Forskjell mellom versjoner av «Februar, 2 grader kulde»
(→Kontekstualisering) |
(→Kontekstualisering) |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
- Den gylne middelvei, '''Agate''' | - Den gylne middelvei, '''Agate''' | ||
| − | Vi kan si at [[Jørgen Sørensen]] var en naturalistisk maler med impresjonistiske innflytelser. I ''Februar, 2 grader kulde'' er det belysningsfargene og den maleriske teknikken som peker til impresjonismen, mens de brune, hverdagslige fargene holder maleriet igjen i naturalismen. Overgangen mellom naturalisme og impresjonisme faller naturlig for den norske kunstneren på 1880-tallet, men kan også stamme fra Sørensens forbilder. Han lærte under både [[Christian Krohg|Krohg]] og [[Frits Thaulow|Thaulow]], som henholdsvis representerte naturalismen og impresjonismen.<ref>Berg, ''Norges Malerkunst'', 448.</ref> Sørensen var del av Kristianiabohemen, en gruppe kunstnere (bl.a. Edvard Munch | + | Vi kan si at [[Jørgen Sørensen]] var en naturalistisk maler med impresjonistiske innflytelser. I ''Februar, 2 grader kulde'' er det belysningsfargene og den maleriske teknikken som peker til impresjonismen, mens de brune, hverdagslige fargene holder maleriet igjen i naturalismen. Overgangen mellom naturalisme og impresjonisme faller naturlig for den norske kunstneren på 1880-tallet, men kan også stamme fra Sørensens forbilder. Han lærte under både [[Christian Krohg|Krohg]] og [[Frits Thaulow|Thaulow]], som henholdsvis representerte naturalismen og impresjonismen.<ref>Berg, ''Norges Malerkunst'', 448.</ref> Sørensen var del av Kristianiabohemen, en gruppe kunstnere (bl.a. Edvard Munch og Oda Krohg) ledet av Krohg og forfatter Hans Jæger. Utenom det politiske besto kunstnermedlemmene stort sett av naturalister, som ble inspirert av den franske impresjonismen og deres friluftsmalerier (''en plein air'' ). Sørensen plasseres i mellomgenerasjonen mellom naturalistene og impresjonistene.<ref>Berg, ''Norges Malerkunst'', 448.</ref> Hans impresjonisme vokste med årene, spesielt etter hans andre reise til Paris i 1889–90: se ''Fra et gårdstun,'' 1890, hvor han anvender en tydelig impresjonistisk teknikk med sterke farger. |
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Revisjonen fra 19. okt. 2023 kl. 19:33
NB: Denne siden er under arbeid!
Februar, 2 grader kulde (1887) er betraktet som Jørgen Sørensens (1861—1894) hovedverk; maleriet ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet samme år det ble malt. Verket avbilder Blindernveien slik det så ut i 1887, med Nedre Blindern gård i bakgrunnen (i dag også kjent som Vestre Aker bispebolig).[1] Bildet er malt med olje på lerret, og har format 71,8 x 87,4 cm. Maleriet henger på Nasjonalmuseet i Oslo, i rom 58 med tema "nordisk lys".
Motivbeskrivelse
- Vestre Aker prestegård, Sofie
- Februarskulde, snø, trær, Sofie
Formalanalyse
- Penselstrøk, Aleksander
- Komposisjon og perspektiv, det gylne snitt, Stine
- Lys og skygge, Aleksander
Innholdsanalyse
- Hest og slede, Stine
- Malervennenne på Modum, Love
Kontekstualisering
- Naturalisme, landskapsmaleriet, Love
- Impresjonisme, Paris, Frits Thaulow, Krohg, Aleksander
- Den gylne middelvei, Agate
Vi kan si at Jørgen Sørensen var en naturalistisk maler med impresjonistiske innflytelser. I Februar, 2 grader kulde er det belysningsfargene og den maleriske teknikken som peker til impresjonismen, mens de brune, hverdagslige fargene holder maleriet igjen i naturalismen. Overgangen mellom naturalisme og impresjonisme faller naturlig for den norske kunstneren på 1880-tallet, men kan også stamme fra Sørensens forbilder. Han lærte under både Krohg og Thaulow, som henholdsvis representerte naturalismen og impresjonismen.[2] Sørensen var del av Kristianiabohemen, en gruppe kunstnere (bl.a. Edvard Munch og Oda Krohg) ledet av Krohg og forfatter Hans Jæger. Utenom det politiske besto kunstnermedlemmene stort sett av naturalister, som ble inspirert av den franske impresjonismen og deres friluftsmalerier (en plein air ). Sørensen plasseres i mellomgenerasjonen mellom naturalistene og impresjonistene.[3] Hans impresjonisme vokste med årene, spesielt etter hans andre reise til Paris i 1889–90: se Fra et gårdstun, 1890, hvor han anvender en tydelig impresjonistisk teknikk med sterke farger.
Litteratur
Tvedt, Knut Are (red.). Oslo Byleksikon. 5. utgave. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2010.
