 71,8 x 87,4 cm. Maleriet henger på Nasjonalmuseet i Oslo, i rom 58 med tema "nordisk lys".Motivbeskrivelse
- Vestre Aker prestegård, Sofie
- Februarskulde, snø, trær, Sofie
Formalanalyse
- Penselstrøk, Aleksander
- Komposisjon og perspektiv, det gylne snitt, Stine
- Lys og skygge, Aleksander
Innholdsanalyse
- Hest og slede, Stine
- Malervennenne på Modum, Love
Kontekstualisering
- Naturalisme, landskapsmaleriet, Love
- Impresjonisme, Paris, Frits Thaulow, Krohg, Aleksander
- Den gylne middelvei, Agate
Vi kan si at Jørgen Sørensen var en naturalistisk maler med impresjonistiske innflytelser. Denne impresjonismen vokste med årene, spesielt etter hans andre reise til Paris i 1889–90: se Fra et gårdstun, 1890, hvor han anvender en tydelig impresjonistisk teknikk med sterke farger. Overgangen mellom naturalisme og impresjonisme faller naturlig for den norske kunstneren på 1880-tallet, men kan også stamme fra Sørensens forbilder. Han lærte under både Krogh og Thaulow, som representerte naturalismen og impresjonismen henholdsvis.[2]
Litteratur
Tvedt, Knut Are (red.). Oslo Byleksikon. 5. utgave. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2010.